Ytringsfrihet

Ærlighet er også en verdi, Utrop

Avisen Utrop bringer i dag resultatene fra en undersøkelse de har fått utført som omhandler innvandreres og nordmenns verdier. I utgangspunktet er undersøkelsen interessant, og det var da også derfor jeg stilte opp til intervju. Det til tross for at jeg er svært kritisk til Utrops såkalte journalistikk, da de overstyres av sin motstand til blant annet Human Rights Service. Så også denne gangen, de regelrett bare manipulerer mine svar. Ærlighet er vissnok ingen verdi for Utrops redaktør Majoran Vivekananthan.

Rita Karlsen, HRS

Det som kunne vært en interessant undersøkelse med påfølgende debatt, klarer avisen Utrop å gjøre til et totalt uinteressant stykke arbeid. For når jeg ser hvordan de behandler mine svar på deres intervju, er det ingen tvil om hva som er deres agenda. I artikkelen, under tittelen ”Innvandrere og nordmenn er mer like enn vi tror” blir vi fortalt at de aller fleste innvandrere deler ”norske verdier”. Så kan en jo spørre seg; hvem trodde at ikke dette ville bli hovedkonklusjonen av undersøkelsen?

I forhold til Utrops artikkel er visstnok en av disse meg:

Norske verdierDaglig leder Rita Karlsen i Human Rights Service har sammen med informasjonsleder Hege Storhaug vært svært synlige i innvandringsdebatten – ofte med et kritisk blikk på muslimske verdier. Hun innrømmer at likeverd mellom mennesker, likestilling mellom kjønn, ytringsfrihet, personlig frihet og religiøs frihet ikke er særegne ”norske” verdier.– Er innvandrernes verdier forenlige med norske verdier?– Kommer du fra en kollektivistisk æreskultur, vil du ofte komme på kollisjonskurs med grunnleggende frihetsverdier. Men i den grad borgerne i Norge vil ha et fellesskap, et lim som holder nasjonen sammen, vil det også måtte finnes noen felles forestillinger. Det er på tide vi definerer hvilke verdier vi ønsker det norske samfunnet skal tuftes på, mener Karlsen.

Kanskje Utrop skulle ønske at jeg ”innrømmet” at ”likeverd mellom mennesker, likestilling mellom kjønn ytringsfrihet, personlig frihet og religiøs frihet ikke er særegne ’norske’ verdier,” men det er altså ikke dette som var mine svar. De overnenvte verdiene er verdier som HRS lanserte for mange år siden som grunnleggende frihetsverdier, og som vi siden har hevdet bør stå sentralt i integreringsarbeidet. ”Norske verdier” har vi ikke snakket om, noe Utrop lett kan etterspores i vårt arbeid. Og hva gjelder det siste sitatet, er det omskrevet på en måte som jeg ikke står inne for.

Jeg bringer derfor intervjuet her i sin helhet, som ble foretatt via e-post.

—–Original Message—–From: Isabell Sterling <isabell@utrop.no>To: rita.karlsen@rights.noDate: Tue, 17 Nov 2009 20:13:18 +0100Subject: verdier

Hei. Viser til samtale i forrige uke vedr. en undersøkelse gjort av Utrop.Vi hadde avtalt at jeg skulle ringe deg i går, men det fikk jeg dessverre ikke tid til.Sender derfor spørsmålene på mail.

på bakrunn av en undersøkelse Utrop har utført vedr. verdier både blant etniske nordmenn og innvandrere så lurer jeg på om du kunne svare på noen spørsmål om verdier.

Hva er de viktigste verdiene for deg?

Grunnsteinene i vårt pluralistiske demokrati er frihetsverdier som; likeverd mellom mennesker, likestilling mellom kjønn, ytringsfrihet, personlig frihet og religiøs frihet (sistnevnte henspeiler på retten til å velge enhver religion som å fravelge den).

Hva er norske verdier?

De overnevnte, men de er ikke særegne ”norske” verdier. I tillegg er det en forventet holdning om åpenhet, mellommenneskelig tillit, redelighet og hensynstagen.

Hva er felles verdier ?

