Rita Karlsen, HRS
NRK.no melder at Norge, som ellers ynder å fremstille seg som en fredsnasjon med menneskerettigheter i front, ikke vil kalle drapet på en og en halv million armenere i 1915 som folkemord. Utenriksdepartementet (UD), ved statssekretær Elisabeth Walaas, sier at det ikke er ”formålstjenelig” å komme med slike karakteristikker:
Vi har ikke funnet grunn til å ta stilling til det spørsmålet. Vi er opptatt av at dette er noe som skjedde for lang tid siden, og vi anser ikke at det er hensiktsmessig i forhold til fred og forsoning å gå inn i det spørsmålet.
Dette må i beste fall karakteriseres som et lite formålstjenlig svar. Her synes det som om UD prøver å skyve ”fred og forsoning” foran seg. For hva mener UD med at de ”ikke har funnet grunn til å ta stilling til spørsmålet”? Og hva i all verden har det å gjøre med saken at det skjedde for lang tid siden? Dessuten kan om lag 90 år neppe betegnes som påfallende lenge siden, om man skal vurdere det i et historisk perspektiv.
Sannheten er vel heller at dette handler om alt annet enn ”fred og forsoning” – det handler om Tyrkias rolle knyttet til Irak-krigen. Uten Tyrkias ”velvillighet” vil USA få problemer både med tilgang og annet til landet.
Og for Tyrkia selv vil det ikke være noen spesielt bra å få en slik etikette hengende ved seg. Det tar seg ikke godt ut i deres iherdige kamp for å bli medlem av EU.
Så da må drapet på en og en halv million armenere, liten og stor, både glemmes og gjemmes. Men ellers tar selvfølgelig Norge avstand fra alle overgrep og menneskerettighetsbrudd.