Terrorisme og ekstremisme

Rekruttering til islamistgrupper

Kort tid før Politiets sikkerhetstjeneste (PST) legger frem sin årlige rapport om trusselbildet i Norge, er ”nyheten” at også norske ungdommer søkes rekruttert av islamister. Men det samme sa PST i fjor, og året før der. Spørsmålet er imidlertid i hvilken grad disse miljøene faktisk vokser, eventuelt sprer seg, og hvilken teori PST faktisk jobber etter: Mener de radikaliseringen skjer i Norge uten særlig påvirkning fra etablerte terrorgrupper internasjonalt, eller er radikaliseringen ledd i et organisert nettverk? Og hva skal denne radikaliseringen eventuelt benyttes til?

Rita Karlsen, HRS

I PST sin trusselvurdering fra i fjor het det at risikoen for politisk motivert vold utført av islamistiske ekstremister fortsatt kommer til å utgjøre en ufordring for Norge. De skrev blant annet:

I de norske ekstreme islamistiske miljøene er det indikasjoner på at aktiviteter knyttet til radikalisering er i ferd med å øke. Det finnes karismatiske lederskikkelser i Norge som kan øve betydelig innflytelse på personer som er i en radikaliseringsprosess.

Samtidig hevdet PST at den ekstreme islamistiske virksomheten som foregår i Norge skjer i små miljøer. PST tolket derimot dere internasjonale forbindelser til å være av en slik karakter at det kan påvirke den nasjonale trusselsituasjonen. PST hevdet at ulike former for støttevirksomhet fortsatt var hovedaktiviteten blant ekstreme islamistiske aktører i Norge.

Ifølge NRK.no bekrefter PST-sjefen at det (fortsatt) foregår rekrutteringsforsøk til ekstreme islamistgrupper i Norge.

– Vi vet at det foregår. Vi vet også at dette er noe vi må forhindre. Dette er en av våre prioriterte oppgaver, sier PST-sjef Janne Kristiansen til NRK.

PST vil ikke si om de sikkert vet at noen fra Norge har vervet seg. Men noen ungdommer har sagt at de vil sloss, og PST kjenner til forsøk på rekruttering.

– Vi vet at det skjer til de land hvor det er aktuelt å rekruttere. Det er Afghanistan, Pakistan, Somalia og så videre, forklarer Kristiansen.

Sikkerhetspolitiet i Sverige (SÄPO) bekrefter overfor NRK at de har samme problematikk. De mener å kjenne til et tyvetalls tilfeller som har reist til Somalia, og deres vurdering er at et titalls personer befinner seg der akkurat nå. SÄPOs erfaring er at ungdommen er på treningsleire.

Forsvartes forskningsinstitutt (FFI) forteller at både innvandrerungdom og etniske europeere har latt seg rekruttere til ekstreme grupper med treningsleire i land som Pakistan, Jemen, Afghanistan og Somalia.

– Det viktige med rekrutteringen fra europeiske land er det at denne treningen kan gjøre ukyndige ekstremister til terrorister, sier Lia.

Disse ”dryppene” som kommer om ekstremister og eventuelle terrorister fortjener etter min mening mer forklaring. Hvilke ”ekstremistiske miljøer” er det snakk om? Hvilke ”internasjonale forbindelser” er det man kjenner til? Hvilke typer ”støttevirksomheter” henvises det til?

PST sier at de kjenner til at rekruttering foregår, men i motsetning til SÄPO sier de ingenting om at de kjenner til norske ungdommer som er, eller har vært, på treningsleire. I så fall lurer jeg på hva som skjer med denne ungdommen ved retur? Følges det ”bare” med, eller finnes det tiltak som iverksettes?

At det er så lite offentlig informasjon om dette problemet har antakelig sammenheng med ”beskyttelse” av PSTs arbeid og arbeidsmetoder, men fører like fullt til spekulasjoner som kan gå ut over uskyldige så vel som skyldige.

Da for eksempel Hammad Khursid i Danmark ble dømt til 12 års fengsel for forsøk på terrorisme, erklærte lederen for den danske etterretningstjenesten (PET) at Khursid og de andre anholdte hadde ”tette forbindelser til al-Qaidas leder”. Men under rettsaken ble denne forbindelsen sterkt tonet ned, og anklagemyndighetene ønsket heller ikke å forfølge temaet. Kanskje hadde PET tatt munnen for full, at det slett ikke var noen forbindelser mellom de anholdte danskene og al-Qaidas leder, men det kan like godt handle om hvor PET hadde informasjonen fra: kilder de ikke ønsket å avsløre. Dette hevdet i alle fall forsker Lars Erslev Andersen og direktør Nanna Hvidt ved Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS) i en kronikk i Jyllands-Posten i oktober 2009. Og på samme måte som PET ønsket å hemmeligholde kildene, ville de heller ikke si noe om hva den faktiske kommunikasjonen mellom Khursid og al-Qaida handlet om.

I ettertid av rettssaken kom det derimot fram blant annet at det var etterretning fra CIA som førte PET på sporet av Khursid. Det ble også kjent at kontakten de anholdte danskene hadde, var med den høyt plasserte al-Qaida lederen Abu Ubaidah al-Masri. Al-Masri skal være involvert i flere terrorplot i Europa, angivelig også London-bombene i 2005. I så fall kan det bekrefte teorien om at al-Qaida relatert terror i Europa organiseres fra al-Qaidas sentrer i Pakistan. Dette vil igjen kunne slå beina under den dominerende teorien om at al-Qaida ikke er operativt aktiv, og at trusselen innenfra i de europeiske samfunn primært stammer fra såkalte ”hjemmelagede” terrorister (at de blir radikalisert i de europeiske demokratier uten annen forbindelse til organiserte terrorgrupper enn den inspirasjon som stammer fra deres spredning av sin ideologi).

Nettopp teorien om ”hjemmelagede” terrorister ble dominerende etter London-bombene i 2005. Umiddelbart etter terrorhendelsene fortalte media at de fire gjerningsmennene var velintegrerte personer, tre av dem hadde utdannelse og jobb, og den eldste var en respektert person som gjorde stor innsats i det sosiale miljø i hjembyen Leeds. I første omgang var det ingenting som tydet på at disse terroristene hadde noen internasjonale forbindelser eller forbindelser til andre miljøer i England. ”Forklaringen” var at de på kort tid hadde blitt radikalisert så å si av egen kraft, dog inspirert av radikale hjemmesider som oppfordret til jihad (hellig krig). Dette førte igjen til, både i England og andre land, stor interesse for fenomenet radikalisering, og myndighetene viste handlekraft ved å utarbeide handlingsplaner mot radikalisering. Dermed fikk også ideen om ”leaderless jihad” (jihad uten ledelse eller jihad fra grasrota) innpass.

Om man ikke får vite hva PST vet, så hadde det i alle fall vært interessant å vite hvilke teorier de jobber etter.