Rita Karlsen, HRS
La meg først klargjøre mitt ståsted: Jeg har flere ganger tidligere uttalt meg kritisk til UDI-direktør Ida Børresen. Det samme har jeg gjort overfor hennes to forgjengere, Trygve Nordby og Manuela Ramin-Osmundsen (sistnevntes karriere i UDI ble alltids kort, nettopp av de årsaker jeg her nevner). Min kritikk grunner seg ikke først og fremst i disses holdninger og verdier, men at de i en svært sentral posisjon uttrykker politiske holdninger på tvers av hensiktene med Stortingets vedtak eller Regjeringens uttalte politikk. Som kjent er embetsmannsverket i tjeneste for de politiske beslutninger og skal forholde seg så nøytralt som mulig. Børresen opptrer derimot, som sine to nevnte forgjengere, som en politisk aktør. Likevel får hun sitte, og jeg undrer; hvor lenge?
I begynnelsen av september la Regjeringen frem en 13-punkts plan for innstramning av asylpolitikken, som etter min vurdering er nødvendig. Men i går ble det kjent at planen ikke har fungert etter hensikten. En rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF), utarbeidet av Jan-Paul Brekke og Monica Five Aarset, stadfester at asyltallene ikke går ned. Dermed konkluderes det med at Regjeringens innstramningstiltak ikke virker. I alle falle virker de ikke godt nok, idet målsettingen var å få ned asylsøkertallene.
– Den virket muligens ikke som planlagt fordi tiltakene spriker, sier Brekke til Dagsavisen.no.
Han sammenligner tiltakspakken med bruk av hagle, der man går bredt ut og håper at noen av tiltakene treffer. Dette gjør det vanskelig å kommunisere tiltakene til potensielle asylsøkere, mener Brekke.
På nyhetene i går kveld kunne vi også høre at Brekke forklarte tiltakenes manglende fortreffelighet med at det formidles ulike budskap, altså at teori og praksis spriker.
Men som Dagsavisen skriver:
Mens regjeringen klør seg i hodet for å finne ut av hvordan den skal gjøre det minst mulig attraktivt for asylsøkere å komme til Norge, ser Utlendingsdirektoratet (UDI) en uventet og original løsning: Redusere antall asylsøkere ved å gjøre det lettere å få opphold i Norge!
UDI-direktør Børresen ”originale” løsning fortjener å bli gjengitt, om ikke annet som et klart bevis på sammenblandingen av byråkrati og politikk:
(Hun) viser til at Sverige og Finland har åpnet døren på gløtt for at asylsøkere som har fått avslag, kan få opphold gjennom å få arbeid. Dette mener Børresen er et fornuftig tiltak sett fra et medmenneskelig ståsted, men hun vil gå enda lenger: Hun foreslår at ufaglærte innvandrere utenfor EØS-området kan få opphold dersom de får jobb i Norge. I dag er dette nåløyet ekstremt trangt.
– Det er helt åpenbart at en del av dem som får avslag på asylsøknaden, kommer til Norge fordi de ønsker å arbeide, sier Børresen.
Rundt femti prosent av alle asylsøknader ender med avslag. Børresen ser for seg mange av dem som ellers ville ha søkt asyl, heller søker om opphold gjennom jobb, dersom det åpner seg en mulighet for det.
Det betyr at UDI kan spare ressurser og redusere saksbehandlingstiden, grunnløse asylsøkere slipper å vente lenge på et avslag og samfunnet kan få arbeidskraft vi har bruk for.
– Det vil være til det beste for alle, sier hun.
Advarer mot innstramming
Ved å redusere tilstrømningen på denne måten, vil man også sikre at Norge i framtida ivaretar menneskerettighetene, mener Børresen.
– Hvis asyltallene øker enda mer nå og skaper politisk støy, kan det hende at myndighetene tenker at nok er nok. En konsekvens kan være at man strammer inn så mye at de som faktisk har behov for beskyttelse, ikke får det, sier Børresen.
Et av regjeringens mest omdiskuterte forslag i tiltakspakken er den såkalte 4-årsregelen i familiegjenforeningssaker. Forslaget, som er ute på høring, går ut på at utlendinger med opphold i Norge må ha arbeidet eller tatt utdanning i minst fire år før de kan søke om å få familiemedlemmer over til Norge. Børresen advarer regjeringen mot å innføre dette tiltaket.
– Man skal være forsiktig med tiltak som berører integreringen. Vi må huske på at de som får opphold også skal bli her. Familie er viktig for å ha et fullverdig liv, sier Børresen.
Man skal være forsiktig med tiltak som berører integreringen? Jeg vet knapt om jeg tror det jeg leser. UDI-direktøren har nemlig heller ingenting med integreringen å gjøre. Det ansvaret er tillagt Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Jeg tillater meg derfor å komme med et aldri så lite råd til Ida Børresen: Dine forslag, ideer eller meninger bør du overlevere riktig instans. I hovedsak vil det si Justisdepartementet, så kan det bli opp til justisminister Knut Storberget (Ap), som etter valget også er blitt ansvarlig for innvandringsfeltet, eventuelt å vurdere den politiske nytten. For øvrig sier Storberget til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) at han ikke utelukker nye innstrammingstiltak.
Men det bryr neppe UDI-direktør Børresen seg om. Hun fortsetter å forfekte sine ”human holdninger” og bidrar dermed til dobbelkommunikasjon om innstramningene. Så får hun det slik som hun vil, innstramningene fungerer ikke, og da er det vel bare å prøve hennes forslag? Åpne grensene, og i ettertid kan hun bare si: Jammen, jeg trodde… Det må være deilig med politisk makt – og intet ansvar.