Politikk

Marerittet ble virkelighet for EU

EØS-avtalen er Norges mest omfattende internasjonale avtale og sentralt er de fire friheter, den frie bevegelsen av varer, tjenester, personer og kapital. Her er åpne landegrenser ikke bare en grunnpilar, men nærmest å anse som hellig fra unionens side. Åpne landegrenser har derimot skapt en rekke problemer i flere land, knyttet til både illegal innvandring og kriminalitet, og har utløst debatt om hvorvidt landene kan bedrive grensekontroll. EU har sagt klart nei, men på et møte i forrige uke ble EUs justisministre, inkludert vår egen Grete Faremo, enige om at Schengen-landene på selvstendig grunnlag kan innføre tidsbegrenset grensekontroll under bestemte betingelser. Nå raser EU-parlamentet.

Rita Karlsen, HRS

Beslutningen om at landene kan innføre tidsbegrenset grensekontroll under bestemte betingelser og uten først at rådføre seg med verken EU-parlamentet eller EU-kommisjonen, ble fattet av EUs justisministre 7.juni. Justis- og beredskapsminister Grete Faremo omtalte den nye avtalen som et ”godt kompromiss”. Det er ikke EU-parlamentet enige i. De er tvert om rasende, og aldri før skal et vedtak ha skapt så mye motreaksjoner. Sinnet retter seg først og fremst mot Danmark, idet det er Danmark som for tiden har formannskapet, og i særdeleshet mot den danske justisminister Morten Bødskov som leder for justisministerrådet.

Før Bødskov skulle forsvare den nye avtalen for EU-parlamentet i Strasbourg, var han helt rolig. I en skriftlig kommentar het det:

“Der er fuld enighed blandt alle EU landenes 27 regeringer om, at vi kører den her sag på den rette måde. Regeringernes beslutning bygger på en helt entydig anbefaling fra EU-juristerne, der rådgiver ministrene. Vi tager derfor et sagsanlæg helt roligt.”

Men da han i går møtte for EU-parlamentet, ble han møtt både med buing, trusler om boikott og rettssak. Angrepene kom fra alle sider. Formannen for EU-parlamentet, tyskeren Martin Schulz, sier til jp.dk at han aldri tidligere i sin lange, politiske karriere har opplevd en slik voldsom kritikk.

EUs kommissær for indre anliggender, svensken Cecilia Malmström, raslet også med sabelen. Umiddelbart etter at avtalen var forhandlet ferdig, truet hun med å gå til EU-domstolen med saken.

Problemet er at verken EU-parlamentet eller EU-kommisjonen er fornøyd med den måten som det danske EU-formannskapet har tolket traktatens regler på. De viser til at parlamentet på visse områder nå blir uten innflytelse.

I EU-traktatens art. 77 fastslås det at endringer i Schengen skal gjennomføres i samarbeid med EU-parlamentet og EU-kommisjonen. Men det rettsgrunnlaget forholdt ikke EUs justisministre seg til. De så heller til traktatens art. 70 som gir ministrene rett til å treffe beslutninger utenom parlamentet og kommisjonen. Dermed kan verken EU-parlamentet eller EU-kommisjonen blande seg inn i hvordan de enkelte land gjennomfører en eventuell grensekontroll.

EU-parlamentets største politiske gruppe, de konservative, mener at det danske formannskapet har tapt all tillit og vil ikke lengre samarbeide med de danske ministrene.

»For meg sluttet det danske formannskapet 7.juni. Det danske formannskapet er ikke lengre en troverdig samarbeidspartner. Fremover vil vi ta direkte kontakt med Det Europeiske Råd og det kommende kypriotiske formannskap,« raste de konservatives leder, Joseph Daul, ifølge jp.dk.

Flere andre politiske grupper truer med en lignende boikott, som skal drøftes i dag. Dermed er det en betydelig risiko for at den danske regjeringen i den perioden de har igjen av formannskapet ikke kan sluttforhandle de siste viktige sakene, fordi parlamentet vil blokkere dem.

EU-parlamentets formann, Schulz, er meget forbauset over at den danske regjeringen vil videreføre en politikk som ble satt i gang av Italias Silvio Berlusconi og Frankrikes Nicolas Sarkozy under den såkalte ”arabiske vår”. Men spørsmålet er vel heller om ikke det danske formannskapet er under et betydelig krysspress, der ikke minst sterke land som Italia, Frankrike og Tyskland er vant til å få det som de vil.

Samtidig er det kun Danmark som har fått kritikk av EU-kommisjonen for å gjeninnføre grensekontroll, noe de gjorde en periode i 2009 og 2011 i kampen mot økt grenseoverskridende kriminalitet, et problem som for øvrig er bekreftet av norsk politi. Den siste grensekontrollen utløste en inspeksjon fra kommisjonen side. Etterpå meddelte EUs kommissær Malmström at de hadde sendt et brev til danske myndigheter hvor de ba om en klargjøring, og advarte samtidig om flere kontrollbesøk. Malmström krevde at Danmark beviste at situasjonen var så alvorlig at den rettferdiggjorde skjerpede grensekontroller, som altså ifølge EU-kommisjonen bryter med reglene om fri flyt av varer og fri bevegelsesrett for personer sikret av EUs indre marked.

Men da tusener av tunisiere kom til Italia, og derfra videre inn i EU, lukket også Frankrike grensen til Italia en periode og innførte streng passkontroll. Antakelig er også kommisjonen klar over at mange andre land, for eksempel Sverige, Nederland, Frankrike og Tyskland, har skjerpede grensekontroller. Sistnevnte skal visstnok ha bemannet hele grensen til Polen. Men landene bare tier om det.

Så det ser ut at jeg fikk rett i min påstand fra i fjor: EU-kommisjonens ønske om å få vetorett på området [grensekontroller] forblir ikke bare en drøm, men kan også være det som utløser et mareritt for EU; nemlig at avtalene må endres til fordel for medlemslandene.

Nå er det gjort, og bråket er i gang. EU-kommisjonen og EU-parlamentet synes å bry seg mer om sin egen makt og etableringen av en ”EU-identitet”, enn hva medlemslandene mener er det beste for egen nasjon.