Bakgrunnen for ekstrabevilgningen på 250 millioner kroner er den aktuelle «ekstraordinære situasjonen», med henvisning til særlig situasjonen i Syria. Spørsmålet er derimot om de økte asyltallene utgjør en ekstraordinær situasjon eller om situasjonen vil holde seg permanent på et relativt høyt nivå eller kanskje øke enda mer?
Den danske regjeringen forventer at opp mot 20 000 asylsøkere kommer til Danmark i år. Det er i så fall det høyeste asylsøkertallet landet har hatt på lang tid. Da den forrige regjeringen (VK-regjeringen) iverksatte sine innstramninger i utlendingspolitikken (2002) ble antallet asylsøkere øyeblikkelig halvert, fra 12 152 i 2001 til 6 068 i 2002. I 2001 fikk 6 263 opphold, i 2002 fikk 4 069 opphold. Med andre ord fikk 51,5 prosent av asylsøkerne opphold i 2001, mens 65 prosent fikk opphold i 2002. (Se faksimile av figur fra Jyllands-Posten). Hva var det VK-regjeringen klarte? Det er kanskje nærliggende å tro at de politiske innstramningene først og fremst fikk de grunnløse asylsøkerne til ikke å søke seg til Danmark? Utover i VKs regjeringsperiode fortsatte antallet asylsøkere å synke dramatisk, bunnivået finner vi i 2006 med under 2 000 asylsøkere, men fra 2007 begynte pilene igjen å peke oppover. I 2011, Thorning-Schmidt overtok i oktober dette året, var antallet asylsøkere 3 800. I hennes første regjeringsår lød antallet på 6 200. Siden har det steget, og i år forventes det altså 20 000.
Det heter at det aldri har vært så mange på flukt i verden som nå, i overkant av 50 millioner. Men disse er ikke kommet over natten. I 2012 var det stipulert at om lag 45 millioner mennesker var på flukt, herav om lag 16 millioner mennesker utenfor eget land. Men ikke alle disse er reelle flyktninger, selv ikke blant dem som hevder å være fra Syria. Dette har dansk politi avdekket og slått alarm om. Politiet har endog hevdet at det ikke er noen overraskelse at Danmark «plutselig» opplever en sterk vekst i antallet asylankomster. Grunnen politiet oppgir til at Danmark er blitt så attraktiv hos asylsøkerne, er at det er blitt svært enkelt – og raskt – å få familiegjenforening hvis en selv har oppnådd oppholdstillatelse.
Som kjent bor folk i kommuner og når en regjering åpner for at langt flere enn før får innvandre til landet, er det kommunene som sitter med ansvaret med å få folk bosatt og i jobb eller utdanning. Det koster penger, særlig siden Danmark, som Norge, for ikke å snakke om Sverige, bruker milliarder på milliarder på såkalt integrering. At milliardene ikke gir de ønskede effekter, jamfør for eksempel sysselsettingstall og skatte- og trygdetall uansett land, utløser det gjerne bare nye milliarder. Nye utvalg. Nye forskningsprosjekter. Nye tiltak. Big business. Men håpet tar du aldri fra en politiker som er redd for å miste ansikt og makt. Derfor håper de samme at situasjon skal være «ekstraordinær» og ikke vitne om en permanent situasjon, for øvrig en tilstand som ser ut til slå sprekker selv i Sverige.
Den danske finansministeren anslår at den økte tilstrømningen av asylsøkere til Danmark vil utgjøre en ekstraregning på 4,5 milliarder kroner neste år. Og hva gjør sosialministeren? Jo, twitrer lykkelig:
«Fantastisk dag! 1,5 mia. til vores børn og ældre, og en håndsrækning på 250 mio. til kommunerne til integration.»
Dagens asyl- og flyktningpolitikk har spilt fallitt. Skal vi virkelig hjelpe, og det ikke bare bør vi, men det må vi, så må vi også sette inn tiltak som monner. Å gi opphold til 0,02 prosent (10 000 personer) av de 50 millioner på flukt avhjelper ikke situasjonen og gjør ikke verden til et bedre sted. Tvert om er det til hinder for å hjelpe flest mulig og dem som virkelig er hjelpetrengende.