Rita Karlsen, HRS
Det har ikke manglet på fordømmelse av skrekkhelgen i Oslo der hele fire overfallsvoldtekter fant sted. Fire norske kvinner i alderen 19 til 37 år ble overfalt og voldtatt på åpen gate i Oslo sentrum i løpet av en periode på fem timer natt til søndag.
Heldigvis har politiet sikret DNA-spor i alle sakene, noe de overfalte kvinnene skal ha all ære for da de samme kontaktet politiet og oppsøkte voldtektsmottaket.
– Vi har sikret biologiske spor fra alle kvinnene. Nå må vi vente på resultatene fra analysene, og vi håper vi vil få fire fullstendige profiler. Det vil hjelpe oss med å finne ut hvor mange gjerningsmenn vi er på jakt etter, sier leder for vold- og sedelighetsseksjonen ved Oslo politidistrikt Hanne Kristin Rohde til NRK.
Heldigvis har politiet også en person som Hanne Kristin Rohde. Hun har tidligere vist seg å være lite skuddredd hva gjelder å henge bjella på katta. Så også denne gangen: Rhode var raskt ute med å fortelle at gjerningsmennene har innvandrerbakgrunn: De snakket gebrokkent engelsk eller norsk. I ett tilfelle beskrives overgriperen som en asiat, og det utelukkes ikke at vedkommende kan stå for hele tre av voldtektene, mens det i det fjerde tilfellet dreide seg om to overgripere ved samme voldtekt.
Politiet legger ikke skjul på at er det en utfordring å finne gjerningsmennene. I en voldtektssituasjon frykter offeret for livet og kan således i ettertid ha store problemer med å identifisere overgriperen. Politiet er derfor avhengig av tips, og i de aktuelle sakene forteller politiet at de har fått inn mange tips og at publikum viser et stort engasjement for å hjelpe til med å løse sakene. Men skal vi tipse, er vi selvsagt avhengig av å få opplysninger som hjelper oss å adressere hva vi eventuelt kan ha sett. Da nytter det ikke å omgå fakta i frykt for at – i dette tilfellet innvandrermenn – kan oppleve seg som stigmatisert.
Nettopp den kampen har Rhode tatt. Da Oslopolitiet i 2009 publiserte tall på voldtekter, la ikke Rhode skjul på at av 41 anmeldte overfallsvoldtekter de siste tre årene i Oslo hadde samtlige gjerningsmenn av ikke-vestlig opprinnelse. Det het videre at spesielt menn med kurdisk eller afrikansk bakgrunn dominerte statistikken. Politiets erfaringer er at trusler eller bruk av grov vold kjennetegnet sakene.
Rhode fikk kjeft for sin åpenhet. Hun ble beskyldt, blant annet fra Antirasistisk senter og Organisasjonen mot offentlig diskriminering, for å hisse opp stemningen mot innvandrere generelt og spesielt de utpekte gruppene. Det var som å skvette vann på gåsa. – Det er fakta, repliserte Rhode, som også pekte på at etterforskning og forskning ikke er det samme. Men hun har også påpekt noe annet; nemlig at politiet ikke kan løse overfallsvoldtektsproblematikken alene: Hele samfunnet må ta ansvar.
Mer støtte fikk Rhode fra daværende statssekretær for innvandrings- og integreringssaker, Libe Rieber-Mohn (Ap). Rieber-Mohn var helt klar på at voldtekt aldri kan unnskyldes eller bortforklares på noen som helst slags måte. Men hun sa noe annet viktig, nemlig følgende:
– Det er viktig å være krystallklar på hvilke krav og forventninger det norske samfunn stiller. For å greie å lykkes er vi helt avhengig av å ha en kontrollert og regulert innvandring. Hvis ikke, greier vi ikke å lykkes i integreringspolitikken, sier Rieber-Mohn.
Sammenhengen mellom innvandring og integrering er dessverre fortsatt en kobling som er svært politisk betent. Mer legalt er det å snakke om konsekvenser for voldtektsmenn. Rieber-Mohn uttalte seg også klart om dette:
– Det betyr at man kan bli fratatt statsborgerskap, men også at man kan bli utvist. Det skal ikke aksepteres at man utnytter systemet. Norge gir mennesker beskyttelse, og da kan man ikke bruke det til å begå overgrep og voldtekt, slår statssekretæren fast.
Hun avviste heller ikke at det ville være avskrekkende om erstatningsbeløpene i disse sakene økte betydelig.
