Barn i utlandet

Regjeringens løsning for tusener av barn er en brosjyre

Som eneste organisasjon i Norge har HRS hatt dumping/hjemsendelse av innvandrerbarn høyt på agendaen. Vårt notat i fjor om ”De glemte barna”, der vi statistisk dokumenterer at nesten 4 000 barn i grunnskolealder, ikke er å finne på skolebenken, presset frem et eget punkt i Stoltenbergs regjeringsplattform som skal styrke arbeidet med ”norske barn i utlandet”. Det ser likevel ikke ut til at Regjeringen har eller vil forstå problemets omfang og karakter. Kristin Halvorsen skal løse problemet nå med en brosjyre til kommunene. At dette ikke hjelper verken Aisha i Somalia eller Ali i Pakistan, forstår enhver som kan legge sammen to pluss to.

Hege Storhaug, HRS

Oppslaget i går i Nettavisen røper med all tydelighet regjeringens selvpåførte hjelpeløshet Selvpåført, fordi hvis det var vilje, kunne mye gjøres for de nesten 4 000 barna som i skoleåret 2008-2009 ikke befant seg på skolebenken i Norge, men som i følge befolkningsstatistikken bor her. Utgangspunktet for Nettavisens oppslag var at Oslo kommune har anmeldt ni foresatt fordi barna ikke har møtt frem til skolestart dette skoleåret. Dette er etter all sannsynlighet først og fremst foresatte som holder barna hjemme. Altså en helt annen problemstilling enn hjemsendelse eller dumping av barn – som er et langt alvorligere problem i et retts- og integreringsperspektiv, og svært mye mer utbredt.

Vi har krevd flere tiltak på bordet, som et nasjonalt elevregister, som vil gi Norge oversikt over hvem barna som mangler i skolen faktisk er: nasjonal bakgrunn til foreldre, alder, og kjønn. Vi har krevd at skolegang i utlandet skal forhåndgodkjennes slik at barna sikres at de får en opplæring i tråd med hva de har krav på etter Opplæringsloven. Vi har krevd at den muligheten som finnes i dag og som benyttes ved hjemmeundervisning, nemlig stikkprøver for å sjekke om barnas opplæring er tilfredsstillende, tas i bruk. Vi har krevd en ny kategori i folkeregistreringen, ettersom barna kan være ute av landet år etter år etter år, men fremdeles registrert bosatt her. Vi ønsker således en kategori ”midlertidig utflyttet”, som også vil gi myndighetene en bedre kontroll med hvor norske barn faktisk befinner seg.

Så svarer altså nå først Kristin Halvorsen med at det er for vanskelig å lage et nasjonalt elevregister. Hvorfor det er for vanskelig, får vi ikke svar på. Hvordan myndighetene klarer å lage all annen befolkningsstatistikk, og hvordan de samme klarer å regne ut på krona hvor mye skatt den enkelte av oss skal betale, er meg en gåte etter Halvorsens påstand, og Rita Karlsen kunne i en kommentar her avkle Halvorsens innholdsløse og meningsløse holdning og retorikk fullstendig. Når Nettavisen nå slår opp med krigstyper ”Etterlyser nesten 4 000 barn”, så svarer Halvorsens statssekretær slik:

Nettavisen har vært i kontakt med departementet, som viser til statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV), som viser til at det på nasjonalt nivå skal utarbeides en brosjyre.

– Det er klart det er et overordnet nasjonalt ansvar å føre tilsyn med kommunene. Det er et lovbrudd å ikke møte på skolen, så det er ikke noen tvil om at dette er sterke forpliktelser. Vi trenger veilederen for å sikre gode rutiner i alle kommuner, sa Rugtvedt til Nettavisen i oktober.

Rugtvedt vet enten ikke hva problemstillingen handler om, eller hun prøver å unngå å ta i den betente materien. Det gjør derimot ikke FrPs Mette Hanekamhaug. Hun har en durabelig god sak å peise regjeringen på fra Stortingets talerstol – ikke minst fordi Stoltenberg nedfelte i Soria Moria 2-erklæringen at regjeringen vil «bedre samordningen av arbeidet for å følge opp norske barn i utlandet”. Og fordi ingenting konkret er gjort så langt, så vidt vi vet.

Jeg undres: hvor mye koster i kroner tapt skolegang i Norge og mangel på muligheter til et velfungerende voksensliv i Norge, kanskje også inkludert omsorgsvikt? Er det slike argument – altså økonomiske – som vil få politikerne fra hele spekteret til å ta dette så alvorlig som det er?

Kristin Halvorsen må umiddelbart sørge for at vi får et nasjonalt elevregister. Det krever både Frp og HRS.

Nettavisen meldte i går at foresatte til ni barn i Oslo kommune blir anmeldt for ikke å ha møtt på skolen første skoledag. – Det er kjempebra at Oslo kommune tar tak i disse ni tilfellene, og gjør noe med dette. Det viser at Høyre og Fremskrittspartiet sammen tar ansvar. Men vi vet at omganget er mye større. Vi vet at det er godt over 1000 barn som ikke har møtt til skolestart, sier Frps Mette Hanekamhaug til Nettavisen.

Hanekamhaug sitter i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Ifølge Human Rights Service (HRS), er mørketallene store:

I Oslo kommune mangler 1.852 elever.

På landsbasis mangler 3.877 elever.

HRS har sett på grunnskoleregisteret, som viser andelen barn i norsk skole – inkludert private skoler – og offentlig statistikk over barne- og ungdomsbefolkningen i landet.

