Politikk

EU-direktiv fratar Norge en selvstendig innvandringspolitikk

I går kunne vil lese i VG at Per-Willy Amundsen (FrP) trekker seg som saksordfører i Stortinget på EU-direktiv nr. 38. I seg selv er dette en oppsiktsvekkende nyhet, da direktivet allerede er forsinket. Avisoppslaget blåser opp at Amundsen trekker seg fordi han frykter at direktivet vil skape ”innvandrings-boom”. Det viser i alle fall at VGs journalist skjønner lite eller ingenting av det problematiske med direktivet, eventuelt ikke vil forstå. For én ting er nå om direktiv nr. 38 vil skape masseinnvandring til Norge, én helt annen ting, og som virkelig burde skape reaksjoner, er at direktivet fratar Norge muligheten til å drive en selvstandig innvandringspolitikk. Man kan spørre seg; er våre nasjonale politikere totalt uinteressert i å lede dette landet?

Rita Karlsen, HRS

Våre ledende nasjonale politikere, anført av statsminister Jens Stoltenberg (Ap), stortingspresident Torbjørn Jagland (Ap), og utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) synes alle å ha ambisjoner som trekker i samme retning: Det er i EU deres videre karriere ligger. Derfor er det umulig for disse å komme på ”kant” med EU, være seg om det handler om behandlingstid av direktiver, eller det å sette spørsmålstegn ved hva de nasjonale konsekvensene av ulike direktiver kan bli.

Det har nå denne ”uansvarlige” Per-Willy Amundsen i FrP gjort. For de tre ledende statsmenn forteller det dem sikkert først og fremst at Amundsen ikke har særlige EU-ambisjoner. Men de tier sikkert klokelig om at Amundsens handlemåte setter Norge foran EU.

Ikke vet jeg hvor vanlig det er at stortingspolitikere trekker seg som saksordfører på en sak, men i all min uvitenhet må jeg bekjenne at det er første gang jeg har hørt om det. Derfor trodde jeg også at en slik nyhet kunne skape debatt i seg selv. Men den gang ei. Etter å ha tenkt meg om en gang til, er jeg kommet til at det kanskje kan forklares med at det ”bare” handler om en FrP-politiker, de gjør jo som kjent særdeles mye rart, om vi skal tro media.

At VGs oppslag er direkte vinklet som en sak om ”innvandrings-boom” er vel ikke særlig oppsiktvekkende, men det oppsiktsvekkende er at VG ikke makter å informere sine lesere om hvilket direktiv vi faktisk snakker om – og hva denne ”Metock-dommen” handler om. VG skriver følgende:

– Komiteen avgir sin innstilling torsdag, og jeg vil før siste møtet i komiteen informere om at jeg trekker meg som saksordfører. Jeg mener vi er nødt til å utsette behandlingen, men har ikke fått gjennomslag, sier han (Amundsen, vår anm.).– Må slå alarm– I utgangspunktet var ikke dette ansett å være et problematisk direktiv å implementere. Men EUs tolkning av direktivet etter den såkalte «Metock-dommen», gjør at vi må slå alarm.- Denne dommen er ikke omtalt i proposisjonen fra regjeringen. Det gjør saken mye mer komplisert, sier han.Det var en dom i EU-domstolen 25. juli 2008, som kalles «Metock-dommen». Ifølge Amundsen medfører den at såkalte tredjelandsborgere kan omgå nasjonale familieinnvandringsregler.Han laget i går fire eksempler, som han mener vil vekke både oppsikt og harme.– Utredning før vedtak– Poenget er at de fleste innstrammingene som den rødgrønne regjeringen har foreslått, fullstendig vil bli satt til side. Viktige deler av norsk innvandringspolitikk vil, hvis vi vedtar dette, bli bestemt i Brussel, sier han.- I den grad det ikke lar seg gjøre å inngå ekteskapet i Norge, kan man reise til et annet EU/EØS-land og gifte seg der – for så å returnere til Norge etterpå, sier han. Han ønsker at regjeringen skal utrede konsekvensene av EU-dommen, før de fatter vedtak.Komitéleder Tore Hagebakken (Ap) sier de ikke vil kommentere saken før innstillingen er levert.

