Arbeid og utdanning

Bare en gal mann?

I går fremkom det på Dagsrevyen at en ekstremist, som blant annet støtter halshugging, er en av søkerne for å starte muslimsk privatskole i Norge. Avsløringen fører etter all sannsynlighet til at denne mannens søknad også vil bli vurdert opp mot det som er avdekket. Utfordringen er derimot at det er HRS som har vurdert søkerens bakgrunn, og ikke Utdanningsdirektoratet som skal behandle vedkommendes søknad. Spørsmålet er likevel om dette bare er ”én gal mann” eller om det finnes noen likhetstrekk i forhold til andre muslimske privatskoleaktører? Men media forblir nok taus.

Rita Karlsen, HRS

Avsløringen i gårsdagens Dagsrevyen om at en islamist har søkt om å få starte privatskole i Norge for muslimske barn fra 1. til 10.klasse, fikk nok flere til å sette kaffen i halsen. Jeg antar at reaksjonene i hovedsak var todelt; de som mener at dette bevitner Norges naivitet versus de som oppfatter dette som en ”gal manns” ønsker.

Saken er prinsipiell viktig fordi den ikke bare avdekker at Syed Farasat Ali Bukhari kjemper for verdier som er totalt uakseptable i Norge og også verdier som er i motstrid til norsk lov, men fordi den avdekker at godkjenningsrutinene for privatskoler i Norge er mangelfull. Hvem som helst kan søke om å bli skoleeier, og ved godkjenning utløses retten til statstilskudd. Men Utdanningsdirektoratet, som er de som avgjør slike søknader, vet ingenting om søker. Det kreves det ikke i søknaden. De vet heller ikke hvem søker vil ha i sitt skolestyre, hvem som skal undervise eller noe om skolens fasiliteter, ei heller skolebygning. Alt dette avgjøres etter at søknaden eventuelt er godkjent. Med andre ord sitter Utdanningsdirektoratet og avgjør om noen skal få bli skoleeier i Norge ut fra intensjoner vedkommende legger for dagen i søknaden. (HRS har skrevet om dette tidligere).

Som påpekt i Dagsrevyen står det ingenting om halshugging i søknaden. Derimot står det i denne, som i andre søknader jeg har sett, at norske læreplaner skal følges, og derav skal det undervises i menneskerettigheter, religionsfrihet, ytringsfrihet, likestilling og alt det andre som Norge gjerne vil viderebringe til vår fremtid, nemlig til våre barn. Men det kommer vel ikke akkurat bakpå verken Utdanningsdirektoratet eller regjeringen at teori og praksis ikke er det samme?

Uansett er det viktigste spørsmålet om dette er ”gal mann” som er avdekket, eller om det kan finnes noen fellestrekk for søkere som ønsker å opprette muslimsk privatskole.

Per i dag i Norge er én muslimsk privatskole godkjent, den såkalte ”Fredsskolen”, men den er enda ikke startet opp. Jeg besitter alle dokumenter fra Utdanningsdirektoratet i denne saken, og registrerer at den ikke uproblematisk fikk sin godkjenning.

La oss derfor dvele litt ved denne søknaden. Alt vi vet om søkeren er at han heter Tareg Moazzem og tilhører rengjøringsbransjen. Hvilke verdier denne mannen står for har ikke Utdanningsdirektoratet undersøkt, i alle fall er det ingenting i dokumentene som tilsier det. Derimot fremkommer hva som er skolens formål. Her heter det:

”Drive skole for å tilby et alternativ til muslimske foreldre i Norge som ut av sin pliktfølelse overfor sine barn i forhold til islamske oppdragelse sender barna til madrassaer i andre land der barna kan risikere å få opplæring i radikal eller ekstrem tolkning av Koranen.”

”Utdannelsen er basert på kilden i Islam som er Koranen og autentisk lære av Mohammed som støtter og utdyper den. På den måten tar skolen sikte på å unngå imamenes egne tolkninger og etter beste evne og gardere seg mot ekstreme retninger.

Fredsskolen skal også inneha komparativt religionsperspektiv og vil særlig undervise i likeheter mellom ulike religioner.

Skolen vil spesifikt lære om menneskerettigheter i Islam.”

Det angitte formålet mener HRS ikke er uproblematisk, og burde etter vår mening utløse en ytterligere vurdering av denne mannens seriøsitet. For formålet med skolen inneholder etter vår vurdering en innebygd trussel idet han påpeker at muslimer i Norge sender barna på madrassaer i utlandet ut fra pliktfølelse overfor sine barn i forhold til islamske oppdragelse” – og der kan ”barna risikere å få opplæring i radikal eller ekstrem tolkning av Koranen.” For å demme opp om slik ekstrem opplæring vil Moazzem, som altså ingen vet noe om, tilby et alternativ i Norge.

