Ytringsfrihet

Trollene sprekker

Det skjer noe nå i vårt landstrakte bland. Endelig sprekker det ene trollet etter det andre – og det uten at det er media som retter lyskasterne mot dem. Islamistene klarer det for egen regning. To av trollene sprakk i en liten nyhetssak i NRK i går. Den ene, Iffit Qureshi, har herjet fritt i media i flere år, der benektelse av kritikkverdige forhold og manipulasjoner har blitt hennes varemerke. Nå stiller hun seg (igjen) skulder ved skulder med islamister: Sekulære muslimer diskvalifiseres fra å uttale seg om forhold knyttet til islam. Takk for hjelpen, Qureshi.

Hege Storhaug, HRS

Hvem er Iffit Qureshi? Mange har undret seg, og mange vet lite om henne. Hun ynder å titulere seg ”britisk muslim”. Det gjorde hun blant annet overfor meg som frilansjournalist for HENNE for mange år siden. Hun er født i Skottland og har arbeidserfaring som kursleder for arbeidssøkende innvandrere. Hun er tett knyttet til de svart-hvit-tenkende i OMOD, og har vist med all tydelighet at hun hører til på ytterste venstre flanke. Så langt jeg har registrert har hun aldri følt seg kallet til å underbygge sine påstander med håndfast dokumentasjon. Samme retorikk som islamister benytter, er Qureshis varemerke. Da ligger det åpent i dagen at ordbruken er militant og etiketter som ”islamofobi”, ”rasistisk”, ”fremmedfiendtlig”, ”kunnskapsløs”, ”ekstremist”, ”demokratiets fiende” (meg, eksempelvis, fordi jeg ikke omfavner hijab som en menneskerett og mener islam har problemer med menneskerettighetene) med mer, følger i hennes kjølvann. For ikke å snakke om konspirasjonsteorier.

Jødene ble i flere tiår svartmalt i europeisk og amerikansk media. De ble fremstilt som rotter som hadde planer om å erobere verden. De ble ofte latterliggjort og majoritetssamfunnet satte stadig spørsmålstegn ved deres tro, levemåte og behandling av kvinner.Minner det ikke deg om måten muslimer og islam blir fremstilt i dag?

Dette sitatet er som tatt ut av Klassekampens propaganda både på nyhets- og lederplass. Qureshi er også en av kvinnene bak Hijabbrigaden (det er lov å trekke på smilebåndet – brigaden…). Ikke fordi at hun selv føler seg kallet til å ta på seg hijab – det har hun så vidt jeg har registrert kun gjort én gang. Det skjedde i Humanismens Hus da Lars Gule, Ihlam Hassan (med hijab og tidligere leder av Somalisk studentforening), og jeg debatterte hijab/tildekning av muslimske kvinner knyttet til utgivelsen av Tilslørt.Avslørt. Et oppgjør med norsk naivisme (2007). En amper Qureshi – ikledd hijab for anledningen i visstnok solidaritet med dem som bruker den – grep ordet og holdt det fast – lenge, der hun blant annet hadde en utlegning om hvor diskriminert og uglesett hun hadde blitt på vei til møtet grunnet hijaben. Nordmenn hadde altså sett så gruelig stygt på henne. Tro det den som vil.

Nå har hun fått ordet igjen. Denne gangen av NRK, og det handler igjen om forsvar av hijaben, på barn i barneskolen, etter FrP sitt forslag om å forby hijab i barneskolen.

– Det er ikke snakk om hva barn har på hodet, men hva de har i hodet. Vår oppgave er å hjelpe dem å klare seg i samfunnet og ikke forsøke å hindre dem, sier samfunnsdebattant Iffit Qureshi.

Vel, nå er det heldigvis slik at de fleste har fått med seg at hva som er/forsøkes innprentes i hodet gjerne reflekteres ved hva som er på utsiden, antar jeg. At dette betyr noe, finnes det bredt historisk belegg for (uniformering under en eller annen -isme eksempelvis). Det interessante her er at Qureshi får støtte fra Islamsk Råd Norge og ungdomsorganisasjonen Ung Muslim, sistnevnte som også forsvarte den islamistiske gruppen Islam Nets kjønnsinndelte innganger under et foredrag denne høsten.

– Menneskerettighetserklæringen omfatter friheten til å uttrykke religiøs tro både offentlig og privat. Dette gjelder uansett om vi snakker om den sikhiske turbanen, jødiske kippaen eller det muslimske klesplagget hijab, sier styremedlem i Ung Muslim, Zakaria Saaliti.

– Det er spesielt uheldig at FrP ved sitt standpunkt eksplisitt går til angrep på hijaben, samtidig som de ikke har problemer med andre religiøse uttrykk, skriver Islamsk Råd Norge (IRN) i en e-post til NRK Østlandssendingen.

Nå er det slik at hijab er mer politikk og juss (sharia) enn teologi. IRN har med andre ord et uoverkommelig forklaringsproblem.

Det har også Qureshi, som påstår at hijabforbud vil føre til flere muslimske skoler. Altså vil dette hindre integrering, hevder hun.

Qureshi mener at et hijabforbud vil ha en motsatt effekt for integreringen.

