Ytringsfrihet

Religioner skal vernes mot hatefulle ytringer

Balansegangen mellom ytringsfrihet og vern av religiøse følelser synes å være vanskelig for regjeringen. Og siden Gudene tydeligvis ikke er så opphøyde som mange tror, skal nå straffeforbudet heller utvides. Samtidig bli vi kvitt blasfemiparagrafen. Snakk om å gi og ta.

Rita Karlsen, HRSRegjeringen vil utvide straffebudet om hatefulle ytringer slik at det omfatter kvalifiserte angrep på religion eller livssyn.

– Vi får et bedre vern mot sterkt krenkende ytringer, samtidig som hensynet til ytringsfriheten blir ivaretatt, sier justisminister Knut Storberget på JDs hjemmesider.

Blasfemibestemmelsen i straffeloven foreslås således fjernet, siden den da ikke lenger er nødvendig.

Ifølge regjeringen kan et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser avverge alvorlige konflikter i samfunnet. Dette fordi mange kan oppleve slike angrep krenkende (og da er ”lov” å yte til ulovlige midler?).

Videre heter det at: Angrep på trossetningene i religioner som ikke har mange tilhengere i Norge, kan lettere enn før oppleves som et angrep på en minoritetsgruppe med særskilt behov for vern.

Særskilt behov for vern fordi de ikke er ”så mange”? Hva slags merkelig linje er dette?

I begrunnelsen heter det også at i dag ivaretas vernet delvis av straffelovens formuleringer om straff for hatefulle ytringer, men ikke fullt ut.

Regjeringen vil derfor foreslå å utvide § 185 om hatefulle ytringer slik at bestemmelsen ivaretar behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn.

Kvalifiserte angrep? Det burde vel i så fall være ukvalifiserte?

Det heter også at kritikk av troslærdommer eller ateistiske ytringer er beskyttet av ytringsfriheten. For at blasfemiske ytringer skal kunne straffes, må det forutsette at ytringene er forhånende eller på annen måte sterkt krenkende, fjernt fra ethvert saklig meningsinnhold og uten å inngå i de prosessene som ytringsfriheten legger til rette for; sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdannelse.

Men straff bør normalt ikke brukes for å verne moralske eller religiøse normer. Dette er et generelt prinsipp for kriminalisering som Stortinget har sluttet seg til. Derfor foreslår ikke regjeringen et eget straffebud som verner mot blasfemiske ytringer i den nye straffeloven.

Regjeringens forslag vil bli fremmet i forbindelse med ikraftsetting av den nye straffeloven.