Vi skrev oktober 2010 og HRS har levert en rapport til NRK Dagsrevyen med den selvforklarende tittelen ”Oslo segregeres raskt”. På Dagsrevyen denne oktoberkvelden for to år siden ruller figurer over skjermen som forteller at Oslo raskt blir en mer og mer delt by, der ulike innvandrere flytter til bestemte bydeler, mens nordmenn flytter ut.
Vi pekte den gang på at vi var forundret over at Statistisk sentralbyrå (SSB) ikke på eget initiativ hadde formidlet den dramatiske demografiske utviklingen i Oslo til kommunen, Regjeringen og Stortinget.
SSB kommenterte vår rapport med å gå god for beregningene, men la så til:
– De trendene som vi akkurat nå er inne i, tilsier at det nok i Groruddalen kan bli et flertall av innvandrere pluss deres norskfødte barn. Men hvorvidt det er en interessant ting, det er jeg sannelig ikke sikker på, sa SSBs demograf Lars Østby til NRK Dagsrevyen 13.oktober.
Ja, bedre kan det vel ikke bortforklares: ”De trendene vi akkurat nå er inne i”, pekte SSB på. Utviklingen som avdekkes i vår rapport forteller at dette ikke er noe ”trend”, kanskje tvert om. Med rekordhøy innvandring til Oslo år etter år og et flyttemønster som beviselig vitner om segregering, var, og er, vår oppfatning at Oslo utvikles i en retning som få ønsker seg. Verre var det likevel at SSB uttrykte at utviklingen er uinteressant, men det sier nok mer om SSB politiske tankegang enn deres forhold til tall.
SSBs grunnholdning til så å si all innvandringsstatistikk er å formidle ”norskhet på alle mulige måter”. Derfor er det ikke interessant for SSB om det ”blir et flertall av innvandrere pluss deres norskfødte barn”, de er jo bare norske på en annen måte. Samtidig er det vanskelig å formidle at ”nordmenn” flytter ut av Oslo, fordi dette er en tilnærmet ikke-eksisterende gruppe (hva er norsk?). Sistnevnte beviste SSB bare for et par dager siden, da de roste VG for, i mine øyne, sine infame artikler om befolkningsutviklingen i Norge.
Nå, to år etter at vi satte temaet på den offentlige agenda, er det blitt mer stuerent å diskutere problematikken. Utfordringen er selvsagt at innvandringen til Oslo bare har økt i perioden, i fjor var befolkningsveksten i Oslo på rekordhøye 2,3 prosent – og, for å si det med SSB språk: ”trenden fortsetter.”
Det som derimot er langt vanskeligere å få satt på den offentlige agenda, er hvilken betydning befolkningsutviklingen og befolkningssammensetningen har for kommuner med høyt innvandringspress. Ser vi på Oslo, kan vi bare registrere at gjeldsgraden presser Oslo kommune til kanten av stupet.
Men om Oslos økonomiske situasjon ikke skulle vekke noen særlig bekymring enda (det kommer nok det også, når bare konsekvensene blir tydelig nok for den enkelte av oss), så burde vi interessere oss for segregeringens konsekvenser. Ressurssterke nordmenn og innvandrere klarer seg nok, deres økonomi tilsier valgfrihet, verre er det med dem som står uten valg i uønsket situasjon.
På lørdagsrevyen var Dagsrevyen igjen på saken, etter at de også tidligere i år har hatt en artikkelserie kalt ”En by – to verdener”. Nye tall forteller at i fjor flyttet nesten 1.400 ”etniske nordmenn” (de har sikkert slitt litt med hva de kan kalle gruppen) fra Groruddalen og Søndre Nordstrand i Oslo, mens 2.900 ”personer med utenlands bakgrunn” flyttet inn.
Flyttemønsteret blant Oslos bydeler fortsetter like skjevt, jf. figur under (absolutte tall):
Dette forteller oss at nordmenn (blå) i fjor flyttet fra bydeler som Søndre Nordstrand (-508), Alna (-418), Gamle Oslo (-401), Stovner (-363), Grorud (-70), Sagene (-70) og Bjerke (-70). Noen av disse flyttet kanskje til bydeler som Østensjø (202), Nordstrand (158) osv., men hovedsakelig flyttet de ut av Oslo, da det var et flytteunderskudd på 677 for nordmenn i Oslo. Samtidig viser figuren av vestlige innvandrere (rød) først og fremst bosetter seg på Grünerløkka (867), Frogner (664), Gamle Oslo (610) og St.Hanshaugen (500), mens ikke-vestlige (grønn) bosetter seg på Alna (583), Stovner (367) og kanskje mer interessant: Frogner (372) på tredjeplass og deretter Grünerløkka (318). St.Hanshaugen var den eneste bydelen i Oslo som hadde et flytteunderskudd (-41) av ikke-vestlige innvandrere.