Det er ingenting som tilsier (ut fra søknaden) at ikke Moazzem og hans skole vil representere verdier og holdninger som er uakseptable, eller kanskje endog ulovlige, i Norge. Det første kravet til Moazzem burde vært at han utdypet hva som ligger i ”islamske oppdragelse”. Vi vet jo noe om hva som kjennetegner en muslimsk oppdragelse, og jeg er ikke sikker på at det nødvendigvis vil korrespondere med norske lærerplaner – eller norsk lov.

HRS oppfordrer således media (igjen) til å gjøre sin del av jobben i denne saken. Fredsskolen er allerede godkjent, og bør således kunne underlegges en grundig sjekk, ikke minst hva gjelder søkerens seriøsitet. Her vil jeg anta at både Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet (sistnevnte er klageinstans) vil kunne bidra med sine analyser og vurderinger.

Imens kan vi jo fortsette å lytte til de politiske intensjoner – og med en viss rett: deres naivitet:

Dagsrevyen hadde invitert KrFs nye leder, Knut Arild Hareide, til å kommentere avsløringen om verdiene som Syed Farasat Ali Bukharis forfekter. Hareide var helt klar på at KrF støtter privatskoler på religiøst grunnlag, også muslimske. Hareide synes således å helle til at avsløringen handler om”en gal mann”. Han understreket også at Norge ikke har en eneste fungerende muslimsk skole etter at Urtehagen muslimske privatskole ble lagt ned – på grunn av økonomisk rot. Nå var det nå ikke bare økonomisk rot som førte til Urtehagens fall, men vel så viktig:

Hareide er sikkert kjent med at det er den ikke ukjente konvertitten Trond Ali Linstad som er styreleder i stiftelsen Urtehagen. Men kanskje Hareide har glemt at også Linstads ”seriøsitet” bør underlegges en sjekk? Her kan vi jo enkelt gripe fatt i Linstads eget muslimske manifest, publisert i Aftenposten 25.10.2010. Lindstad skriver blant annet:

”Gud er den høyeste autoritet. Han er faktisk den eneste autoritet. Ingen muslim bøyer seg for andre enn Ham.”

”Muslimer skal ikke ta til seg tanker og normer, fra stat eller andre, som ikke er forenlig med islam.”

”Muslimer kan komme i opposisjon til staten. Det er ikke urimelig. Staten med sin sekulære ideologi, øver press på muslimene. Den vil at muslimene skal la seg farge av den. Den slår fast egen overhøyhet, i verdier og tanker. Og forventer føyelighet av muslimene.” (vår utheving)

”Ta vare på den islamske identiteten. Og heis islamske flagg! Reis islamske institusjoner. Bygg islamske skoler, styrk islamske barnehager og start islamske ungdomsklubber. ”

”Det finnes negative trender. Enkelte muslimer vil være ”viktige personer” og samarbeide med dem som har makt. De skal bli stående alene, ved kompromissene de må inngå. Andre går til politiske partier, til venstre eller høyre, men spiller også på myndighetenes lag.” (vår utheving)

”Noen velger en innadrettet holdning i forhold til samfunnet rundt. De henfaller til sekterisme og dogmatisme. De ”bruker ikke sin fornuft”. Mens andre mener at islam kan fremmes med spektakulære aksjoner og ukritisk bruk av våpen. Men de sier lite om hvordan. De vil ramme den politiske imperialismen, det vil si USA og deres allierte. Og det er ikke nødvendigvis galt. Men aksjonene rammer ukritisk, både militære og sivile, og ofte tilsynelatende uten mening. De bygger heller ikke kloke allianser. Andre igjen avfinner seg med den vestlige kulturen og blir en del av den. Væremåten deres er sekulær, men med islett av islam. De må bevisstgjøres for et valg. ”

”Muslimer tror ikke på det liberale demokratiet, styreformen her hos oss. Den har sekularisme som grunnmur. Den skaper sin egen elite, som påvirker opinionen, politisk og verdimessig, i sekulær retning. Den fremmer ikke en bærende moral. Men den krever hegemoni og dominans i politiske og verdimessige spørsmål. Det utfordrer ikke bare muslimene.”

”Islam er en offensiv tro. Den er sanksjonert av Gud. Og troen gjelder for alle. Den er revolusjonær, og sikter mot en bedre verden. Vi må ha strategier for det.”

HRS har tidligere kommentert Linstad muslimske manifest, men vi tillater oss å spørre Hareide om følgende: Mener du dette representerer akseptable verdier i Norge – og hvordan forholder disse uttalte verdiene seg til norsk lov?

For øvrig er miljøet rundt Urtehagen i bevegelse igjen, men denne gangen velger de taktikken med å sende kvinnene i front. Til Aftenposten i november i fjor forteller kvinner ved Urtehagen at de alle ønsker seg muslimsk privatskole for sine barn, og integreringsmessig mener de det ikke er noe problem for ”de bor jo i Norge og møter uansett naboer og andre nordmenn hele tiden”. Argumentasjonen som går igjen er at muslimske privatskoler skal styrke barnas ”muslimske identitet”.

