Familiegjenforening

Familiegjenforeninger øker etter Metock-dommen

Da den såkalte Metock-dommen falt i EU sommeren 2008 var det flere land, ikke minst Irland og Danmark som reagerte kraftig. I Norge oppdaget man knapt at dommen falt, og slett ikke at dommens premisser også er gjeldende i Norge. For dommen tilsidesetter nemlig nasjonale regler hva gjelder innvandring, og setter EUs egne regler foran. I Danmark fryktet man at andelen familiegjenforeninger ville øke som en konsekvens av dommen. Nå viser det seg at nettopp det har skjedd.

Rita Karlsen, HRS

Det er ikke så mange som kjenner til Metock-dommen, til tross for at den med sin forunderlige forhistorie burde vekke bred debatt. I Norge ble dommen nevnt, omtrent i en sidekommentar, idet den fikk stortingets saksordfører, Per-Willy Amundsen (FrP), for implementering av direktiv 2004/38/EF til å trekke seg.

I Danmark har man derimot kjempet mot denne dommens konsekvenser. Særlig har Dansk Folkeparti (DF) latt seg irritere over at EU overstyrer medlemslandenes nasjonale lover og regler, samtidig med at de har fryktet for en økningen av andelen familiegjenforente gjennom ekteskap.

I Jyllands-Posten i forrige uke ble det avdekket en tredobling av antallet familiegjenforente i Danmark etter EU-reglene. I 2008 (samme år som Metock-dommen falt) var antallet 161, mens det i 2009 var 467. Stigningen skyldes at det i Metock-dommen ble slått fast at man kan unngå strenge nasjonale regler for familiegjenforening og heller søke gjenforening etter EU-reglene, for eksempel ved å flytte fra Danmark til Sverige for 10-12 uker.

DFs Europaparlamentariker Morten Messerschmidt vil nå stille spørsmål til kommisjonen, og i tillegg skrive et personlig brev til justisministeren, for å få en forklaring.

»Jeg er foruroliget over stigningen,« og legger til at det ikke er første gang de har reist spørsmålet:

»Vi tog det også op i 2008, men da fik vi besked på at tage den med ro. Nu har vi de hårde fakta på bordet, og de viser, at dommen har haft en ret voldsom betydning. Derfor er det relevant at tage det op igen,« sier Messerschmidt.

Han håper det er mulig å påvirke kommisjonen til enten å endre reglene eller å la Danmark stå utenfor:

»Det eneste anstændige er at sige, at Danmark har gjort alt, hvad vi kunne, for at have en stram udlændingepolitik og så indrømme os en fleksibilitet på det her område,« mener Messerschmidt.

Jeg betviler ikke én ting: EU-skuta snur ikke.