Dette var ikke mye å bli klok av. Vi skjønner at Amundsen trakk seg som saksordfører i går, at innstillingen (likevel) skulle bli levert fra komiteen i går, at det eksisterer en såkalt ”Metock-dom” fra EU – og at Amundsen mener dette og hint om denne. (I dagens VG blir vi for øvrig gjort kjent med at innstillingen ikke ble levert fra komiteen i går som forventet. Det tyder på at ”noe” skjer).

La oss prøve å bli litt ”klokere” på hva som faktisk foregår:

I sommer – da alle politikere Europa over er på sine lange ferier og journalister slåss om den beste agurknyheten – fatter EUs domstol en oppsiktsvekkende dom, titulert som ”Metock-dommen” etter navnet på en av de involverte. Datoen er 25. juli 2008, og de 13 dommerne slår fast at Irlands nasjonale regelverk er ugyldig. Ja, du leste riktig. EUs domstol overprøver et lands demokratiske vedtatte regelverk – og dømmer det som ugyldig – fordi det ikke harmonerer med EUs regelverk. Rekkefølgen er altså klar: først EU, så medlemslandet. Regelen dette gjelder er at Irland ikke gir permanent opphold til innvandrere som oppholder seg illegalt i Irland, selv om vedkommende inngår ekteskap med en EU-borger. Dette anses av EU som en ugyldig regel – i tillegg til at den har vært det siden den ble innført i Irland i 2006. Bakgrunnen for dommen og hvordan det i hele tatt ble en sak i EU kan leses her.

Så kan en jo spørre seg – hvor i alle verden kommer EUs regler frem – og ja, nettopp: i direktivene. Direktiver om alle mulige forordninger som sendes til de respektive EU-land og medlemmer av EØS, som de ulike parlament skal godkjenne og vedta innenfor gitte tidsperspektiver (ellers åpner EU sak om ”de trege og slemme”) – og deretter følges og overholdes (ellers kommer EU med kritikk). Og det er jo åpenbart: Hvis man har ambisjoner om karriere innenfor EU-systemet, da nytter det lite hvis en som nasjonal ledende statsmann har vist så lite styringsevne at det er blitt åpnet sak mot en (landet) i EU eller at man (landet) er blitt utsatt for kritikk. Slik ser ikke bra ut på en CV til EU.

Men det bør jo være åpenbart for enhver at hvis man skal vite hva som kan eller bør godkjennes av EU-direktiver, så må man altså kjenne konsekvensene av de ulike direktivene. I forhold til dette aktuelle direktivet, direktiv nr. 38 av 2004, titulert som direktiv 2004/38/EF, som omhandler de fire friheter – fritt varebytte, fri bevegelighet for personer, tjenester og kapital samt konkurransereglene. Direktivet omhandler altså retten til å kunne ferdes fritt for EU-borgere og medlemmer av EØS – og deres familiemedlemmer – i andre EU-land eller i land som er EØS medlemmer. Vel så viktig er det at dette direktivet samler og erstatter tidligere direktiv og forordninger på området.

Direktiv 2004/38/EF skulle vært implementert i Norge for en god stund siden (jf. at det er fra 2004), så Stortinget, eller spesielt de tre tidligere nevnte statsmenn, begynner antakelig å kjenne ”pusten i nakken” av at sak kan åpnes mot Norge i EU. Da passet det særdeles dårlig at Metock-dommen kom, og at ”noen” (og her kan norske journalister bare gå i skammekroken) oppdaget at den faktisk får betydning for Norge, jf. HRS’ kronikk 16. november 2008 i ja, akkurat: VG. For det er nettopp direktiv 2004/38/EF som legger premissene for Metock-dommen. Hvilket ikke er underlig, da direktivet innebærer en samlet rettsakt som regulerer fri personmobilitet i forhold til opphold, og der i tillegg en stor del av praksisen til EF-domstolen opp gjennom årene er regelfestet i direktivet.

