Rita Karlsen, HRS
I stadig flere tilfeller ser politiet i landets gettoområder at det er dem med mest muskler eller flest penger som vinner frem i konflikter om vold, ran og tyverier. Dansk lov og rett gjelder ikke, melder Jyllands-Posten.
– Vi ser i stigende grad et parallelt retssystem, der kører helt uden om danske love og regler. Tingene bliver afgjort af, hvilke familier der er stærkest, og hvem der har flest penge, samt ved trusler og afpresning. Hvis det får lov at fortsætte, får de unge mennesker i disse områder aldrig lært at acceptere og respektere retssystemet i Danmark, siger Lederen af nærpolitiet i Gellerup, politikommissær Jens Espensen.
Det fortelles at i et boligområdet Gellerup i Århus truet en gruppe unge innvandrere med kniv i august i år en kvinne til å utlevere 40.000 kroner. Kvinnen meldte ranet til politiet, men gjennom familiemedlemmer la gjerningsmennene press på kvinnen. Avtalen var at hvis hun trakk saken, så skulle hun få pengene tilbake.
Dermed kom gjerningsmennene seg unna en dom for ran – og samtidig skal de ha en erstatning på 20.000 kroner fra den danske stat for ”uberettiget varetektsfengsling”.
Politiet konstaterer således at tilfellene med ”den sterkeste rett” i gettoområdene stadig tar nye former. I Køge har for eksempel politiet sett flere eksempler på at unge kriminelle som okkuperer leiligheten til syke, eldre og andre svake beboere, som trues til ikke å tilkalle hjelp.
Hvis noen tror at fenomenet er ukjent i Norge, bør de nok bare innse at uskylden vår er borte for lenge siden. Jeg kjenner til en praksis der ungdommer utnytter andre ungdommer, gjerne betegnet som ”venner”. Dette ved at en låner for eksempel 200 kroner til en ”kamerat”, med beskjed om at det må betales tilbake dagen etter. Kommer betalingen litt senere, for eksempel to dager senere, får vedkommende beskjed om sorry, too late – nå er gjelden 400 kroner. Klarer ikke vedkommende å skaffe ytterligere 200 kroner innen noen timer, lyder således gjelden på 800 kroner. Etter kort tid er selvsagt gjelden oppe i flere tusen kroner, og som regel har ikke ungdommen mulighet til å betale. Vedkommende forsøker gjerne å kvitte seg med gjelden ved å gi fra seg andre verdier, for eksempel mobilen (så kan han si hjemme at den er mistet eller stjålet). Men ”lånehaien” blir ikke fornøyd, så da følger truslene, deretter kommer julingen. Men enda verre; vedkommende som i utgangspunktet lånte ut de 200 kronene, og som nå mener seg berettiget til for eksempel 10.000 kroner, selger denne gjelden til en annen. Denne andre har ikke samme nærhet til lånetakeren, og dermed er en evig forfølgelse et faktum. – Dette er folk som ikke gir seg, blir jeg fortalt. Når jeg spør hvorfor de ikke går til politiet, er det gjerne to faktorer som er sentrale. Det ene er at pengene i utgangspunktet kunne ha blitt benyttet til å kjøpe hasj, eller det var manglende betaling for hasj. Dermed tør ikke den unge å gå til politiet. Det andre er at innblanding av politiet er den største dødssynd noen kan gjøre. Da vil gruppen som ”skal ta han” øke betraktelig. Da vil virkelig selvjustisen bli truet, og den er det mange, svært mange blir jeg fortalt, som vil beskytte.
Kanskje politiet bør vurdere å opprette en anonym tipstelefon som kunne fanget opp problematikk som dette – der de også følger seriøst opp de tips som kommer inn? Men det er vel – dessverre – et spørsmål om penger. Imens vokser de uønskede miljøene seg sterkere og sterkere.