Innvandring

Shoppeasylantene

HRS har tidligere skrevet om asylsøkere som har fått opphold i et land i Europa, men som likevel tar seg til andre land for på nytt å søke asyl. Formålet deres er å svindle til seg trygdeytelser fra ulike land på samme tid. Nå har Danmark oppdaget at de svindles i stor stil.

Rita Karlsen, HRS

Et stort antall asylansøkere er blitt tatt i forsøk på å jukse seg til asyl i Danmark ved å utnytte et hull i kontrollen, melder BT. Strategien er den samme som HRS tidligere har omtalt, nemlig at de forsøker å få asyl i ett eller flere andre land, til tross for at de allerede har oppholdstillatelse i et annet EU land. Lykkes de med å få opphold i flere land samtidig, vil det også utløse en rekke trygdeytelser fra de samme landene på samme tid. For Norge er det etter vår erfaring særlig Storbritannia som er et aktuelt land, mens Danmark har avslørt stor svindel fra Italia. Ifølge dansk politi finnes disse asylsvindlerne særlig blant de 592 somalierne som kom til Danmark i 2011 og 2012, hvor omlag halvparten er kommet i år.

– I år har vi afdækket en række asylsager med personer, der har opholdstilladelser i Italien, og som derfor ikke står i det europæiske fingeraftryksregister, der kun er et register over asylansøgere. Vi har set en del flere asylansøgere af somalisk herkomst i 2012, og mange af dem har enten en asylsag eller en opholdstilladelse i Italien, siger vicepolitiinspektør Claus Birkelyng fra Rigspolitiets Nationale Udlændingecenter.

Birklyng påpeker at når asylsøkere opererer med forskjellige identiteter, gjør det oppklaringen vanskeligere.

Alle asylsøkere i Europa blir registrert i en fingertrykkdatabase, EUs biometriske database for asylsøkere (Eurodac). Siden databasen ble iverksatt i januar 2003 er fingeravtrykkene til alle personer over 14 år som søker asyl i EU, Norge, Island eller Sveits, eller som forsøker å krysse yttergrensene ulovlig, blitt lagret i Eurodac. Systemet ble etablert for å lette håndhevelsen av Dublin-regelverket som regulerer hvilket medlemsland som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad. Men det er bare en hake med systemet: Hvis man får en oppholdstillatelse så ryker man ut av databasen, og dermed er det åpnet for å shoppe asyl i ulike land. Da kan politiet kun oppdage svindelen ved å avdekke at noe er galt under intervju av asylsøkeren.

Udlændingeservice mener at flere hundre asylsøkere i Danmark kan ha forsøkt å svindle til seg nytt asyl i Danmark nettopp ved å utnytte dette hullet i Eurodac:

– Udlændingestyrelsen bekræfter, at der i det seneste års tid er kommet ’ganske mange’ asylansøgere med opholdstilladelse og besøgsvisum i EU-lande som f.eks. Italien – meget vel et par hundrede på et år, skriver Udlændingeservice til BT.

Det omfattende asyljukset og manglende kontroll kommer fullstendig bakpå de nasjonale politikerne, noe som igjen bekrefter de vanntette skottene mellom landene i Europa som fortsatt eksisterer på dette feltet:

– Det er jo fuldstændig forrykt. På den måde kan man få opholdstilladelse og sociale ydelser i flere lande, uden at nogen har en chance for at opdage det, siger Det Konservatives Mike Legarth.

Mens Dansk Folkeparti straks vil have strammet kontrollen.

– Ministeren skal øjeblikkeligt sørge for, at asylansøgere ikke på den måde kan snyde systemet, siger Martin Henriksen.

Men om de nasjonale politikerne ikke ennå har oppdaget denne form for svindel, så har EU selv gjort det og de ønsker nå å utvide Eurodacs muligheter for å avsløre misbruket, noe den danske justisminister Morten Bødskov (S) kjenner til:

– I maj blev der stillet et forslag om at gøre det muligt også at bruge Eurodac til at identificere personer, som tidligere har været asylansøgere, men som nu har opholdstilladelse i et EU-land. Det er efter min mening et fornuftigt forslag, siger han i et skriftligt citat.

EU-forslaget om å beholde asylansøkernes fingeravtrykk i Eurodac-databasen i ti år er etter min mening bra, men det kommer, ja, minst ti år for sent. Grunnen er åpenbar: Det er for lite fokus på den svindel som foregår blant asylsøkere, noe som først og fremst rammer dem som kvalifiserer til asyl.