Innvandring

Ser til Danmark

Senterpartiets Ola Borten Moe imponerer igjen. Han lar seg ikke vippe av pinnen av skrekkhistoriene om de såkalte ”danske tilstander”, men tok likegodt veien dit selv for å lytte til de danske erfaringer. Borten Moe ble overhodet ikke skremt, tvert om. Han tar nå til ordet for at Norge kopierer deler av dansk politikk, rett og slett fordi den fungerer. Dermed er Borten Moe helt på linje med HRS

Rita Karlsen, HRS

Senterpartiets ansvarlige i asyl- og integreringssaker, Ola Borten Moe, er på full fart inn på en tornefull politisk vei. Under valgkampen hevdet han at vi må ”tenke norsk”, spesielt med tanke på sentrale frihetsverdier, og for et slikt utsagn kunne tydeligvis ikke journalisten annet enn å spørre om han ikke fryktet å bli stemplet som ”brun”. Noe som sier mer om media enn om Borten Moe.

Nå har Borten Moe gjort det igjen. Denne gangen har han tatt veien til Danmark for å lære noe om hva de driver med. Ut fra de ”danske tilstander” som media til stadighet refererer til, burde Borten Moe, i anstendighetens navn eller noe slikt, holdt seg langt vekk fra Danmark. Danmark er jo prøvd gjort som selve symbolet på de ”brune”. Dette fordi den nye VK-regjeringen i 2001 innførte en ny og strengere utlendingslov, en bebudet politikk som de etter all sannsynlighet vant valget på og som altså kostet Socialdemokratiet regjeringsmakten.

Den nye politikken ble forsøkt kastrert av de danske meningsmotstanderne, men angrepene stilnet nokså raskt av. Ikke bare ønsket et flertall av befolkningen innstramningene, men politikken viste seg også nokså raskt å gi forventede resultater. I dag er kanskje Danmark det landet som satser mest på integrering, noe de ikke minst har oppnådd fordi de har sterkt begrenset innvandringen overfor dem som ikke har beskyttelsesbehov. Dette tilsier at noen politiske partier i Danmark tidlig så, og tok konsekvensene av, at det er en sammenheng mellom andelen innvandrere, type innvandrere og integreringsmulighetene. I Norge er dette fortsatt en smule tabu, mens det i et land som Sverige fullstendig fornektes.

Borten Moe har gått inn i tabuenes rike, og han vil erfaringsmessig bli beskyldt for å være en skap-FrP’er, nettopp fordi også FrP ønsker kopi av dansk politikk. Men mens FrP har ønsket en innstramning av politikken over tid, og før den store økningen av asylsøkere til Norge, synes det som om nettopp asyltilstrømningen har gitt flere legitimitet til å etterlyse en strengere innvandringspolitikk. Dog er ikke alle like klartalende som Borten Moe:

– Antallet mennesker som kommer til Norge for å søke asyl må ned. Vi har mye å lære av hvordan danskene har gjort det, sier Borten Moe til Adressa.no, og legger til:

– Også den norske politikken på dette området vil bli strengere de kommende årene.

Men med bebudede innstramninger har det også gått opp for politikerne at de må finne ut av hvilke erfaringer andre har gjort. Da er Danmark et aktuelt mål:

– Det er naturlig å dra hit til Danmark for å se med egne øyne hvordan deres asyl- og integreringspolitikk egentlig virker. Vi er i ferd med å stramme inn hjemme i Norge også, den nye regjeringserklæringen er starten på det arbeidet. Det er politisk aksept for en tøffere linje hjemme også. Vi kan ikke mislykkes i dette arbeidet. I år kommer Norge til å ta imot 18 500 asylsøkere – det er et altfor høyt tall. Det må ned, døra inn til Norge må bli trangere, sier Borten Moe.

I Danmark fikk Borten Moe høre at det en klar sammenheng mellom hvor tøff asylpolitikken er og hvor mange asylsøkere som kommer. Danmark har, med rette, skattet seg et rykte ute i verden som et land med strenge regler og effektiv effektuering av hjemsendelser. Det fører til at færre velger å søke asyl i Danmark enn i andre europeiske land, og det synes liten tvil om at det er lykkejegerne, de som ikke har et reelt beskyttelsesbehov, som først og fremst fravelger Danmark.

