Arbeid og utdanning

SSB tar HRS-kritikk til etterretning

I HRS sin nye rapport om sysselsetting avdekkes det lavere sysselsettingsgrad enn den SSB og Regjeringen opererer med. I Aftenposten i dag tar SSB selvkritikk: ”Kritikken fra HRS er ikke helt uberettiget," sier rådgiver Bjørn Olsen.

Rapporten Sysselsetting Norge og Oslo knuser myter skapt av SSB og Regjeringen. Vi er blitt fortalt at vestlige innvandrere har høyere sysselsettingsgrad enn den norske befolkningen (1,5 prosentpoeng), definert av SSB som øvrig befolkning (som inkluderer 2.generasjon). Vi er også fortalt at ikke-vestlige har 16,5 prosent lavere sysselsetting enn øvrig befolkning. SSB har da brukt det svært vide aldersspennet 15 – 74 år. Tar man derimot utgangspunkt i den yrkesaktive perioden til folk flest, 25 – 61 år, snur bildet seg: den øvrige befolkningen har syv prosentpoeng høyere sysselsettingsgrad enn vestlige innvandrere, og 27 prosent høyere enn ikke-vestlige.

I Oslo er situasjonen blant ikke-vestlige denne: sysselsettingsgraden er 29 prosent lavere enn blant den øvrige befolkningen. Ikke-vestlige kvinner i hovedstaden har 34 prosentpoeng lavere sysselsettingsgrad enn øvrige kvinner.

Det sier seg selv at tallene vitner om det vi i Aftenposten kaller en ”udetonert bombe for velferdsstaten”, og vi påpeker at ”Regjeringen vet det”.

hege_banner_rights_special_778x150

Hvofor bruker SSB det vide aldersspennet 15 – 74 år, som skjønnmaler situasjonen? SSB peker på at dette er en mal fra OECD. Men da må SSB forklare oss følgende: i statistikkbanken til SSB kan man hente ut sysselsettingstall på årskategorier for tottalbefolkningen (altså alle), mens for innvandrerbefolkningene er ikke dette mulig. Hvorfor?

Vi måtte altså spesialbestille tall fra SSB.

SSB ved rådgiver Olsen sier videre dette: ”Vi burde nok kanskje understreket litt tydeligere de forbeholdene som må tas når vi bruker et såpass vidt aldersspenn i sysselsettingsstatistikken. Vi bør kanskje vurdere å få dette inn i de ordinære vedleggstabellene.”

HRS får også støtte fra det fremste forskningssenteret innen dette feltet, Frischsenteret ved seniorforsker Knut Røed, som var sentral i det såkalte Brochmann-utvalget. Han sier følgende: ”Skal man beskrive hvor godt integreringen går, er alderskategorier relevant, ja.”