Rita Karlsen, HRS
I notatet ”Oslo segregeres raskt” (2010) påviste HRS ikke bare den dramatisk demografiske endringen i Oslo de siste årene, men også den rekordraske befolkningsveksten i hovedstaden som i all hovedsak er innvandringsdrevet. Og veksten bare fortsetter, noe som nye tall fra SSB bekrefter. Bare i 1.kvartal i år utgjør befolkningsveksten i Norge et nytt Nesodden, og Oslo står for om lag en fjerdedel av veksten. 80 prosent av veksten tilskrives nettoinnvandring.
At befolkningsveksten er innvandringsdrevet har betydning på ulike plan, blant annet fordi innvandrerbefolkningen er langt yngre enn den øvrige befolkningen, noe som igjen betyr et enormt behov for eksempel til flere boliger og nye skoleplasser.
En kommune i sterk vekst, slik som Oslo er, får således store investeringskostnader, hvilket igjen betyr økt gjeld, noe HRS tok opp i notatet ”Oslo kommune gjeldstynges” (2011). Her påviste vi at Oslo kommune har gått fra å være en økonomisk foregangskommune til å bli en av Norges fattigste kommuner. Det får betydning på mange plan, men for de som styrer i Oslo er det en fattig trøst. Det må investeres, lånes mer penger og så kan man bare håpe på at investeringene vil betale seg tilbake i form av skatter (og avgifter). Akkurat det er HRS tvilende til, men det lar jeg ligge her.
I notatet om Oslos gjeldsvekst åpnet vi med et sitat fra ordfører Stang:
Osloborger nr. 600.000 ble født åtte minutter over seks søndag 16.01.11. Befolkningsøkningen er en blanding av innflytting og flere fødsler, meldte NRK.
I sin blomsteroverrekkelse til foreldrene sa Oslos ordfører Fabian Stang: ”Det er en utfordring, men det skal vi klare. Så det er bare å sette i gang å lage barn. (…) Vi må bygge et nytt klasserom hver uke i ti år, så det er nok å gjøre. Så nå går jeg tilbake til kontoret.” (NRK østlandssendingen 18.01.11).
At ordfører Stang godt visste at den rekordhøye befolkningsøkningen ikke hadde så mye med fødsler å gjøre, men at den er innvandringsrelatert, er et poeng jeg skal overse her, men heller minne om at å bygge et nytt klasserom i uka – i ti år fremover – ikke er noen liten ambisjon. Dog holdt den ikke, som HRS allerede i 2011 antydet. Når vi nå skriver 2012, altså ett år etterpå, har Oslo likevel innsett at tross skyhøye ambisjoner var de likevel for lave (min utheving):
- Før har vi sagt at vi må bygge ett klasserom i uken de neste ti årene. Nå må vi bygge litt mer enn et klasserom i uken, sier byrådsleder Stian Berger Røsland (H) til Aftenposten.no.
Det er lagt et intrikat puslespill for hvordan osloskolene skal komme gjennom utbyggingen. Røsland tror likevel kommunen vil greie å ta unna den økte veksten.
- Vi må klare det. Alle elever skal få plass. Vi har ganske gode planer, og må nå mate inn de nye tallene, sier han.
Byggeprosjekter
Mens Utdanningsetaten regner og beregner for fremtidige byggeprosjekter, står skoleprosjektene allerede i kø: 10 nye grunnskoler, 5 nye videregående skoler, en ny 8-13 skole, 27 grunnskoler utvides, seks videregående skoler utvides, syv videregående skoler omgjøres til grunnskoler, fire barne- og ungdomsskoler blir barneskoler og tre voksenopplæringstilbud får nye lokaler.
Audun Lågøyr, direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i Byggenæringens landsforening, påpeker at Oslo kommune har vært flinke til å holde tett kontakt med bransjen de siste årene, men likevel er det usikkerhet hvordan det vil gå fremover. De nye prognosene for befolkningsutviklingen i Oslo tilsier mange nye byggeprosjekter. Han tror derfor at kontakten må være enda tettere fremover for å unngå overskridelser og dårlig kvalitet på nybyggene, sier han.
Men det er ikke bare overskridelser og kvalitet som burde bekymre, for befolkningsveksten går så raskt at det kan bli et kappløp med tiden. Koordinatoren for foreldrearbeidsutvalgene (FAU) i bydel Nordre Aker, Sven Erik Berget, mener kommunen dimensjonerer for lavt.
- Vi er glade for de nye skolene som bygges. Men vi mener kommunen feilberegner, og at det allerede fra neste år vil være for dårlig kapasitet til å ta imot nye førsteklassinger i bydelen. Konsekvensen kan bli mange midlertidige skoler i brakker, sier Berget.
Ifølge Utdanningsetaten vil rundt halvparten av elevene i osloskolen bli berørt av byggeprosjektene. Avdelingsdirektør Øvland vedgår til Aftenposten.no at det vil bli mange utfordringer fremover, både knyttet til byggtekniske forhold og gjennom innvendinger fra naboer, foreldre og ansatte. Flere steder i byen har foreldrene allerede protestert høylytt.
Lengre og lengre barnetog
Ifølge Aftenposten.no tok barnetoget i Oslo i 2010 tre timer, og 30 000 elever deltok. Men ifølge informasjon fra Aktiv i Oslo om årets barnetog var det forventet at 60.000 barn ville gå i toget. Jeg har ingen oversikt over hvor lang tid det tok, men jeg er rimelig sikker på at det vil bare ta lengre og lengre tid i årene fremover. Oslo kommunes utdanningsetat har beregnet at i 2020 vil det, med like stor prosentvis oppslutning, ta fire timer, og at 7 500 flere elever vil delta. Den prognosen kan også raskt slå sprekker.
Lederen i årets 17.maikomité i Oslo, Mazyar Keshvari (Frp), ser foreløpig med stor ro på utviklingen.
- Det er klart at det går en grense et sted. Av hensyn til barna kan ikke toget vare en hel dag. Men dette er langt frem i tid, og vi har god tid til å finne løsninger, sier han til Aftenposten.no.