– Norske myndigheter har ikke kontroll over hvor barn i grunnskolealder befinner seg. Human Rights Service har sjekket antall barn i alderen 6 – 15 år som er registrert som elever i den norske grunnskolen opp mot befolkningsstatistikken for samme aldersgruppe. Avviket mellom bosattregistrerte barn og barn registrert i grunnskolen, er dramatisk, sier Hege Storhaug i HRS til Nettavisen.

– Total ansvarsfraskrivelseHanekamhaug henviser til HRS-rapporten «De glemte barna».

– Jeg tok opp dette med Kristin Halvorsen for et par uker siden. Hvor mange barn er det vi ikke har oversikt over? Hvorfor har vi ikke en nasjonal oversikt?

Hanekamhaug er oppgitt over svaret hun fikk:

– Halvorsen sier det for vanskelig og omfattende og at de ikke vil gjøre noe fordi dette er et lokalt ansvar. Det er total ansvarsfraskrivelse, sier Hanekamhaug.

– Brosjyre hjelper ikke– Mange av barna har innvandrerbakgrunn – hvor er de? Får de den opplæringen de har krav på, spør hun.

Departementet sier til Nettavisen at de jobber med en brosjyre, som skal ut til alle landets kommuner.

– Ja, et av tiltakene var å utarbeide en informasjonsbrosjyre. Jeg tror ikke det er grunn til at kommunene ikke har gjort noe. De er nok klar over at Opplæringsloven gir alle elever krav og rett på grunnskoleutdanning. Manglende ansvar er problemet!

Hun mener det er forsømmelse fra Halvorsens side å sole seg i glansen av at antallet annmeldelser går ned.

– Hvis antall barn som forsvinner stadig øker, gjelder jo det motsatte. Jeg kjøper ikke argumentet om at dette er for vanskelig. Opplæringsloven skal sikre elevenes arbeidsmiljø, derfor må dette være et nasjonalt ansvar, sier hun opprørt.

– Det haster!HRS er helt enig i at dette haster:

– Kristin Halvorsen må umiddelbart sørge for at vi får et nasjonalt elevregister, sier Storhaug til Nettavisen.

I tillegg krever hun at hvis man skal gi barn skolegang i utlandet, må skolen forhåndsgodkjennes, slik at skolegangen tilfredsstiller kravene i Opplæringsloven.

– Og – for de elever som skoleres hjemme, må myndighetene kunne ta stikk-kontroller. Det gjelder også for skolebarna i utlandet, sier Storhaug.

– Flest muslimske jenter?Hun har ingen forståelse for at det er vanskelig å lage et nasjonalt register:

– Det er bare tull. Klart du kan lage det. Da får vi mer info om hvem disse barna er. Er det slik at det er flere jenter med muslims bakgrunn enn gutter med muslimsk bakgrunn, som sendes hjem? Hvor mange barn med somalisk bakgrunn er det snakk om? Vi har teorier om det, forklarer hun.

I likhet med Hanekamhaug, mener også Storhaug at Halvorsen fraskriver seg ansvaret:

– Våre tall viser virkeligheten. Norge har ikke kontroll med hvilken opplæring disse barna får. Hvem er omsorgspersoner? Hvor mange av dem går på koranskolen? Hvordan går det med disse barna og deres menneskerettigheter? Jeg fortår ikke at regj kan la dette seile sin egen sjø.

– Sendt hjemIfølge HRS, har ikke norske myndigheter kontroll på andelen norske barn som er «forsvunnet», hvem barna er, hvor de er, eller hvilken nasjonal bakgrunn de har.

– Vår antagelse er at den store majoriteten av barna har innvandrerbakgrunn og er sendt til familiens opprinnelsesland.

Hun mener det er umulig for politikere, statistikere eller akademikere å bortforklare tallene.

– For oss var det ikke minst slående at vårt estimat fra 2004 om at så mange som 4 – 5 000 barn og unge til enhver tid kan befinne seg på opphold i utlandet (typisk foreldrenes opprinnelsesland), umulig kan ha vært overdrevet. Tvert om. For i den nye håndfaste statistikken er ikke barn i alderen 0 – 5 år medregnet, ei heller barn i alderen 16 – 18 år.

– Klart vi har et overordnet ansvarNettavisen har vært i kontakt med departementet, som viser til statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV), som viser til at det på nasjonalt nivå skal utarbeides en brosjyre.

– Det er klart det er et overordnet nasjonalt ansvar å føre tilsyn med kommunene. Det er et lovbrudd å ikke møte på skolen, så det er ikke noen tvil om at dette er sterke forpliktelser. Vi trenger veilederen for å sikre gode rutiner i alle kommuner, sa Rugtvedt til Nettavisen i oktober.

Det vi med sikkerhet kan konkludere med er at siste ord er overhodet ikke sagt i denne saken.

Og, for å minne leserne om spillet og galskapen rundt denne problemstillingen: en viss Venstrepolitikere hev seg inn i debatten da vi satte temaet ettertrykkelig på dagsorden i 2004 gjennom rapporten Norske barn i utlandet. Ute av syne, ute av sinn. Han skulle bygge skole i Pakistan for de mange norskpakistanske barna der, med svømmehall, norske lærerlønninger og greier. Til VG sa vedkommende at søknad skulle sendes myndighetene for godkjenning av en slik skole. Så hørte vi ikke mer – men han fikk jo medieoppmerksomhet. Det fikk ikke barna i Pakistan, derimot, det vil si, det fikk de grunnet HRS sitt arbeid.