Sett i lys av dette er det ikke underlig at Amundsen, både som saksordfører og stortingsrepresentant, stiller spørsmål ved hvilke konsekvenser Metock-dommen vil ha ved en eventuell implementering av direktivet. Vi minner her om at dommen ikke var nevnt i proposisjonen fra Regjeringen (jf. VGs artikkel, referert og lenket over). Svarene Amundsen får tjener derimot ikke som annet enn som et bevis for at Norge, med nyttig medløper i arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen, legger seg flat for EU:

Svar til Komiteen fra arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen i AID:

Ot.prp. nr. 72 (2007 -2008) Spørsmål

Jeg viser til komiteens brev av 21. dm.

Det er riktig at «Metock-dommen» setter grenser for hvilke nasjonale innvandringsregler som er forenelige med EF-retten. EF-domstolen tok stiling til om direktiv 2004/38/EF hindrer et medlemsland i å kreve at en tredjelandsborger som er ektefelle til en unionsborger, må ha lovlig opphold i et annet medlemsland før ankomst vertslandet. Utgangspunket var at tredjelandsborgerens ektefelle oppholdt seg medlemslandet uten å være statsborger der, men den irske domstolen som forela spørsmålet presiserte at det ikke dreiet seg om pro forma -ekteskap, Domsavgjørelsen fra 25. juli i år konkluderte med at direktivet er til hinder for et slikt krav om lovlig opphold. Retten til å ferdes fritt og kunne oppholde seg på ulike medlemslands territorium ble ansett for å bli vesentlig svekket dersom borgerne ikke fikk rett til å ha et normalt familieliv. Tredjelandsborgeren kan altså dra fordel av direktivets bestemmelser uavhengig av hvor og når ekteskapet er inngått dersom ektefellen tar opphold i et annet EU-land enn vedkommende er statsborger av. Hvordan tredjelandsborgeren er kommet til vertslandet, er heller ikke av betydning, Samtidig vil medlemslandene selvsagt kunne anvende bestemmelsene som gir adgang til å sette side pro forma -ekteskap.

Domsavgjørelsen har skapt sterke reaksjoner i flere land, særlig fordi man mener at man fratas et viktig virkemiddel i kampen mot misbruk av regelverket for å oppnå oppholdstillatelse. Saken følges derfor opp ved at EU-kommisjonen nå vil utarbeide retningslinjer for hvordan direktivet skal tolkes. Medlemslandene utarbeider et omfattende spørreskjema, og det er berammet to møter utover våren 2009 som skal drøfte dette. Prosessen skal gi grunnlag for retningslinjene som ventes å bli lagt fram juni 2009. Departementet var representert på et møte i Brussel mandag denne uka hvor saken ble drøftet.

Den rapporten som kommer i desember og som nevnes i komiteens brev, er av mindre omfang. Den vil etter foreliggende opplysninger være en oversikt over hvordan direktivet er gjennomført i medlemslandene.

Komiteen viser til Danmark. På samme møte opplyste representanter fra Danmark at det nå ikke er grunnlag for å si at dommen har ført til en vesentlig økning av saker om familiegjenforening. Det foreligger ikke statistikk for det korte tidsrommet siden dommen forelå. Danmark har derimot endret sine innvandringsregler etter samråd med Kommisjonen for å unngå at kortvarige opphold i et annet EU-land skal føre til at danske statsborgere returnerer til Danmark med ektefeller som ikke ville fått adgang direkte til Danmark etter vanlige familieinnvandringsregler. Danmark stiller nå krav om at statsborgere som gifter seg med tredjelandsborgere mens de har opphold i et annet EU-land, må ha hatt en fast og reell etablering i det andre landet for at de skal kunne ta med ektefeller tilbake.