– Menneskesmuglerne som sørger for at folk kommer seg til Danmark merket hurtig at vi strammet inn i 2001. Det reduserte tilstrømningen meget raskt, sier departementssjef i det danske integrasjonsministeriet, Claes Nilas.

I tillegg påpeker Nilas at reduksjonen av antallet asylsøkere har ført til at arbeidet med å integrere de som får opphold i Danmark går vesentlig bedre.

– Vi har fortsatt problemer med kriminalitet, arbeidsledighet, folk som dropper ut av samfunnet og bor i ghettoer. Men tallene for antall yrkesaktive innvandrere, antallet som går på skole, bedrer seg stadig. Vi er simpelthen på rett vei, og tror at dette er en løsning som virker til beste for hele samfunnet, sier Nilas.

Borten Moe forteller at han har blitt fortalt at det er fire forhold som har redusert asyltilstrømningen i Danmark:

1. En effektive, tydelige og konsekvente i saksbehandling.

2. Hjemsendelse av de som ikke får bli.

3. En streng familiegjenforening.

4. Lavere sosiale ytelser til asylsøkere i forhold til andre i Danmark.

Så selv om Borten Moe tilkjennegir at han er skeptisk til å gi asylsøkere lavere sosialhjelpssatser, men han likevel det er viktig for Norge å få tallene ned. Slik kan vi, som Danmark, få bedre fokus på å integrere de som skal bli i landet på en bedre måte.

– Det klarer vi ikke i dag. I år skal 8 000 mennesker få boliger i kommunene, neste år er det enda flere. Dette byr på enorme integreringsutfordringer, sier Borten Moe.

Borten Moe påpeker også at hans utspill i valgkampen om en verdidebatt, også var en av grunnene til Danmarksbesøket:

– Reisen til Danmark er på mange måter en videreføring av dette utspillet. Her er verdidebatten mye mer levende og aktiv. I Norge går vi med buttons på jakken som sier ja til et flerkulturelt Norge, uten å ta debatten om vi setter pris på alt som følger med det flerkulturelle bildet.

– Som samfunn må vi si klart fra: Skal du søke asyl her så må du akseptere grunnleggende norske verdier som demokrati, ytringsfrihet, religionsfrihet og enkeltindividets frihet. Norge må forvente av de som vil være en del av samfunnet at dette ligger til grunn for oss alle. Vil du ikke akseptere det så har du ikke noe her å gjøre. Det har de lyktes bedre med i Danmark, fordi de tør å diskutere slike verdispørsmål hele tiden, sier Borten Moe.

Å legge frihetsverdiene, eller det som Borten Moe kaller ”grunnleggende norske verdier”, til grunn for integreringen, er et synspunkt som HRS har forfektet i mange år. Det utfordrende med dette, er blant annet at så få definerer hva som ligger i disse verdiene. Borten Moe sier at han oppfatter verdiene til å være demokrati, ytringsfrihet, religionsfrihet og enkeltindividets frihet. HRS mener at vi har definert frihetsverdiene mer presis, da til likestilling, likeverd, ytringsfrihet og religiøs frihet, men uansett er det viktigste at enhver gjør seg opp en mening om dette – ikke minst våre ledende nasjonale politikere. Videre synes det som om Borten Moe er enig med HRS at dette er verdier som innvandrere må assimileres inn i, da vi ikke går på akkord med dem.

Dette gir at det er noe som kan godtas, noe som kan forhandles om, mens noe er udiskutabelt, der vi både kan ta i bruk pisk og gulrot:

– Kombinasjonen av pisk og gulrot ser ut til å fungere positivt. Det er grunn til å følge med på hvordan danskene løser dette. For oss i Norge er det snakk om å dosere ut tiltak som gjør at tilstrømningen til landet kommer på et nivå vi kan håndtere, sier Borten Moe.