– Det vil føre til at flere muslimske foreldre vil ønske å sende barna til muslimske skoler. Dersom disse skolene ikke blir drevet forsvarlig, vil det hindre den integreringen man ønsker i samfunnet, sier hun.

Hvorfor skulle muslimer sende barna til muslimske skoler der hijab heller ikke er tillatt, ifølge FrP sitt lovforslag? Og vi har da regelverk for hvordan skoler skal drives – enten de er offentlige eller private. Her insinuerer hun altså at muslimer ikke vil følge gjeldende lovverk. Interessant? Stigmatisering?

Men så til rosinen i pølsa: Organisasjonen LIM (Likestilling, Integrering og Mangfold), som frontes av personer som Sylo Taraku, Shakil Rehman og Tina Shagufta Kornmo, prøves diskreditert. LIM har ”ingen troverdighet” – men det har Qureshi?

Det liberale muslimske nettverket Likestilling, integrering og mangfold (LIM) uttalte til Dagsavisen i går at de støtter FrPs forslag.

Qureshi mener at det er direkte misvisende å si at muslimer støtter hijabforbud på grunnlag av denne uttalelsen.

– LIM har ingen troverdighet innenfor det muslimske miljøet og kan ikke uttale seg på vegne av muslimer, hevder Qureshi.

Vel, det finnes ikke ett muslimsk miljø. Videre: Den samme diskrediteringen prøver Ung Muslim seg på.

Styremedlem i Ung Muslim, Zakaria Saaliti, er ikke overrasket over at LIM støtter FrP-forslaget.

– Det er bemerkelsesverdig at et løst nettverk bestående av folk med variert bakgrunn og hvor flere av dem tydelig har tatt avstand fra Islam, fortsetter å oppføre seg som om de snakker på vegne av muslimer, sier Saalit.

«Det er ikke norske muslimer som hindrer integrering. Det er mediene og hetsingen de opplever gjennom slike politiske utspill som hindrer integrering.»

Muslimske foreldre ”ønsker å være i fred”, sier Quereshi i fortsettelsen. Hun har ”daglig kontakt” med dem, så hun vet hva hun snakker om. Quereshi snakker her på vegne av alle muslimske foreldre i Norge. Det er tydeligvis greit med kollektivisering og gruppetenkning når man snakker egen sak. Da er det populære begrepet ”mangfold” en annen planet.

Iffit Qureshi har daglig kontakt med norskmuslimske foreldre. Hun forteller at det er ikke bruken av hijab som skaper debatt i muslimske hjem.

– De ønsker å være i fred og selv bestemme hvordan de skal oppdra sine barn, enten om det er med eller uten hijab, sier Qureshi.

Ifølge henne er norske muslimer lei av å være i medias søkelys og bli uglesett.

Ung Muslim følger opp. Vi blir fortalt at nå er muslimsk ungdom lei av debatten om hijab. De vil bli møtt med respekt, som enkeltindivid. Nå er det heldigvis slik at langt fra de fleste muslimske jentene i Norge bruker hijab. Men jentene uten hijab – de er uinteressante?

– Våre unge medlemmer har sett seg lei av at hijab skal debatteres side opp og side ned. De blir stadig påminnet om at de er annerledes og at de blir sett på som et problem. Alt de ønsker er å bli møtt med respekt og forståelse for den de er i likhet med alle andre ungdommer, sier Saaliti i Ung Muslim.

Når en person som Qureshi så hardnakket og militant forsvarer hijab på barn, så er det flere spørsmål som melder seg i mitt hode: Hva mener hun om muslimske kvinner som gifter seg med en ikke-muslim? Hva mener hun om en muslimsk kvinne som får barn utenfor ekteskap med eksempelvis en norsk ikke-muslimsk mann? I korthet: Hvor står hun i forhold til sharia?

Et lite, men viktig, apropos: Quershis islamkunnskaper synes å være ganske magre. Til Klassekampen sa hun dette i 2006:

Og la meg benytte anledningen til å peke på hva Koranen for eksempel sier om skilsmisse: Hvis mannen ikke kan tilfredsstille kvinnen, har hun lov til å skille seg fra ham. Dette står klart og tydelig.

Hvis noen av våre lesere kan henvise til et vers i koranen som underbygger Qureshis påstand, da tar jeg min hatt og går av som informasjonsleder i Human Rights Service.

Reportasjen i Klassekampen i 2006 er for øvrig uhyre talende for debattklimaet knyttet til islam. Muhammad Usman Rana får også bred plass til å definere islamkritikere og menneskerettighetsforkjempere som ”ekstremister”. Den samme Rana som i Dagbladet samme år sa:

Jeg forstår ikke helt begrepet sekulær muslim. Islam er islam, hvordan kan du være muslim om du er sekulær? Det er et ideal for muslimer å leve etter islams regler.

I tiden som kommer tror jeg det er svært viktig ikke å glemme hva ulike ”talspersoner” faktisk har uttalt i islamdebatten. Særlig når uttalelsene er av åpenbar røpende karakter. Det gledelige derimot som har skjedd nå er at trollene sprekker, det ene etter det andre, og de sekulære kreftene med muslimsk bakgrunn troner for første gang siden innvandringen startet fra den muslimske verden på 60-tallet.

(foto på forsiden av Quereshi er tatt av Rita Karlsen under den omtalte seansen i Humanismens Hus)