Komiteens siste spørsmål dreier seg om behovet for å vedta lovendringene nå. I Metock-dommen påpekte domstolen at den ved tolkningen av kravet om lovlig opphold bygget på bestemmelser som også gjaldt før direktiv 2004/38/EF. Når det gjelder de øvrige svarene domstolen gir, synes også begrunnelsen for disse å ligge i tidligere direktiver som nå gjelder i EØS inntil direktiv 2004/38/EF avløser dem. Mitt utgangspunkt er derfor at en utsettelse av norsk gjennomføring av direktivet neppe har betydning for hvilke konsekvenser Metock-dommen kan få for tolkningen av forpliktelsene i EØS-avtalen, og at iverksettingen bør skje. Direktivet vil føre til mange fordeler for arbeidslivet og for samkvemet med innbyggerne i andre EU- og EØS-land. Det er særlig viktig både for forvaltningen og de enkelte borgerne å få på plass de forenklingene som registrering i stedet for søknad om oppholdstillatelse innebærer, og retten til varig opphold for dem som har hatt tillatelser i fem år.

Når det gjelder behovet for å motvirke misbruk av EØS-avtalens bestemmelser, bør nå legge vekt på samarbeid med de andre landene om gode avklaringer retningslinjene. Når Kommisjonens samlete retningslinjer foreligger, er det naturlig å ta opp eventuelle behov for presiseringer i vårt regelverk.

HRS registrerer blant annet at statsråd Andersen både bekrefter og avkrefter at Metock-dommen vil få betydning for Norges muligheter for en selvstendig innvandringspolitikk. Bekreftelsen ligger i at ja, det vil få betydning, mens avkreftelsen ligger i at den er uten betydning, da konsekvensene vil opptre uansett – regulert til andre direktiver. Da er det jo særdeles interessant at nettopp direktiv 2004/38/EF skal samle og erstatte tidligere direktiv og forordninger på området.

Vel så interessant er statsrådens henvisninger til Danmark. Oss bekjent er ikke stemningen i Danmark så positive som statsråden legger ut om, hvilket vi fikk bekreftet på et møte i Danmark for noen uker siden. Vi samler nå mer informasjon om situasjonen i Danmark, og vil komme tilbake til det.

La oss også se nærmere på spørsmålet og svaret som den samme Amundsen fikk som stortingsrepresentant, svaret gis igjen av statsråd Andersen:

Spørsmål nr. 316 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen

Jeg viser til brev av 21. dm. fra Stortingets president.

Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen har stilt arbeids- og inkluderingsministeren følgende spørsmål til skriftlig besvarelse:

”Mener Statsråden der er forsvarlig å hjemle direktiv 2004/38/EF i utlendingsloven, dersom det foreligger noen grad av usikkerhet for hvilke implikasjoner dette vil ha for praktiseringen av norsk innvandringspolitikk ovenfor tredjeland slik den er i dag, og/eller dersom denne strammes inn i fremtiden?”

Svar:

Representanten Amundsen viser i sin begrunnelse for spørsmålet til kommunal- og forvaltningskomiteens behandling av Ot.prp. nr. 72 (2007-2008) og til henvendelse fra komiteen til meg. Jeg har svart komiteen og redegjort kort for innholdet i den såkalte ”Metock-dommen” og de begrensningene dommen setter for enkelte nasjonale regler, og også for det arbeidet som skjer for å gi retningslinjer for tolking av direktiv 2004/38/EF. Jeg viser til den redegjørelsen.

Som nevnt i brevet til komiteen, mener jeg at dommen kan ha betydning for norsk innvandringspolitikk overfor tredjelandsborgere. Samtidig vil jeg vise til at domstolen bygger sin tolkning på bestemmelser som allerede gjelder for EØS-landene i direktiver som oppheves helt eller delvis ved direktiv 2004/38/EF.

Når tredjelandsborgere søker tillatelse til opphold i Norge, er det klare utgangspunktet at norske innvandringsregler gjelder. Den omtalte dommen klargjør at en norsk statsborger som etablerer seg i et annet EU/EØS-land og gifter seg med en som ikke har lovlig opphold der, utløser oppholdstillatelse for sin ektefelle der og kan seinere ta ektefellen med tilbake til Norge. Den situasjonen som andre land har opplevd, er at en tredjelandsborger uten lovlig opphold i landet gifter seg der med en EU-borger fra et annet land og oppnår familiegjenforening der. Det skal i utgangspunktet ikke skje i Norge. Vår ekteskapslov krever at en utenlandsk statsborger må ha lovlig opphold i Norge for å kunne inngå ekteskap her.

