Hege Storhaug, HRS
Kanskje det sterkeste og mest tidstalende poenget til Kokkvold på Litteraturhuset i går var dette: Samtiden trykket Dag Solstads ”oppgjør” med ytringsfriheten i 2008, der Solstad karakteriserte Vebjørn Selbekk som ”den kristne idioten”. En formulering som selvsagt burde vært stoppet på redaktørnivå, mente Kokkvold. Og han undret seg høyt: hva om han hadde brukt samme karakteristikk om eksempelvis en person som Khan-Østrem: ”den muslimske idioten”? Han hadde fått massivt med pepper, sa Kokkvold, og la til: velfortjent. Men Solstad slapp derimot unna.
Slik stakk Kokkvold neven rett i det vepsebolet media og ytre venstre flanke ikke vil ta i og som de selv har skapt; at det er etablert en voldsom ubalanse i samfunnet vårt. Islam og ikke-vestlige har fått en særlig status og skal beskyttes mot kritisk fornuft og påpekning av faktiske forhold. Dette er offermentalitet kombinert med europeisk selvpisking av verste slag.
Høyskolelektor Nazneen Khan-Østrem spilte på de sedvanlige falske strengene i går foran en fullstappet sal på Litteraturhuset: fiendebildet som ”vi andre” har skapt av muslimer, unge muslimske menn som er så stigmatiserte Europa over (merknad; hun nevnte aldri unge muslimske kvinner), det foregår ”en klapperjakt” fra politiets side på unge muslimske menn grunnet terrortrussel parallelt som muslimer ”marginaliseres sosialt, politisk og økonomisk”, for ikke å snakke om de ikke-harmløse karikaturtegningene som ble trykket i den ”hatefulle atmosfæren” og det ”fremmedfiendtlige” Danmark uten annet formål enn å såre og krenke (merknad; ingen dokumentasjon fremlagt, selvsagt).
Men i denne tilstanden og atmosfæren etter 9/11 er det at Kokkvold tillater seg å uttale at de som ikke liker ytringsfriheten, denne avgjørende friheten som er forutsetningen for alle de andre frihetene, kan forlate landet. I denne atmosfæren er det at Kokkvold i 2003 gikk ut i media og sa at andregenerasjon, som banket opp mannen de trodde var journalisten bak artikkel i Natt og Dag om muslimske jenter og sex, trengte kurs i ytringsfriheten. I denne atmosfæren er det at Kokkvold utviser nulltoleranse for Zahid Mukhtars ”forståelse for” drapet på Theo van Gogh. I denne atmosfæren er det at Kokkvold karakteriserer Jyllands-Postens karikaturer som ”harmløse” – til tross for påstanden om at alle muslimer verden over er så såret. I denne atmosfæren er det Kokkvold sier at hvis vi ikke står opp for ytringsfriheten, kan vi en dag ”våkne til en livsform vi ikke liker”.
Kokkvold nører opp under negative og voldelige krefter som vil ha konflikt, er Khan-Østrems konklusjon. Denne mannen, som Khan-Østrem i en poetisk påkledd intellektuell stil, hevder har enorm makt i sin stilling som generalsekretær i Norsk Presseforbund – og som hun har stor respekt for – han må tåle det Khan-Østrem mener er berettiget kritikk: Kokkvold må beklage sin ansvarsløse omgang med ytringsfriheten.
Kokkvold åpnet sitt innlegg med å tenke høyt rundt beklagelse og anger. Han sa: Kanskje jeg har fått for lite kritikk. Kanskje jeg har møtt for lite motbør. Etter denne dvelingen presisterte han at han er leder av Norsk Presseforbund, ikke Norsk Presteforbund, og at han ikke er vokst opp i et vekkelsesmiljø og derfor ikke er på godfot med guder som sprer skam og frykt. Ja, det var kanskje uheldig å ta betegnelsen Muhammedaner i sin munn en gang i tiden, men det kan da ”ikke være en dødssynd?” spurte han. – Derimot beklager jeg meg over at Khan-Østrem vitende eller mot bedre vitende karakteriserer meg som fiendtlig overfor muslimer, fortsatte han. Han avviste at han skapte noen ”oss-mot-dem-holdning”. Kokkvold viste til at han var mot krigen i Irak, som han mente ville skape mer terror, noe han fikk rett i. Han var en av de få journalistene i Norge som skrev så pennen sprutet på begynnelsen av 1990-tallet til forsvar for Bosnia ukrenkelighet som nasjonalstat. Han var en av dem som støttet dommen mot Jack Erik Kjuus som forfektet et opplegg for etnisk rensning, noe som ”har lite å gjøre med ytringsfrihet”. At han skulle ha fordommer, enten det er mot muslimer eller ikke-vestlige, får han ikke til å stemme. Men; jeg har alltid utvist dyp motvilje mot kalde dogmer, fortsatte han, og et av mine få absolutte prinsipp i livet er at ”det bare er menneskeverdet som er hellig”. Nettopp derfor ”blir det uvirkelig å bli beskyldt for å ha fordommer mot muslimer”. Khan-Østrem burde gjort en bedre research, hennes påstander er ”sterkt integritetskrenkende”.
