Rita Karlsen, HRS
Man kan undres over hvem disse selvoppnevnte somaliske talsmenn egentlig taler på vegne av. I tillegg kan det tyde på at radikaliseringsbegrepet har ulikt innhold for ulike mennesker, eller kanskje det hele bare er et (avslørt) spill.
Ayaan Hirsi Ali, som er i Danmark for å lansere sin siste bok Nomad. From Islam to America, er kjent for både å ha omfavnet, tatt i bruk og forsvare Vestens ytringsfrihet. Hirsi Ali var langt på vei et uskrevet blad da hun som politiker i Nederland kjempet for innvandrerskvinners og –barns rettigheter. Men så koblet Hirsi Ali undertrykking og kjønnsdiskrimineringen til islam, og dermed var, kort sagt, helvete løs. Bedre ble det ikke da Hirsi Ali nektet å bøye av for presset om å tone ned islamkritikken, men tvert om satte kritikken i system. Først med å utarbeide manus til filmen Submission (underkastelse), som førte filmskaper Theo van Gogh i graven og Ayaan Hirsi Ali til en ny nomadetilværelse – hvilket hennes siste bok forteller det meste om. Hirsi Ali klarer på en utmerket måte å bruke seg selv som bevis på hvordan importert ukultur befester seg i Vesten. Ikke minst gjelder dette hvordan trussel- og fryktkulturen, som er den såkalte æreskulturens sanne ansikt, tilrøver seg samfunnsmakt og gjør krav på for eksempel begrensninger i ytringsfriheten, da i ”respekt”. I Nomad oppfordrer hun til at organisert islam møter organisert motstand.
Også i Danmark blir det forsøkt å gjøre Hirsi Ali til en kontroversiell person. Denne etter hvert kjente strategien med å gjøre personer som tillater seg å kritisere islam til kontroversielle, er nedrig. Dessverre er det noen som biter på, mens andre – kanskje også av denne grunn – løfter henne enda høyere opp. I går mottok Hirsi Ali nok en pris, Jyllands-Postens Ytringsfrihetspris, der JP på lederplass i dag understreker at ytringsfriheten per definisjon ikke kan misbrukes. Det vises til at Hirsi Ali i sin siste bok advarer om faren for selvsensur som følger av masseopptøyer, trusler, drap og utstøtelse av dem som kritiserer islam:
Derfor begynder folk langsomt (?) at vænne sig til ikke at sige visse ting. (?) Selvcensurens fine net begynder at strammes om den enkeltes bevidsthed og vil som det næste lægge sig om grupper af mennesker, siden om selve tankerne og den måde de kommer til udtryk på,« skriver Hirsi Ali.»Når vesterlændinge afholder sig fra at kritisere eller sætte spørgsmålstegn ved bestemte sædvaner, visse aspekter af islam, så svigter de muslimer, som også forsøger at drage dem i tvivl. De svigter også deres egne værdier. Og når de først gør det, er deres samfund fortabt,« konkluderer hun.
Men Hirsi Ali er ingen profet blant sine egne landsmenn i Danmark, i alle fall ikke hvis vi skal lytte til talsmenn for paraplyorganisasjonen Somalisk Forum. Somaliske talsmenn er sinte fordi borgermester Nicolai Wammen (S) har møtt Hirsi Ali. Det er for øvrig ikke første gang Wammen møter Hirsi Ali, og også forrige gang skapte det bråk. Etter dette møtet, som fant sted i 2007, skrev en Mohamed Suleman et leserbrev til avisen der han hevdet at Hirsi Ali lever av å provosere og fornærme islam. Derfor mente Sulemans at borgermesterens møte med Hirsi Ali var en ”skamplett.” Men i 2009, da den samme Suleman var blitt byrådskandidat for det samme partiet som borgermesteren, ble han konfrontert med avisinnlegget. Han opprettholdt kritikken av Hirsi Ali, og på rekordtid ble Suleman kastet ut av partiet. Hans byrådskarriere varte i ett døgn.
Noen synes derimot ikke å ta lærdom av historien, og fortsetter i troen på at man kan diktere politikere og andre i hvem de skal like og mislike. Ikke ulikt systemer og praksiser vi kjenner fra land vi ikke liker å sammenligne oss med. Kritikken mot borgermester Wammen lyder denne gangen:
»Det er en selvmodsigelse og udtryk for dobbeltmoral, at borgmesteren omfavner Ayaan Hirsi Ali samtidig med, at han forbereder en konference, der skal forhindre radikalisering. Hun er selv en person med radikale synspunkter,« siger Abdulkadir Osman Farah, der er bestyrelsesmedlem i den somaliske paraplyorganisation Somalisk Forum til JP.
»Vi kan ikke forstå, hvad han vil opnå ved lægge sig så tæt op ad hende. Det er en provokation,« siger Mahmoud Jama, bestyrelsesmedlem i Den Somaliske Familieforening.
Borgermesteren lar seg derimot ikke diktere:
»Jeg bestemmer som borgmester selv, hvem jeg mødes med. Det er ikke noget, som visse somaliske foreninger skal afgøre på mine vegne,« siger Nicolai Wammen.
Les også Katrine Winkel Holm sin anmeldelse av Nomaden på sappho.dk.