Meny

Æresdrap og æresrelatert vold

Æresvold fortsetter i 3. og 4. generasjon

Tvangsekteskap, æresdrap, kjønnslemlestelse og æresbasert familievold. En fersk rapport fra Storbritannia, som er den mest dyptpløyende av sitt slag, avdekker at æresrelaterte praksiser rotfester seg. Det registreres 10 –- 12 æresdrap i året, hvilket anslås å være toppen av isfjellet. Hvor mange tusen tvangsekteskap som gjennomføres årlig, vites ikke. Det fryktes også at titusener jenter er eller blir lemlestet. Og det er ingen lysning i sikte. For æreskodeksen videreføres av 2., 3. og 4. generasjon. Og politi av såkalt asiatisk opprinnelse, er korrupte medløpere til volden.

HRS

HRS

Publisert:

Oppdatert:

I Norge anerkjennes ikke ekteskap inngått over telefon. Men i Storbritannia (UK) aksepteres dette. Verre konsekvenser ved UKs unnfallenhet enn hva ei 15 år gammel pakistansk jente opplevde, skal man lete lenge etter. Hun ble giftet til en mann i Sheffield. Da hentebruden ankom UK, trodde hun at en kjekk ektemann ventet henne. Hun hadde blitt presentert et foto av mannen før hun forlot Pakistan. Men fotoet må ha vært av en annen kar, for ektemannen som ventet jenta i Sheffield er mentalt på femårsstadiet, 40 år gammel og funksjonshemmet. Videre tvang svigermoren jenta inn i prostitusjon. Familie inviterte rett og slett menn hjem til seg, som fikk voldta jenta. Hun klarte til slutt å rømme og søkte hjelp hos politiet. Denne og flere rystende historier er å lese i rapporten Crimes of the Community: Honour-based violence in the UK (pdf-format), publisert av The Centre for Social Cohesion

Det er verdt å merke seg at Innenriksdepartementet i UK ikke aksepterte ekteskapet grunnet jentas alder (og det ville for øvrig heller ikke Pakistan ha gjort, da ekteskapsalderen for jenter er 16 år). Men, Islamic Sharia Council i UK anerkjente giftermålet, et apropos til at norske politikere som tidligere statsråd Erna Solberg, har stilt seg positive til ideen om shariaråd i Norge.

Fra seriøst hold I UK sies det at anslaget fra myndighetenes side på 10 -12 æresdrap i året, er alt for lavt. Tallet inkluderer heller ikke de kvinnen som tas til opprinnelseslandet og drepes der. Det antas at mange æresdrap registreres hos politiet som “familievold” eller som “selvmord”. Selvmord i den forstand at unge kvinner tvinges til å drepe seg selv, slik HRS kunne melde om allerede i 2006: Svenske innvandrerjenter tvinges til å hoppe i døden fra balkongen. NTB melder for øvrig i dag om en ny ”balkongulykke” i Sverige. Den 16 år gamle jenta døde momentant etter at to mannlige slektninger skal ha dyttet henne ut fra en balkong I fjerde etasje i Malmö. Dennne praksisen må utvilsomt kunne kalles for en europeisk nyvinning: Æresdrap straffes hardt i Europa, i motsetning til i den muslimske verden. Ved å tvinge unge kvinner til å ta sine egne liv eller arrangere ”selvmord og ulykker”, kan morderne slippe unna. De såkalte ”balkongjentene” er nemlig ikke kun et svensk fenomen. Også Tyskland har sine ofre, der man finner overgripere som tilhører 3. generasjon. Det er nok bare et tidsspørsmål før Norge også opplever denne drapsmetoden (som allerede kan ha vært benyttet uten at politi har forstått hva som lå til grunn for ”selvmordet eller ulykken”).

Det alarmerende ved funnene i rapporten er ikke bare at æresrelatert vold rotfester seg i UK (og Nord- og Vest-Europa for øvrig, vår merknad), og at 2., 3. og 4. generasjon viderefører æreskodeksen. Politi er også aktive medløpere. Det vil si politi med ”asiatisk” bakgrunn, hvilket i all hovedsak betyr pakistanske bakgrunn. Og offentlige ansatte som lekker informasjon om unge kvinner som er på flukt fra voldelige familier. HRS har tidligere pekt på utfordringen ved aktiv rekruttering av innvandrer til offentlige stillinger nettopp av samme grunner. Men fremdeles er ikke dette et tema for den offentlige debatten her på berget.

Rapporten melder også om at skoler i gettoliknende strøk nekter å henge opp offentlige plakater med informasjon om hjelp ved tvangsekteskap. Såkalt ”kulturell sensitivitet”, altså stigmatiseringsfrykt og frykt for negative reaksjoner fra innvandrerelever og deres familier, stopper mange skoler fra å gi det som kan være et livreddende telefonnummer.

I Norge har vi ingen liknende studie, som inkluderer et så vidt spekter av æresrelaterte praksiser (drap, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, familievold), og hvilke holdninger de unge (2. og 3. generasjon) har til jenter og kvinners frihet og menneskerettigheter.