#Chamberlain

Vår alles kjære Per Fugelli rir igjen. Nok en gang peker han på (den navngitte) fienden, lager koblinger og skriver ut medisinen. Denne gangen er det muslimene som får ligge i Fugellis armkrok. Fugelli minner oss om Neville Chamberlain. Det er nødvendigvis ikke det beste minnet.

KrF åpner dørene til landsmøte denne helgen. Der skal det nok vedtas det samme som Venstre, SV og Aps landsmøter gjorde: Norge skal hente 10 000 syrere. Dette skjer i en tid der ytringsfriheten er i revers, ytringsfriheten som er alle andre friheters mor. Hvordan kan politikerne i en slik situasjon aktivt importere mennesker som man kan forvente ikke støtter det frie ordet? Forstår ikke politikerne alvoret, tross massakren i Paris og massakren i København?

Per Fugelli ser ut til å ha tatt på seg rollen som nasjonens åndelige fader. I gjentatte pompøse vendinger siste årene deler han rundhåndet ut mental valium til oss som forholder oss faktuelt til vår nye IS-tid og det betydelige omlandet til disse barbarene, et omland med våte drømmer om å mørkelegge våre samfunn med islamsk lov sharia. Hva vil Fugelli oppnå?

Vi gudløse, vi som alltid har stått opp for ytringsfriheten - uansett trusler fra skjeggene, uansett sjikane fra salongene. Vi som tilber kun en eneste ”gud” – det frie ordet – vi kan nå velge å tro at de 12 heltene i Paris åpnet øynene til makteliten. Vi kan klamre oss til håpet om at massakren i Charlie Hebdos lokaler var et reelt tidsskille. Foreløpig er det ikke annet enn et skjørt håp.

Fremveksten av radikal islam i Midtøsten og Europa fortsetter med forsterket styrke. Antakelig har 4000 jihadister forlatt Europa og kriger nå i Syria og Irak. Samtidig er det klart at det blir vanskeligere og vanskeligere å ta en ærlig debatt om hva som ligger til grunn for den fremvoksende ekstremismen. Demografien er ett moment, et annet er politiske ledere som opptrer handlingslammet og feige.