Ytringsfrihet

Dommen tilsier forbud av islamkritikk?

Nylig ble mulla Krekar dømt til fem års fengsel for drapstrusler mot en rekke personer. Men kurderne som ble utsatt for drapstrusler får ikke oppreisningserstatning fordi retten mener det er ”helt uakseptabelt” å brenne to vers fra koranen. Flere tar til ordet for at dommen på dette punktet er moraliserende og i praksis betyr at retten har satt en stopper for islamkritikk i Norge.

Rita Karlsen, HRS

Da mulla Krekar nylig ble dømt til fem års fengsel for å ha kommet med terrortrusler og drapstrusler mot en rekke personer, Høyre-leder Erna Solberg og tre navngitte kurdere, påpekte tingrettsdommer Per Fleisje at Krekar har en autoritet som tilsier at noen kan finne på å følge hans oppfordringer:

– Krekar er utvilsomt en religiøs leder, en profilert motstandsmann, en religiøst og juridisk lærd, samtidig som han har vært en ledende politiker i det kurdiske miljøet i Irak. Det gir ham autoritet, sa Fleisje ifølge NRK.no.

Men nå mener forsvarsadvokaten til en av kurderne, Randi Hagen Spydevold, at det ikke bare er Krekar som tillegges ”autoritet”, men også at deler av dommen tilsier at retten setter en stopper for islamkritikk i Norge.

Fatwatruslene som Krekar har rettet mot de tre kurderne var knyttet til at de samme brant noen koranvers. Og ifølge Krekars datter, i en kronikk i VG, må koranen forsvares. Retten dømmer således Krekar for truslene som er fremsatt mot kurderne, men mener at vanlig praksis med oppreisningserstatning for å ha levd under drapstrusler i flere år ikke er gjeldende. Begrunnelsen er at koranbrenning er ”totalt uakseptabel handling” og ”krenkende for muslimer”.

Men kan virkelig en norsk domstol bare fastslå at de faktiske forhold er slik?

Advokat Spydevold uttrykker overraskelse over rettens begrunnelser. Hun sier til NRK.no at retten opptrer sterkt moraliserende:

– Eg vart mildt sagt ganske overraska. Det var ein grundig dom elles, og så fell det ned på moral i dette spørsmålet. Det er ein skremmande haldning av retten.

Hun mener den utførte koranbrenningen er legitim islamkritikk og forklarer konteksten for brenningen:

Spydevold fortel at det eine koranverset som vart brent seier at ei kvinne er verdt halvparten av ein mann. Det andre verset seier at du skal drepe dine fiendar.

– Då Saddam Hussein gjennomførte sennepsangrepet på kurdarane, gjekk det andre verset på fjernsynet heile døgnet. Saddam sa heile tida at dette verset underbygga at angrepet var riktig, seier Spydevold.

Spydevold understreker at kurderne har mistet slekt og venner på grunn av dette koranverset, og påpeker følgende:

– Dersom ein ikkje kan få ta eit oppgjer med provoserande haldningar i islam, så blir det eit merkeleg samfunn. Med denne dommen har ein sett ein stoppar for islamkritikk i Noreg, seier ho.

Kurderne skal ha erkjent at koranbrenningen sikkert var provoserende for mange, og skal ha bedt om unnskyldning for det. Men de viser til at meningen bak handlingen var å starte en debatt om islam i det kurdiske samfunnet. Hagen Spydeberg mener det er smålig av en norsk domstol å meine noe om dette.

Jurist og filosof Morten Kinander skrev for kort siden skrev et innlegg i Aftenposten der han hevdet at Oslo tingrett har felt en moralsk dom over kurderne. Han påpekte blant annet:

Det er verdt å merke seg den korte begrunnelsen, for den er uvanlig sterk kost til norsk rett å være: Kurderne utførte en, etter rettens mening, «totalt uakseptabel handling» ved å brenne noen sider av Koranen. Selv om de måtte gå under jorden og mistet jobben, kunne de altså skylde seg selv.

En moralsk dom

I norsk rett praktiseres det vanligvis et sunt prinsipp som går under navnet «skadelidtes medvirkning». I henhold til dette prinsippet kan du som skadelidt få helt eller delvis redusert din erstatning, dersom du selv er skyld i at skaden oppsto. Og det er her problemet ligger. Vanligvis gjøres det en forsvarlighetsvurdering av din adferd. Men i dette tilfellet feller retten en moralsk dom, for den begrunner ikke hvorfor det er så uforsvarlig eller uakseptabelt å brenne Koranen, utover å vise til at de to kurderne må ha visst at dette ville fornærme mange muslimer.

Det er imidlertid en forskjell på at noe er uakseptabelt, og at det er risikofylt. Kaller man noe «uakseptabelt», feller man en moralsk dom som tar stilling til innholdet av handlingen. Dette er vi ikke vant til å se i norsk rett.

Kinander understreker sin holdning overfor NRK, ved å henvise til at begrepet ”uakseptabelt” ikke har noen relevans i en sak om erstatning.

– Retten har ikkje noko heimel for å moralisere overfor koranbrenninga. Det er forskjell på at noko er uakseptabelt og uforsvarleg. Å kalle noko uakseptabelt har ingen relevans i ein erstatningsmessig samanheng, seier Kinander.

Kinander tror at en av årsakene til dommen kan være frykt for å skape reaksjoner i det islamske miljøet (la meg for egen regning legge til at jeg antar han har sagt i deler av de muslimske miljøene).

–Det kan virke som ein har sett dette i saman heng med Mohammad-karikaturane og tenkt med redsel på kva konsekvensane vil vere dersom ein seier det er greitt å få erstatning etter å ha brent koranen.

– Er du samd med Spydevold om at dette er eit tilbakesteg for islamkritikk i Noreg?

– Ja, dersom dette blir gjeldande i norsk rett så er det det. Ein må vere klar over at ein fråsiger seg eit erstatningsrettsleg vern for kritikk av islam. Eg kan umogleg tenkje meg at tilsvarande hard kritikk av noko anna enn islam ville føre til ein slik reaksjon.

Randi Hagen Spydevold leverte i går inn en anke på vegne av klienten sin, og vil ifølge NRK jobbe med en grundigere bevisførsel når saken skal opp på nytt, sammen med hele Krekar-dommen.