I år har Urtehagen-miljøet sendt inn ny søknad om muslimsk privatskole, under grupperingen ”Mødre for en muslimsk grunnskole”. Siden ”Mødre for en muslimsk grunnskole” ikke er et selvstendig rettsobjekt (ikke registrert i Brønnøysundregisteret), som er et krav for å eie privatskole, antar jeg at rettsobjektet er stiftelsen Urtehagen. Mon tro hvordan Utdanningsdirektoratet vil vurdere denne søkerens ”seriøsitet”?

For nettopp ”seriøsitet” ble hovedtema da saken ble diskutert i dagens Politisk Kvarter (NRK, P2). Her stilte statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Lisbeth Rugtveit (SV), FrP-leder Siv Jensen og nestleder i KrF, Dagrunn Eriksen.

Rugtveit la ikke skjul på hva hun mente om verdiene som Syed Farasat Ali Bukhari, som hun for øvrig konsekvent kalte ”denne mannen”, la for dagen i Dagsrevyen. Dette var en mann som hadde mistet all tillit, og som neppe kan vurderes som en ”seriøs” søker. Hvorpå den samme Rugtveit la til at dette hadde kommet frem ”fordi mediene gjorde en god jobb”.

Ja, hadde det bare vært så vel. Mediene beviser nok heller med denne saken at de ikke gjør en god jobb – de rett og slett rygger i langt de fleste saker som handler om islam. Det er prisverdig at NRK Dagsrevyen tok saken etter vårt arbeid, men likevel kan det stilles spørsmål med prioriteringen. Det avdekkes altså at en mann med forkastelige verdier vil regjere over 200 barns skolehverdag i Norge, og det avdekkes at Utdanningsdirektoratet ikke har prosedyrer som nødvendigvis kan stoppe han. I disse terrortider og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sin prioritering om å bekjempe radikal islam, burde saken vekke langt mer oppmerksomhet. Men den havnet som tredje sak i Dagsrevyen, og ved 21-nyhetene var den borte. For øvrig takket Aftenposten i går nei til et innlegg fra oss om samme tema for publisering i dag, på grunn av ”prioritering”.

Sistnevnte sier alt. Bekjempelsen av radikal islam prioriteres ikke, rett og slett for at man ikke kjenner igjen fanden på flat mark.

Her følger for øvrig vår avviste innlegg i Aftenposten:

Ekstremisme med statens godkjenning

Vi vet det finnes ekstremister som promoterer halshugging og annen form for henrettelse for ikke å følge grunnprinsippene i islam. Vi er ikke sjokkerte over slike ekstremisters holdninger, da vi kjenner innholdet i historiker Halvor Tjønns nye Muhammed-biografi. De påberoper seg å følge i profetens fotspor. Kvalifiserer ekstremister til å være eier av en skole for småbarn i Norge?

Det er ingen formelle krav til søker som vil starte en privat grunnskole. Kravene knyttes til driften, men da er den allerede startet opp – og har fått statens godkjenning og statstilskudd.

I Aftenposten 13.april fortalte Syed Farasat Ali Bukhari, med sitt nylig registrerte enkeltmannsforetak Muslim Education System, at han vil starte privatskole for å få koranundervisning inn i skolehverdagen – slik at ”barna slipper å løpe til koranundervisning etter skoletid”.

Hva vet Utdanningsdirektoratet om Bukhari ut fra hans søknad? Svaret er ingenting. De vet heller ikke hvem som skal sitte i styret, hvem som skal undervise på skolen eller noe om skolefasilitetene. Alt dette avgjøres etter at skolen eventuelt er godkjent.

Likevel har direktoratet en mulighet til å se nærmere på søkeren. Det heter nemlig at søkerens ”seriøsitet” kan vurderes.

HRS tok oppgaven med å sjekke litt rundt Bukharis ”seriøsitet”. På internett dukket Bukhari opp i en rekke videoer – med et utvetydig budskap: Hvis man ikke følger to av islam søyler, bønn og faste, er straffen døden, slik det også fremkom i gårsdagens Dagsrevyen. Er dette en mann den norske staten mener er kvalifisert og verdig til å bli skoleeier i Norge? Vil vi at barn skal gå i en skole der de læres opp til at halshugging er resultatet av ikke å følge grunnspinnsippene i islam?

Vi antar svaret er nei, men det sjokkerende er at dagens system neppe vil fange opp hva Bukhari står for. For når det gjelder ”seriøsitet” er staten mer opptatt av hvor sannsynlig det er at søkeren har nok ressurser til å starte opp skolen og om søkeren tidligere har hatt en sentral posisjon ved en skole som har mistet godkjenningen pga. gjentatte eller alvorlige brudd på loven. Så selv om direktoratet, om ved en tilfeldighet, skulle ha avdekket at søkeren er islamist så eksisterer det ingen regler som tilsier at en ekstremist ikke kan være skoleeier.

Erfaringer fra andre land, ikke minst Storbritannia, har avdekket at muslimske privatskoler er et arnested for antisemittisme og antiintegrering med radikal islam i front. Norge må gripe fatt i dette før det er for sent.

Da oppfordrer vi igjen media til å gjøre seg kvalifisert til skrytet om å gjøre ”en god jobb”.