Terrorisme og ekstremisme

Eskil Pedersens flerkultur

Carl I Hagen peker på et faktum: han advarte mot at innvandringen kom til å føre til økte konflikter grupper imellom allerede på 80-tallet. AUF-leder Eskil Pedersen reagerer slik: ”Jeg synes dette er hårreisende. Den føyer seg inn helt på høyden av det verste Carl I. Hagen tidligere har kommet med. Hagens syn på det flerkulturelle Norge er fullstendig utdatert.” Hva menes?

Å mene at det pågår en snikislamisering i Norge, er definitivt en utdatert påstand. Det pågår en islamisering for åpen scene, også påpekt av Per Sandberg i kronikk i VG i dag.

Spørsmålet er: I hvilken verden lever Eskil Pedersen? Ser han ikke hva som utspiller seg rett foran nesen sin? Ja, ekstremiseringen i samfunnet vårt, ER et resultat av feilslått flerkulturpolitikk.

Noe må ha gått Pedersen huse forbi. Og dette skal kunne bli en fremtid statsråd eller statsminister?

Kan Pedersen forklare oss hvorfor denne ekstremiseringen har skjedd? Er den noe annet enn et resultat av flere titalls år med politiske beslutninger, fattet på sviktende faktuelle forhold? Er ekstremiseringen et resultat av en plutselig månelanding?

Hagen sier hva de fleste opplever disse dagene mens Profetens Ummah viser sine ideologiske muskler:

Det er helt forferdelig og skremmende å være vitne til hvordan islamistiske ekstremister vokser fram i Norge, og hva slags trussel de utgjør mot vårt samfunn.

Er virkelig Pedersen uenig i dette? Jeg tør minne han om at Profetens Ummah og dets like, som Islam Net ved Høyskolen i Oslo, har en våt drøm om at en dag skal homofile som Pedersen dingle i galgen, slik vi til stadighet ser bilder av fra Iran.

Vi som har litt hukommelse, husker at Hagen ble stemplet som rasist da han fremmet følgende synspunkt tidlig på 90-tallet: innvandrere må lære seg norsk.

I dag sier Hagen dette om hans advarsler om økt konfliktnivå grunnet ikke-vestlig innvandring:

Jeg sa fra på åttitallet. Jeg advarte mot det som var på vei til å skje. Da kalte de meg brun, rasist og fascist. – Mye av ansvaret for det Norge nå opplever ligger i naiviteten til Gro Harlem Brundtland, Kaci Kullmann Five, Ann Enger, Kjell Magne Bondevik, Erik Solheim, og dagens ledere som Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre, Erna Solberg, Kristin Halvorsen og Dagfinn Høybråten, sier Hagen.

– Fra tidlig på åttitallet advarte jeg mot at ulike etniske grupperinger skulle ta med seg sine konflikter til Norge. I dag ser vi resultatet av norske politikeres unnfallenhet. Dessverre fikk jeg rett, sier Hagen til Dagbladet.

Så kan man være uenig i hvor klokt det er å peke på enkeltpolitikere. Like fullt er dette en realitet: tidligere og nåværende politikere har selvsagt et ansvar for islamiseringen, akkurat som de har et ansvar for alt det gode man kan si om Norge.

Det kan se ut som om AUF (og andre) vil trekke flerkulturkortet for å stanse nødvendig kritikk av alvorlige samfunnsforhold. Hvor klokt og konstruktivt er det? ”Alle skal med”-tankegangen? Det store Vi?

Nei, det er ikke plass til islamister i det norske fellesskapet. De har selvsagt også selv tatt et syvmilssteg ut av fellesskapet for lengst.

Hadde Pedersen reagert på samme måte hvis en ekstrem gruppe liknende Profetens Ummah, la oss kalle gruppen Hitlers frender, stod frem på den åpne scenen?

Jeg tillater meg å svare for Pedersen: Pedersen hadde uttrykt sjokk, han hadde trukket frem de sterkeste etikettene i sin fordømmelse.

Det er dette som er hårreisende: Pedersen behandler ikke ekstremister likt. Slik gjør han ikke minst vanlige muslimer en bjørnetjeneste.