Publisert i Aftenposten 26.februar.
Av Rita Karlsen, daglig leder Human Rights Service
Antirasistisk senter bruker skattebetalernes penger på å dikte opp et fiendebilde, for deretter å angripe det. Human Rights Service og Antirasistisk senter mottar begge midler over statsbudsjettet, og det er beklagelig å benytte statlige midler slik. Antirasistisk senter har en rekke ganger svertet Human Rights Service for vår kritikk av ekstrem islam, men verre: Antirasistisk senter har ikke kompetanse til å bedrive analyse og ender opp i konspirasjoner (Aftenposten 20.02), og de lever i beste velgående (Aftenposten 22.02):
Vi har ikke ”tidvis rost at afrikanere generelt er psykisk utviklingshemmede”. Jeg har publisert en artikkel hvor det vises til forskning om gjennomsnittlig IQ i ulike land. At mange, inkludert Human Rights Service, mener at IQ-forskning ikke er gangbar vei i debatten, er noe helt annet enn det Antirasistisk senter konkluderer med.
Vi betrakter ikke ”muslimer flest som en monolittisk, ekstrem enhet”. Tvert om mener vi at islamister først og fremst ødelegger for muslimer flest. Derfor har vi påpekt at Antirasistisk senters kontakt med miljø som har islamister som forbilder, knytter også Antirasistisk senter til ekstremisme.
Det er konspiratorisk at Human Rights Service sammenligner hijab med SS-uniformer og Ku-Klux-Klan-sekker og jenter i hijab med barnekrigere. I artikkelen på rights.no forklarer jeg at hijab ikke er ”et stykke tøy” uten noe budskap. Og jeg sier at vi ikke må la jentebarn bli hijabkrigere.
Sultan angriper i Minerva (desember, 2010) Al-Kubaisis film Frihet, likhet og det muslimske brorskap for å være uten dokumentasjon, og jeg påpeker Sultans legitimering av politikk og religion (politisk islam). Og jeg stiller spørsmål ved hvorfor politiske syn skal finansieres via religiøse organisasjoner. Nå stiller jeg spørsmål ved hvorfor Antirasistisk senter skal finansieres for å renvaske ekstrem islam og skape konspirasjoner om hva andre står for.
Faksimile fra Aftenposten
I dagens Aftenposten har også Ragnar Kværness en poengtert kritikk av Antirasistisk senter og nettopp deres lefling med ekstrem islam. Under tittelen ”Antirastisk senters underlige sengekamerater” avviser Kværness at rådgiver i Antirasistisk senter, Shoaib Sultan (tidligere generalsekretær i Islamsk råd), har tatt ”klar avstand fra dødsstraff for homofile”, slik som Antirasistisk senter hevder i sitt innlegg 22.februar (lenke over). Kværness påpeker at det har ikke Sultan gjort, og viser til at Sultan kaller dødsstraffspørsmålet for ”teologi” og heller ikke vil uttale seg om Irans teologiske begrunnelser for dødsstraff (Fri Tanke, november 2007). Det er tvert om Kværness sin oppfatning at det argumenteres ”tvetydig, vekslende med å avvise uønskede spørsmål” som en strategi.
Kværness viser i denne sammenheng til at da Yusuf al Qaradawi (lederen for det europeiske Fatwarådet) hyllet Holocaust som ”Guds straff for jødene”, så nektet Sultan å gi noen kommentar til Aftenposten (17.februar 2009).
Videre retter Kværness oppmerksomheten til Antirasistisk senters påstand om ”reelt meningsmangfold” i Rabita-moskeen, en moské som ledes av Basim Ghozlan. Den samme Ghozlan avviste overfor Aftenposten (15.februar 2009) å ”gi noen kommentar til Qaradawis Hitler-hyllest, men kalte Qaradawi ’en respektert religiøs leder’”.
Avslutningsvis stiller Kværness det betimelige spørsmålet:
Antirasistisk senter skriver at verdiene deres står fast ”uansett hvem vi har kontakt med”. Hvilke verdier kan det være?