Rita Karlsen, HRS
Hadde justisminister Storberget konkludert i hijab-saken, til tross for at han på pressekonferansen 20.februar, der hijab-forslaget ble trukket, sa at han ikke hadde konkludert?
Hadde statsministeren og Regjeringen konkludert i hijab-saken, til tross for at han 18.februar i Stortinget sa at verken han eller Regjeringen hadde konkludert i saken?
Dette synes nå å være de store stridsspørsmålene i hijab-saken, og dokumentasjonen som benyttes for å bevise at både justisministeren og statsministeren ikke snakker sant, er såkalte R-notater som VG har fått tilgang til. R-notater er interne notater som tilhører Regjeringen, notater som Regjeringen benytter i sine interne arbeidsprosser og som er unntatt offentligheten. Faktisk er de ”så interne” at selv Riksrevisjonen (Stortingets uavhengige kontrollorgan) i sine eventuelle undersøkelser av et departement, ikke har tilgang til R-notater.
Når VG Nett langt på vei fastslår at R-dokumenter ”forteller en helt annen historie om justisministeren og statsministerens håndtering av den betente saken” kan dette være en sannhet med modifikasjoner. Nettopp fordi disse dokumentene er interne arbeidsdokumenter for en regjering, kan det ikke fastslås at innholdet i slike arbeidsdokumenter er den aktuelle regjeringens offentlige mening.
Etter min mening er fortsatt hijab-saken sitt største problem at det ble sendt ut en pressemelding fra justisdepartementet som viste seg å ikke være Regjeringens offentlige mening. Om denne pressemeldingen baserte seg på et intern R-notat er således ikke av avgjørende betydning. Det sentrale er den første pressemeldingen av 4.februar og som godtok hijab til politiuniformen, ble erstattet av ny 10.februar som fortalte at man ikke hadde konkludert i saken. Hvordan kunne dette skje? Skyldes det en byråkratisk glipp, som hevdet? Skyldes det en tabbe i politisk ledelse i departementet? Skyldes det at statsministeren ”ofret” justismininsteren? Skyldes det at hele Regjeringen faktisk hadde konkludert, men fikk kalde føtter da det gikk opp for dem hvilken motstand de ville møte av opposisjon og opinion?
Dette skylder fortsatt Regjeringen å forklare, ikke minst for at ikke skyld urettmessig blir plassert hos den ene eller andre.
En annen ting er at kanskje at den politiske opposisjon skal være forsiktig med å kreve at slike R-notater skal offentliggjøres. Det kan jo være at de selv en dag sitter i posisjon, og da er det jo synd at man fratar enhver regjering kanskje sitt viktigste arbeidsverktøy, notater som kun benyttes i interne arbeidsprosesser og som nødvendigvis ikke er den sittende regjering sin politikk.