Rita Karlsen, HRS
Jeg trodde knapt mine egne øyne da jeg ble gjort oppmerksom på kronikken i Dagbladet, med den motbydelige tittelen ”Søppelmennesker”. Student og (tidligere) Klassekampenjournalist, dog likevel mest kjent som kjæresten til ”Maria Amelie”, Eivind Trædal, demonstrerer med dette at fredstiden, i den grad noe slikt har eksistert, er over.
Trædal nevner ikke 22/7 i sin kronikk, men han forteller om en hendelse han (og kjæresten) har vært vitne til i Oslo. Her får vi vite at en ”blond og muskuløs mann i 30-årene oppførte seg aggressivt. Han sto og ropte til fire tenåringsjenter i skaut. ’Jævla søppelmennesker’, skreik han.” Og hvis noen skulle forledes til å tro noe annet: ”Han var ikke synlig beruset”. Jentene flyktet til Trædal og kjæresten sin side av gaten, mens ”en modigere og høyere mann enn meg løp bort til rasisten, ba han roe seg ned og la jentene være i fred.”
Hendelsen er ufyselig. Den er akkurat like ufyselig som når blonde jenter forteller at de blir ropt ”hore” etter av unge menn med innvandrerbakgrunn. Men i Trædals forestillingsverden er ikke en slik sammenligning verdt å nevne. Trædal skal befeste sin forestilling: Hvite rasister som sprer møkka si.
Men i sin moralisering ser ikke Trædal at det eneste han bidrar til er å gi ”hatet” ny næring og dertil spre det så godt som råd er. For ikke bare velger Dagbladet å publisere, men de slår kronikken opp over to sider, rikt illustrert med det som utvilsomt skal være ”søppelmennesker”.
Trædals omtale av disse, ved navn Christian Tybring-Gjedde, Hege Storhaug, Ole-Jørgen Anfindsen, Per-Willy Amundsen og Bruce Bawer (Dagbladet fant tydeligvis ikke et stygt nok bilde av de to sistnevnte), er mer eller mindre som om de er ikke-mennesker. De er ikke verdt en dritt, for å følge Trædals språkdrakt, og dermed er tydeligvis det meste lov. Det tas heller ikke hensyn til at de samme har barn, kjærester eller annen familie som skal leve med at deres nærmeste får slike karakteristikker smurt utover i offentligheten. For av søppel er de kommet og av søppel skal de bli?
Hadde nå denne søppelkronikken blitt avvist av den gemene hop, hadde jeg følt mer optimisme. Men nei da, på twitter fløy anbefalingene. Det er skremmende. Ønskes virkelig denne hatretorikken velkommen?
Det er vel liten tvil om at alle de overnevnte har uttrykt meninger som kan legge grunnlag for mange debatter, men – og det er et viktig men – har noen av dem kommet med utsagn som direkte rammer navngitte personer? I så fall tar jeg gjerne imot eksempler.
Trædals benytter et etter hvert velkjent triks: Å være kritisk til deler av innvandringspolitikken er ensbetydende med å være innvandrermotstander. Jeg kjenner alle de Trædal navngir i sin kronikk, og kan slå fastfølgende: Ingen av dem er i nærheten av å være innvandrermotstandere.
Den jeg kjenner minst, Ole Jørgen Anfindsen, har riktignok skrevet om raseteorier, hvilket også hos meg vekker ekle assosiasjoner (og ikke har jeg lest det heller), men jeg har fortsatt til gode å tro at Anfindsen vil IQ-teste innvandrere. Såpass godt kjenner jeg han. Jeg har mer tro på at heller ikke Trædal har lest Anfindsen, og på toppen av det hele: aldri snakket med han, men likevel har Trædal ingen skrupler med klistre innvandringsmotstander-merkelappen på han.
Og den som virkelig får gjennomgå i disse tider, om enn det begynner å bli så repetert at selv Trædal benytter lite tid på det, er Christian Tybring-Gjedde, eller ”gjedda” som han visstnok helt legitimt heter i diverse sosial medier. Selvsagt har (også) Tybring-Gjedde ordlagt seg klønete, som han da selv har beklaget, men å være opptatt av et best mulig Norge må da være lovlig for en stortingspolitiker. Så er neppe Trædal og Tybring-Gjedde enige om verken innvandringspolitikken eller integreringspolitikken, ei heller verdigrunnlaget for et fremtidig Norge, eller hvorvidt det skal være legitimt å kritisere deler av islam, men hva er det som gjør noen av dem til ”søppel” av den grunn? Jeg har lært Tybring-Gjedde å kjenne som en engasjert, moralsk og elskverdig mann. Og på toppen av det hele: som en sensitiv mann. Nettopp sistnevnte kan nok for mange oppfattes å stå kontrast til hvordan han kan fremstille seg selv, og i grell kontrast til hvordan han blir fremstilt av sine meningsmotstandere (inkludert journalister). Uansett har jeg til gode å høre Tybring-Gjedde si ett ondt ord om noen som helst innvandrere, heller tvert om. Og akkurat det vil jeg anta at de fleste som kjenner Tybring-Gjedde kan skrive under på, også hans pakistanske ekskjæreste.
Men hva hjelper det om jeg mener dette eller hint? Jeg tilhører vel ”søplet” selv, all den tid jeg ikke applauderer Trædals og hans like.
Dynamikken er at noen skal svines så til i det offentlige at ingen tør ta tak i svineriet i redsel for å bli dratt ned i dritten selv.
Trædals kronikk tjener kun som forsøpling av samfunnsdebatten. Jeg utfordrer derfor media, og her formoder jeg at Dagbladet stiller seg først i køen, til å gå nærmere inn på Trædals ”kritikk” av de navngitte. La hver enkelt av dem selv få nærmere forklare hvor de står og hva de står for.
(PS Dagbladet: da holder det ikke om dere avspiser den enkelte med et lite tilsvar for å ivareta den såkalte tilsvarsretten. Når dere har godkjent publiseringen av slike hatefulle personytringer, bør dere også la leserne få mulighet til å bli mer kjent med disse personene. Det fortjener de, selv om Trædal ikke syntes var nødvendig før han kasserte dem).
(PS 2: Hege Storhaug sitt tilsvar er publisert i dagens Dagbladet.)