Politikk

Vanskelige erkjennelser for Europa

Europeiske eliter, politikere og medier vet at noe er galt. Tegnene blir mer og mer tydelige og feil partier vinner frem ved valg i flere land. Noen steder har allerede feil parti vunnet – punktum. Brått og uforståelig ser tolerante europeere regelrett ut til å være i ferd med å bli intolerante og fremmedfiendtlige. Og så helt uten grunn? Men få eller ingen har lyst til å snakke om det, med mindre man som en direkte følge kan vedta enda en anti-diskrimineringslov da. Så hva er det egentlig som skjer, mon tro?

Til tross for en presse som har
påtatt seg å vite hva som er best for land og folk, vinner ikke de anstendige
politiske valg. Ikke i Danmark, der det ikke-stuerene, fremmedfiendtlige Dansk
Folkeparti (DF) for tredje gang økte sine mandater i Folketinget. Ikke i
Frankrike, der den mindre sympatiske og etter sigende farlige Nicholas Sarkozy
med stor margin slo europeisk presses klart foretrukne kandidat, sosialistiske
Segolene Royal. Til tross for FNs fordømmelse av heller taktløse valgplakater
gjorde det nasjonalkonservative, innvandringsfiendtlige Sveitsiske Folkepartiet
(SVP) et brakvalg i høst. Partiet har vært landets største siden 2003. I
Storbritannia har oppslutningen til de konservative og det rasistiske BNP økt,
samtidig som det er et betydelig press på regjeringen for å fjerne EUs lover om
menneskerettigheter fra britisk rettsvesen. Italia har vedtatt en hastelov for
at landet prompte skal kunne utvise innvandrere som ansees som en trussel for
samfunnet etter en voldsbølge av hittil ukjente dimensjoner i etterkrigstidens
Roma.

Den ubehagelige fellesnevneren er at innvandrings- og kriminalpolitikk i
stadig økende grad topper listen for hva som opptar og/eller bekymrer det
stemmeberettigede befolkningsflertallet.

Les mer om dette i en av de beste artiklene Document.no har publisert på lang tid. Takk for en herlig og meget velskreven utblåsning, Nina!