Som nevnt både til komiteen og ovenfor, viderefører direktivet bestemmelser i direktiv som allerede gjelder i EØS. Den usikkerheten som kan oppstå når domstoler både nasjonalt og internasjonalt tolker regelverket, er derfor ikke knyttet alene til dette direktivet. Samtidig har jeg tillit til at det som nå gjøres i EU for å gi retningslinjer for tolking av det aktuelle direktivet, vil bidra til å hindre problemer knyttet til misbruk.

Det kunne vært svært så interessant om statsråden kunne utdype nærmere hvordan han mener at norske ekteskapsregler skal kunne forhindre de uheldige konsekvensene av Metock-dommen. Jf. i så måte at EF-dommen nettopp handler om misbruk i forhold til ekteskap og opphold i Irland, men der var altså deres regler ugyldige – i forhold til EUs regler. Altså er det EUs regler, innbakt i direktiver, som gjelder.

Hva gjelder utenriksminsterens Støre sitt svar, fremkommer det tydelig at her handler det om tid. Dårlig tid – hvis man skal degge opp om EU:

Skriftlig spørsmål nr. 315. 24.11.2008

Fra representanten Per-Willy Amundsen (FrP):

For å bringe på det rene hvilke implikasjoner Metock-dommen vil få for praktiseringen av norsk innvandringspolitikk ovenfor tredjeland, kan det være nødvendig å utsette behandlingen av Ot. Prp. Nr. 72 (2007-2008) til over årsskiftet, og dermed også hjemling av direktiv 2004/38/EF i utlendingsloven. Mener utenriksministeren at dette på noen måte er problematisk for Norges relasjon til EU, eller er det viktige forhold som taler for at Ot.prp. nr 72 bør behandles av Stortinget før årsskiftet?

Utenriksministerens svar:

Direktiv 2004/38/EF ble vedtatt i EU 29. april 2004, og det hadde gjennomføringsfrist i medlemslandene 30. april 2006. Da drøftelsen om innlemmelse i EØS-avtalen trakk så langt ut at gjennomføringsfristen i EU var inntrådt, iverksatte Kommisjonen 27. oktober 2006 for annen gang i EØS-avtalens historie den såkalte ”artikkel 102-prosedyren” som i siste instans kan lede til suspensjon av berørte deler av EØS-avtalen. Det ble vist til at man sto overfor en viktig rettsakt i EØS-avtalens kjerneområde, og at det dessuten ikke var holdbart med forsinkelse når EU-medlemsland i lojal oppfølgning av EØS-avtalens intensjoner har gjennomført direktivet også med virkning for EØS/EFTA-borgerne. Det ble særlig vist til de lettelsene i saksbehandlingen som det nye direktivet innførte, og som EU-borgere ikke nyter godt av før de er på plass også i EØS-avtalen.

Etter at man hadde brukt de seks pluss seks månedene som sto til disposisjon før suspensjon inntrådte automatisk, ble man enige om innlemmelse, men med en felleserklæring som gjenga enighet om EØS-avtalens grenser mht. det saklige virkeområdet for bestemmelser om tredjelandsborgere. De bestemmelsene som ligger til grunn for Metock-saken, ligger klart innenfor det partene anså som EØS-relevant.

Kommisjonens bruk av ”artikkel 102-prosedyren” og begrunnelsen for bruken av dette virkemiddelet, tilsier at det ikke uten videre vil bli akseptert at Norge utsetter saken mer enn ett år etter vedtaket i EØS-komiteen og over to og et halvt år etter gjennomføringsfristen i EU. Fristen Norge hadde etter artikkel 103 for å innhente Stortingets samtykke er utløpt forlengst, og suspensjon av berørt regelverk vil kunne inntre med mindre EØS-komiteen skulle bli enig om noe annet.

I lys av dette er det Regjeringens mening at behandlingen ikke bør utsettes ytterligere.

To år på ettertid!? Fy og fy – her gjelder det å implementere – uansett konsekvenser.

Kanskje vi burde få politikere som er interessert i å styre Norge, heller enn å la seg bli styrt av EU?