De verdier som et pluralistisk demokrati definerer som avgjørende for frihet (som nevnt over).

Tror du innvandrere og etniske norske har sammenfallende eller like verdier?

Noen vil ha, andre vil ikke. Det kommer særlig an på hva som defineres som en innvandrer. Vi har over 200 nasjonaliteter i Norge, fra samtlige kontinent. Det vil også innen et land som er innvandringsland til Norge være et mangfold av kulturer og forskjeller mellom by og land, og derav et mangfold av verdier.

Hvor viktig tror du demokrati, ytringsfrihet, respekt for eldre, kjønnslikestilling og retten til å velge ektefelle selv er for innvandrere og etniske norsk?

Svært viktig for langt de fleste alle mennesker, men betingelsene for disse verdiene kan svært være forskjellig fra kultur til kultur. Undersøkelser viser eksempelvis at man finner klare lengsler etter romantisk kjærlighet i de fleste kulturer, som ikke er underlig all den tid dette er et grunnleggende menneskelig behov.

Hvilken ovvennevnte verdi tror du var viktisk for innvandrerne? ( selv om innvandrere ikke er en homogen gruppe, brukes det i denne undersøkelsen som en felles betegnelse på alle utenlandske borgere bosatt i Norge) hvilken verdi tror du er viktigst for etniske nordmenn?

Det er så store forskjeller på innvandreres kulturbakgrunn, det vil si at hvilke betingelser individene gis vil variere betydelig. Lever innvandreren i en kollektivistisk kultur her, sier det seg selv at den personlige frihet er redusert. Men det kan selvsagt likevel bety at det viktigste kan være verdier som er en del av frihetsverdiene. Siden dere tar i bruk ”innvandrer” som en sekkekategori, blir spørsmålet dermed umulig å besvare på. Er det overvekt av innvandrere fra en kollektivistisk kultur, vil jeg tro mange fremhevet respekt for eldre, men også verdien av å velge ektefelle selv. Etnisk norske vil kanskje mer fremheve demokrati, men også verdien av likestilling.

Tror du innvandrernes verdier er forenlig med «norske verdier»

Igjen vil dette handle om innvandrerens kulturbakgrunn. Kommer man fra en kollektivistisk æreskultur, vil mange verdier være på kollisjonskurs med grunnleggende frihetsverdier. Men i den grad borgerne i Norge vil ha et fellesskap, et lim som holder nasjonen sammen, vil det også være felles verdier. Da er det kanskje på tide vi definerer hvilke verdier vi ønsker det norske samfunnet skal tuftes på?

Håper du har tid til å besvare disse spørsmålene som kommer til å stå på trykk neste uke

Mvh

Isabell Sterlingjournalist, Utrop

Sett i lys av hva jeg faktisk svarte står også Utrops redaktør Majoran Vivekananthan leder, under tittelen ”Løgnene fra FrP og HRS”, i et underlig – men desto mer avslørende – lys. Dette er trist for avisen Utrop, og trist for det som kunne vært en god debatt. Vel så interessant er det at Utrop mener Dansk Nationalbank (DN) manipulerer rundt innvandringens kostnader. I boka Rundlurt har Hege Storhaug referert DNs 3.kvartalsrapport i fjor, der innvandringens kostnader tallfestes, og der ikke-vestlige innvandrer, inkludert 2.generasjon, kommer svært dårlig ut sammenliknet med vestlige innvandrere og dansker (alle referanser er å finne i kapittel 2, ”Superinnvandreren”, i Rundlurt). Utrop vet imidlertid bedre enn DN, og dermed blir alle som siterer DNs undersøkelse, som også harmonerer med det anerkjente analyseinstituttet DREAM (som har presentert liknende tall), automatisk manipulatorer og uetterrettelige. Litt av et dokumentasjonsnivå fra den marginale avisens side, for ikke å snakke om selvbildet avisen synes å ha. Heldigvis vet den norske regjeringen bedre, og innvandringens kostnader i lys av å kunne videreføre en raus velferdsstat, er etter vår forståelse hovedgrunnen til at innvandringspolitikken strammes inn.