Ytringsfrihet

Rett til helvete, hvis kristenfolket fikk bestemme?

Kristopher Schau slår til igjen, denne gangen med en serie på TV 2 kalt ”De syv dødssyndene”. Her skal Schau prøve å begå alle de syv dødssyndene, for å se om han havner i helvete. Det er blitt for sterk kost for kristenfolket, som har iverksett en aksjon for å få fjernet Schaus program fra TV-ruta.

Rita Karlsen, HRS

Hovmod, griskhet, begjær, misunnelse, fråtseri, vrede, latskap og livslede høres ut som en relativt vanlig dag i de flestes liv. Men ikke når Kristopher Schau gjør TV av det, ifølge deler av kristenfolket.

Aftenposten.no skriver at ulike kristne aksjoner har satt i gang effektive tiltak mot TV 2 for å ramme Schaus program.18.000 underskrifter, startet av det kristne medieforumet Familie & Medier, og boikott har ført til at annonsører trekker seg, noe som blant annet skal gjelde byggevarekjeden Maxbo, Opplysningen 1881, Expert og Disney. Men TV 2 tar det hele med ro, og sier at tre annonsører har hatt motsatt behov – de vil sikre seg at deres reklame blir lagt inn i programmets reklamepauser, uten at TV 2 vil oppgi disse. Dessuten er det ikke programmets innhold annonsørene reagerer på, men reaksjonene fra kundene.

Den kristne avisen Norge IDAG er den som er mest aktiv i sin aksjon. På nettsiden deres oppgis telefonnumrene til blant andre informasjonssjefer og forbrukerkontakter i Coca-Cola Norge, Lilleborg, RiksTV og Canal Digital. Leserne oppfordres til å ringe og true dem med boikott. Det har gitt resultater. Og assisterende redaktør Bjarte Ystebø i Norge IDag sier at han sitter klar foran kveldens sending av ”De syv dødssyndene” – men da for å notere seg alle nye annonsører som måtte dukke opp.

Ystebø vedgår til Aftenposten at boikott er et sterkt virkemiddel som ikke bør brukes for ofte.

Derfor ventet vi også til første program ble vist, for å se hva dette skulle være. Men det viser seg at Kristopher Schau tråkker på hele den kristne tro. Problemet er hele tonen programmet har overfor kristnes syndsbegrep. For kristne er synd det som skiller oss fra Gud, og det som Jesus måtte betale en ufattelig pris for at vi skulle bli tilgitt for. Det er absolutt ikke noe vi liker å se omtalt på denne måten.

Redaktør Eivind Algrøy i medieforumet Familie & Medier mener det verste er at Kristopher Schau har latt seg slikke (i nærheten av skrittet) – av en utenlandsk mann – som dertil kan oppfattes som å være en prostituert.

Vi reagerer på at Kristopher Schau på en måte legitimerer utukt ved å la seg slikke av det som ser ut til å være en prostituert i Thailand.

At mannen er en 35-årig skuespiller, endrer ikke på Algrøys syn:

( … ) det ligner unektelig på en scene der han besøker en prostituert og blir slikket. Og han har faktisk betalt en person for å slikke ham i skrittet. Da blir det et definisjonsspørsmål om dette er prostitusjon eller ikke.

Og (som vanlig?) er det generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund som må forsvare ytringsfriheten. Han liker ikke at annonsører trekker seg etter press fra kunder.

Dette synes jeg er lite modent. Hvis dette får bre om seg, kan man jo fort risikere at mediene slutter å gjøre jobben sin, som er å sette kritisk søkelys på makten. Man kan risikere at mediene blir redde for å utfordre og krenke. Mens normale bedrifter ikke kan tillate seg å utfordre sine kunder, så er det faktisk mediebedriftens oppgave å utfordre sitt publikum.

Ja, dette kan bli interessant. Nå kommer vel regjeringen snart på banen og unnskylder Schau med at han egentlig bare er en marginal gutt som aller helst burde sitte og forfalle i et vindu på Karl Johan i Oslo? Eller at det opprettes et statlig finansiert dialogforum for sånne som Schau og det fornedrende kristenfolket? Men regjeringen velger nok denne gangen å tie, de frykter vel neppe for verken brutte businesskontrakter eller ambassader i brann. Skjønt med Schau ville jeg ikke ha tatt noe for gitt.

Samtidig kan jo Schaus prosjekt ha en viss vitenskapelig interesse, hvis han faktisk klarer å komme til helvete i levende livet, mener jeg…