Etter helgens fire overfallsvoldtekter kom jeg til å tenke på straffereaksjoner ved overfallsvoldtekter. For eksisterer det noen oversikt over straffereaksjonene knyttet til overfallsvoldtekter?
Jeg grublet enda mer på dette etter å ha lest intervjuet med Libe Rieber-Mohn i VG. Rieber-Mohn er nå byrådslederkandidat for Ap i Oslo. For selv om Rieber-Mohn er like tindrende klar på at overfallsvoldtekter i Oslo ikke under noen omstendigheter skal aksepteres, er tiltakene nå hovedsakelig opplyste gater og mer synlig politi. Men kanskje viktigere: Rieber-Mohn tar til ordet for at vi må tørre å sette ord på virkeligheten – uten frykt for stigmatiseringsspøkelset. Akkurat det gjorde psykolog Kristin Spitznogle i helga. På Facebook, fanget opp av tv2.no, hevdet hun at utenlandske voldtektsmenn må sendes hjem. Antirasistisk senter er selvsagt imot.
Jeg startet derfor dagen noe overmodig med å twitre om at jeg mener overfallsvoldtekter må få betydelige strengere konsekvenser heller enn flombelyste gater. En følger, som selv er politimann, repliserte raskt at straffenivået er strengt nok. Jeg etterspurte oversikt over hva straffereaksjonene egentlig er, men ble ikke beroliget av hans svar: Han mente at det sannsynligvis er en oversikt som hvert politidistrikt selv utarbeider, inneforstått, slik jeg tolket det, hvis de utarbeider slik statistikk. Men han oppfordret meg til å prøve hos Politiets utlendingsenhet (PU) eller UDI. Som sagt, så gjort. Hos PU kunne de fortelle at overfallsvoldtekter ikke er en kode i det sentrale straffesaksregisteret. PU mente at jeg eventuelt kunne forhøre meg mer hos påtalemyndigheten eller Politidirektoratet. Hos Politidirektoratet hadde de ingen oversikt over straffereaksjoner ved overfallsvoldtekter, men mente at hvert politidistrikt nok antakelig førte slik statistikk. Men uansett mente de at mest riktig adressat for spørsmålet er Tingretten. Men før jeg tok turen til Tingretten, tok jeg meg en rask tur innom Oslo politidistrikt. Her kunne de fortelle at de antakelig ikke (merkelig formulering, spør du meg) hadde en slik oversikt. Når jeg henviste til at Oslo politidistrikt tidligere har publisert voldtektsrapporter, der overfallsvoldtekter var spesifisert, fikk jeg til svar at disse nok ikke lengre er signifikant – med henvisning til utviklingen. Jeg fikk derimot ikke noe klart svar på spørsmål om straffereaksjoner var inkludert i denne rapporteringen, eller om vi kan forvente en oppdatert voldtektsrapport fra Oslo politidistrikt. Derimot var de klare på at jeg nok sikkert ville finne en slik oversikt hos Tingretten.
Hos Tingretten ble jeg fortalt at riktig adressat for spørsmålet er SSB. Hos SSB var de behjelpelig nok med å geleide meg frem til tabeller som viser straffereaksjoner ved ulike kriminalitet, men her glimret overfallsvoldtekter med sitt fravær. Ved kontakt med de som utarbeider statistikken ble jeg fortalt at SSB ikke fører noen statistikk over overfallsvoldtekter spesielt.
Det kan jo i denne sammenheng nevnes at SSBs statistikker baserer seg på politiets egne tall.
Så da spør jeg meg: Hvordan i all verdens navn kan vi diskutere straffereaksjoner knyttet til overfallsvoldtekter når det ikke finnes noen oversikt over hvilke straffereaksjoner som har vært tatt i bruk? Hvor mange er blitt utvist for overfallsvoldtekt? Hvor mange har mistet statsborgerskapet? Hvor mange har fått avslag på opphold med henvisning til overfallsvoldtekt? Hvilken type overfall har ført til hvilken straffereaksjon? Hva har eventuelt vært formidlende omstendigheter – og motsatt? Hva har skjedd med gjerningsmenn uten lovlig opphold etter endt soning? Hva er erfaringene?
Ja, det kan være at hvert politidistrikt sitter med en oversikt. I så fall synes det å være en godt bevart hemmelighet. Kanskje noen ansvarlige politikere burde etterspørre dette – og helst før de kommer med forslag til politiske tiltak?