Bli HRS-venn

Så ble det Frp som strupte HRS

I dag la FrP-leder og finansminister Siv Jensen for første gang i historien frem et statsbudsjett i regjeringsposisjon. Vi hadde et lønnlig håp om at budsjettet ville reflektere redelighet: at de midlene eks-statsråd Audun Lysbakken (SV) ved brudd på regler fratok oss i 2011-budsjettet ble tilbakeført. Det viste seg å være et fåfengt håp.

Gjennom nesten alle år HRS har eksistert, har det vært en yndet øvelse å definere oss som et underbruk av Frp. Dette mente man kunne gjøres fordi vi har likebehandlet alle partiene, mens andre grupper/organisasjoner innen feltet, som også definerer seg som partipolitisk uavhengige, i alle år har kappet om å klistre de verst tenkelige etikettene på partiet istedenfor å diskutere reelle problemfelt. Det har kostet å behandle Frp redelig i alle år, ikke minst fordi det har ført til et stempel som en «kontroversiell» aktør.

 I disse mer og mer urolige tider, der flere og flere unge lar seg forføre verdimessig av inhumane religiøse krefter, med et økende press på våre grenser og dermed på vår velferdsstat, ikke minst grunnet krigene i Midtøsten, og med en sterkt voksende gruppe barn og unge med røtter i land der overgrepspraksiser som kjønnslemlestelse og tvangsekteskap er utbredt, så velger Frp ikke å prioritere den stemmen innen feltet som har lagt mest dokumentasjon og flest tiltaksforslag på bordet gjennom årene. Dokumentasjonen kan man jo eksempelvis se deler av her i rapportene gjennom årene. 

Det er meg helt ubegripelig. Ikke minst fordi innvandringspolitikken har vært den fremste fanesaken til Frp gjennom årene, der partiet, tross mange gode forslag til løsninger, alltid har stått alene overfor de andre partiene og hele organisasjonslivet. Men unntak av den enslige svalen HRS som har gått fremst i løypa og dratt et svært tungt lass gjennom årene. 

Det er heller ingen hemmelighet at rapporten til Frps Bærekraftutvalg, som kan ha løftet partiet ett til to prosentpoeng på valgresultatet, aldri hadde sett dagens lys hvis ikke HRS droppet sommerferien i fjor og brettet opp ermene. Jeg tillater meg å si at rapporten er banebrytende hva gjelder nytenkning innen innvandringsfeltet. (Og til de som nå skulle tenke konspiratoriske tanker: Hadde et annet parti på Stortinget spurt oss om bistand, så hadde vi gladelig takket ja.) 

Frps budsjettvalg betyr at partiet ser seg tjent med at post 71 fortsatt skal ha en enorm slagside: de politisk korrekte, typisk fastlåst på venstresiden, får fortsatt ressursmessig danse på scenen, mens HRS krabber på sidelinjen. 

Men vi regner jo med at Frp snart må begynne å levere på innvandringsfeltet. Velgerne vil neppe si seg fornøyd med 90 flere lukkede mottaksplasser på Trandum og flere tvangsreturer. For skal det fremlagte statsbudsjettets bærende element, produktivitetsvekst, kunne gjennomføres, må det tas et krafttak med innvandringen.   Da kan det være at de må gå et annet sted enn til HRS for bistand, her vil det bare være rom for én stilling.  

Hvis du ønsker å lese hvordan statsråd Audun Lysbakken i 2011 la om post 71, slik at statsråden selv kan velge hvem han/hun vil tildele midler og i hvilken størrelsesorden, er dette skrivet ganske klargjørende.