Rita Karlsen, HRS
Adel Abbas Hussein (født 1.april 1970) ble i dag dømt for forsettlig drap på sin ekskone Vian Bakir Fatah under særdeles skjerpende omstendigheter. Dommen ble avsagt i Kristiansand tingrett, der Hussein ble kjent skyldig på alle tiltalepunkter, melder Fvn.no.
Tingretten fant ingen formildende omstendigheter for drapet, men mente det bevist utover enhver tvil at Hussein handlet forsettlig. De kalte drapet for ”gruoppvekkende”, der både opptakten til drapet og selve drapshandlingen var avgjørende for rettens vurdering. På tross av besøksforbudet Hussein var ilagt ovenfor sin ekskone berøvet han hennes trygghet. De la videre til grunn at Fatah i en lenger periode hadde hatt en reell frykt for at eksmannen skulle drepe henne.
Dommer Anne Gro Aanensen Kleven vektla også selve drapshandlingen: Hussein hadde påført Fatah hele 22 knivstikk, der to av disse var akutt dødelig i seg selv, mens andre var dødelige etter kort tid. Flere av stikkene var 11 cm dype, på et knivblad som var 10 cm.
– Fornærmede var helt forsvarsløs, og må ha opplevd en alvorlig redsel, dødsangst og fortvilelse før hun døde. I tillegg har hun vært klar over at hennes fire barn overvar at deres far drepte henne, sa dommeren, og la til:
– Han forstod at hun ville dø av skadene.
Retten påpekte også at Fatah var helt forsvarsløs, men at hennes skjæreskader på armene avdekker at hun prøvde å beskytte seg. I denne dødskampen var hun også klar over at hennes fire barn overvar at faren drepte henne, og at barna ville bli foreldreløse.
– Barna har lidd et tungt tap, og drapet har ført til en omveltning i livene deres. De har i realiteten mistet begge sine foreldre, sa dommeren under domsavsigelsen.
Da dommeren leste opp dommen, fikk Hussein oversatt opplesningen av en tolk. I tillegg til selve drapet, var han tiltalt for to trusler mot ekskonen og to brudd på besøksforbudet.
Under rettssaken erkjente Hussein at han stakk sin ekskone én gang i ryggen for å skade henne. Han sa at han ikke husket noe av de 21 andre knivstikkene. Han erkjente likevel at han forvoldte hennes død.
Irakeren anket dommen på stedet. Forsvareren er uenig i at drapet var forsettlig. Han mener det var en affekthandling på grunn av en pågående konflikt.
– Det skjedde der og da. Han hadde ikke til hensikt å drepe, sier forsvarer Sveinung Johnsen.
I tillegg til 16 års fengsel må Adel Abbas Hussein også betale oppreisning til tre av de fire barna, som alle var vitner til drapet i skolegården den 2. juli i fjor. Dette innebærer en erstatningssum på 900.000 kroner, da den eldste sønnen, som i dag er 19 år og som i utgangspunktet var mistenkt for å delta i drapet av moren, hadde bedt om å ikke bli tilkjent erstatning.
Retten fant derimot ikke bevis for at drapshandlingen var planlagt på forhånd. Vi andre kan vel tenke vårt. Og at Hussein påberoper seg å ”ikke huske” begynner å bli en velkjent unnskyldning i slike grusomme hendelser, i neste sving påstår han kanskje også at det var ”indre stemmer som befalte han”.
Det nevnes heller ikke noe om det såkalte ”æresbegrepet” knyttet til dommen, men det er flere faktorer som tyder på at ”ærespraksisen” kan være underliggende for handlingen. Hussein kunne bare ikke, med ”æren” i behold, godta at ekskona innledet et forhold til en annen mann, hvilket hun hadde gjort. Men hvorvidt Hussein opplevde at familie eller miljø forventet, eller forlangte, en slik handling av han, sier altså historien ingenting om. For domspremissene er det kanskje også uvesentlig.