Og nå har også problematikken blitt et tema for doktorgradstipendiat Bengt Andersen, som forsker på hvorvidt Oslo er i ferd med å bli en segregert by.
– På vestkanten har vi stort sett bare velstående mennesker og hvite. Og Østkanten vil bli enda mer farget. Altså færre hvite mennesker og flere med innvandrerbakgrunn, sier Andersen, som mener at segregeringen i Oslo bare vil fortsette.
– Med mindre man gjør grep som gjør at man omplasserer folk med tvang, så vil dette forsterkes. Jeg kan vanskelig se ut i fra den forskningen som foreligger og ting vi har i våre egne data at det her skal snu på noen måte, sier han.
Nei, hvordan kan denne utviklingen snu? Det er ikke Oslo som bestemmer innvandringspolitikken, de er ”bare” den kommunen som sitter igjen med de største problemene – og nettopp det burde både Oslo kommune og resten av landet ta lærdom av, og Regjeringen burde viet problematikken større oppmerksomhet.
Men det er akkurat her det stopper opp. Ikke minst fordi det politiske lederskapet i Oslo er så veldig opptatt av å fortelle hvor fint alt går. Problemene skyves under teppet. Det viktige blir å fortelle at Oslo er by for alle og befolkningsveksten er ”hyggelig”. For dem som står i problemene, om det så er innvandrere eller nordmenn, oppleves nok dette annerledes:
Roya Mesgari og Mansour Alialy syns det er trist at barna deres ikke har flere etnisk norske skolekamerater her. Det kurdisk-iranske ekteparet, som begge jobber som tolker, tror det kunne gitt barna deres en bedre kulturell forståelse av Norge.
Flyttet barna til «hvitere» skole
– Der tror jeg at vi sliter litt. Jeg ser at barna lærer det litt via skolen, skolen snakker jo om det når det er juletider, påske og så videre, de har sanger og fortellinger om hva som skjer og hvorfor. Men barn lærer mer av barn forteller det til samme til andre barn. Ungene sitter og prater om hvorfor de ikke spiser pinnekjøtt og hvorfor de prater om det de prater om hjemme, sier Mesgari.
Problemer er kjente, og de vokser. Vel å merke i liten grad der det politiske lederskapet bor. Men ved flere skoler i Oslo øst er det nesten ingen norske barn igjen. Likevel får vi servert den samme gamle leksa: språk er nøkkelen. Byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røssland, sier:
– Det er kommunens jobb å sørge for at de utfordringene og problemene dette medfører, for eksempel rundt språkkunnskaper i skolen, de håndteres i barnehagen. At selv om man har et annet morsmål enn norsk likevel klarer å møte dem slik at gode norskkunnskaper kommer på plass. For gode norskkunnskaper er nøkkelen for å få dette til å fungere, sier han.
Men byrådslederen og alle andre vet at det handler om mer enn språk, selv om det er viktig nok i seg selv. Det handler ikke minst om hvem som skal finansiere at flere og flere trenger tilpasset språkopplæring. Vi vet at ikke-vestlige innvandrere, som det absolutt er flest av i Oslo, har en helt annen skatte- og trygdeprofil enn resten av befolkningen. Det blir altså færre og færre som makter å finansiere de nødvendige tiltak som må iverksettes, og Oslo låner mer og mer penger.
Men det er vel bare å si som SSB: Men hvorvidt det er en interessant ting …
PS: NRK har for øvrig utarbeidet en meget interessant statistikksamling fordelt på Oslos bydeler i et interaktivt kart. For hver av bydelene kan du gå inn å få mer informasjon, samt sammenligne med andre bydeler. Statistikkene handler om innvandring, helse, oppvekst, sosialhjelp og skole, i tillegg til statistikk for inntekt, skatt, formue og hvilke partier innbyggerne i hver bydel stemte ved de to siste kommunestyrevalgene.