Rita Karlsen, HRS
I tiden etter 22/7 har jeg daglig kjent på sorgen etter tragedien som rammet Norge, og jeg har følt dyp respekt for de mange som ofret livet, ble skadet og deres familier og venner. Sindige ord sagt etter tragedien har brent seg fast: om hat og kjærlighet, om demokrati og åpenhet, om varsomhet og aktelse. Ikke minst har jeg vært stolt av at vi har ledende politikere i dette landet som, på tvers av politiske skillelinjer, tok nasjonen samlet inn i sorgen og lovet ikke å utnytte tragedien til egen politisk vinning.
Men tross gode ord og intensjoner erfarer vi at det motsatte skjer.
Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) forteller oss i kronikk i gårsdagens VG, under tittelen ”Frykten for muslimer”, hva vi tror. Deretter forklarer han at det vi tilsynelatende tror, er feil. La meg gjenta hva han mener vi tror:
«Snart blir muslimer i flertall i Norge.»
«Innvandrerne vil være i flertall om kort tid.»
«Innvandringen til Norge bør stoppes.»
«Innvandrere deler ikke det norske samfunnets verdier.»
«Innvandrere vil ikke la seg integrere i samfunnet. De vil helst holde seg for seg selv.»
«Innvandrere deler ikke de norske verdiene.»
Tror vi dette? Tror du dette?
Lysbakkens utlegning av hva vi tror, og da antar jeg at han med en slik generalisering mener å hevde at dette er den rådende holdningen i det norske samfunnet, er knapt nok tjent som annet enn å befeste myter, men la oss nå likevel ofre tid på hans påstander.
Påstanden om at «Snart blir muslimer i flertall i Norge» fremsettes av marginale grupper/personer som jeg ikke engang vil nevne for ikke å spre deres propaganda. Påstanden er for øvrig riv ruskende gal, og mangler dertil faktuelt belegg. SSB har ikke lov å registrere personer etter etnisk eller religiøs tilhørighet, derfor kan vi bare anta noe om religiøs tilhørighet etter medlemskap i ulike trossamfunn. De fleste av oss har nok også fått med oss at slike medlemslister kan være av høyst varierende kvalitet. Nei, en slik påstand er vel heller fantasier relatert til Eurabia-teorier, som knapt mange syntes å bry seg nevneverdig med før 22/7, men som svært mange er blitt eksperter på etter 22/7.
Dette er derimot ikke i motstrid til at mange synes at det er påfallende stor plass som vies islam i det offentlige rom, hvilket bør være helt legitimt å diskutere.
Så til at «Innvandrerne vil være i flertall om kort tid». Hva som menes med ”kort tid” er vel relativt, og spørsmålet vil uansett være om et ”innvandrerflertall” vil ha noen betydning for det norske samfunnet. Utsagnet er riktig hvis andelen innvandrere fortsetter på dagens nivå, noe vi har dokumentert i notatet ”Hvem er Norges innbyggere i fremtiden?” (HRS-N12008). I dette notatet kritiserer vi SSB for å ha et urealistisk lavt alternativ knyttet til sitt høyalternativ for fremtidig innvandring, hvilket SSB for øvrig selv innrømmet under sin publisering av årets befolkningsfremskriving. Vår hovedintensjon har vært å synliggjøre at Norges befolkning endrer seg raskere enn hva SSB har trodd, og at dette vil få politiske konsekvenser, for eksempel knyttet til barnehage- og skoleplanlegging, infrastruktur og lignende. Derfor bør politikerne være interessert i slike tall, og de bør også være interessert i type innvandring. For som Lysbakken riktig sier: Det er stor forskjell på innvandrere.
Påstanden om at «Innvandringen til Norge bør stoppes» er i samme kategori som førstnevnte påstand, for hvem mener at innvandringen til Norge bør stoppes? Det er de samme marginale stemmene. Så vidt meg bekjent er det ingen politiske partier på Stortinget som tar til ordet for å stoppe innvandringen, men derimot er det høylytte diskusjoner både om type og andel innvandring.
De øvrige tre påstandene fra Lysbakken, «Innvandrere deler ikke det norske samfunnets verdier», «Innvandrere vil ikke la seg integrere i samfunnet. De vil helst holde seg for seg selv» og «Innvandrere deler ikke de norske verdiene», går over samme lest; nemlig henvisningen til at ”alle innvandrere” tilsynelatende deler noen verdier som er uforenlige med grunnleggende verdier i det norske samfunnet.
Jeg håper ikke at Norge har en inkluderingsminister som tror at dette er majoritetsholdninger i det norske samfunnet. Tvert om gjør Lysbakkens seg til talsperson for marginale stemmer, og dytter dertil ufordelaktige holdninger på flertallet av borgeren i det norske samfunnet. Når han så har gjort oss alle til ”tullinger”, kommer han med den moralske pekefingeren og forteller oss hva som er de faktiske forhold.
Avslutningsvis maner Lysbakken til å gripe fatt i fakta, der han fastslår at ”mye går riktig vei når det gjelder integrering i Norge” samtidig som han medgir at vi har ”utfordringer som følger med innvandringen”. Som minister på feltet burde han benytte tiden til å gjøre noe med disse utfordringene, heller enn å være med på og ytterlig befeste myter. For jeg tviler på at så mange vil ha en overformynderiminister som forteller hva folket tror heller enn å lytte til de erfaringer som folket gjør. Statsråd Lysbakken bør også være den fremste representanten for fakta og sannhetssøken på feltet, og ikke la politisk strategier påvirke hans styringsansvar. For eksempel fastslo Lysbakken i debatt med Per- Willy Amundsen (FrP) på P2 i går at ingen har hevdet at all innvandring til Norge er lønnsom. Men for den som lyttet til Politisk Kvarter (P2) den 10.mai 2011 hørte vi en statsråd Lysbakken som svarte et klart ja på spørsmålet om innvandringen til Norge er bærekraftig, og som siden gikk i klinsj med investor Ullstein-Moe som trodde han kunne snakke økonomiens språk på et så betent område som innvandring. Nå kan Lysbakken selvsagt sno seg unna ved å påpeke at han aldri har sagt all innvandring er bærekraftig, men det er i så fall nyanser som han ikke fant verdt å nyansere da spørsmålet ble reist.
Men ja, Lysbakken, vi ønsker vi alle en ny debatt – som går konkret til verks for å imøtegå mytene. Men da bør vi kanskje først og fremst komme bort fra de spesielle spillereglene som gjelder for dette feltet?