Det var i denne stunden Kokkvold påpekte ubalansen: han løftet frem Vebjørn Selbekk (som var til stede i salen), som en ”balansert og klok” mann, men som Dag Solstad karakteriserte som ”den kristne idioten” i Samtiden i 2008, knyttet til at Selbekk publiserte faksimile av Muhammed-karikaturene. ”Hva om jeg sa om Khan-Østrem: den muslimske idioten?” Kokkvold ba selv om at da burde det haglet med pepper. Med Samtiden redaktør Cathrine Sandnes også til stede i salen, mer enn hintet Kokkvold om redaktøransvar for hva som slippes til i spaltene.
I debatten som fulgte mellom de to dro Khan-Østrem offerkortene på rekke og rad. Mer og mer aggressivt. Kokkvold stigmatiserte hele andregenerasjon (i seg selv stigmatiserende; for hvem av denne vidt forskjellige generasjonen henviser hun til? Khan-Østrem snakket som om de alle er muslimer) når han oppfordret til kurs om ytringsfrihet. Men, Kokkvold kunne fortelle at også Regjeringen definitivt trengte et kurs i ytringsfrihet, og henviste til karikaturstriden og forsøket på kriminalisering av blasfemi. Han refererte holdningen i den franske regjeringen, støttet av sosialistene: heller en overdose satire enn en overdose sensur. Men dette er i Khan-Østrems univers ansvarsløst, det er stigmatisering, det er å skape fiendebilder av muslimer. Det er å fremstille muslimer som om de ikke skjønner hva ytringsfrihet er, sa hun.
Ja, men er det ikke nettopp dette som er det faktiske problemet, tenkte jeg da ordene hennes falt. Er det ikke dette som er en sentral del av den nye ubalansen som har seget inn i samfunnet vårt, at store deler av en ny religiøs gruppe ikke klarer å håndtere den ytringsfriheten de ikke kjenner fra opprinnelseslandene? (For øvrig et poeng som Khan-Østrem også mener er stigmatiserende – for skulle ikke de som er vokst opp i Norge, som et ”produkt av Norge”, kjenne ytringsfriheten like godt som alle andre? Men om så er; er det da islam som bygger nye barrierer?) At det er dogmatikk og mangel på kritisk fornuft som er i front i store deler av denne gruppen? At så mange av dem er ukritiske hverdagsmuslimer, som evner dårlig å ta et selvransakende blikk på seg selv og islam, ikke minst knyttet til hvorfor så mange ender opp som marginaliserte? Er det ikke nettopp derfor salen var fullstappet i går kveld – forsøket på å begrense ytringer ved hjelp av frykt og trusselkultur? Er det ikke nettopp derfor selvsensur har bredt om seg, fordi en god del av dem som ikke klarer å leve fredelig om side med ytringsfriheten, faktiske er villige til å bruke vold? Fordi de ser seg ”nødt til det”?
Khan-Østrem var nøye med å påpeke at hun – selvsagt, som hun sa – tar avstand fra bruk av vold. Var det spill for galleriet? I hennes bok Min hellige krig (2005) sier hun at hun ikke tar avstand fra all vold. Noen ganger mener hun altså vold er på sin plass. Men i går passet det ikke å si slikt?
Khan-Østrems gjentakelser om at unge muslimske menn er svært stigmatiserte, at de er ofre, er å spille nettopp offerkortet vitende eller mot bedre vitende. Hadde hun lest boken Islams magt. Europas nye tilstand (Karen Jespersen og Ralf Pittelkow), ville hun fått uoverkommelige problemer med å stå fast ved et slikt syn. Unge muslimske menn i Europa generelt ser ikke på seg selv som ofre. Tvert om, mange av dem er preget av overherrementaliteten, de er en del av det globale muslimske stammefellesskapet.
Kokkvold avviste at muslimer er en stakkarslig minoritet. Han sa rett ut at de er i ferd med å bli en sterk minoritet. Vel, jeg ville sagt at de i lengre tid har vært en uforholdsmessig sterk gruppe som krever svært stor plass i samfunnet, og som krever at samfunnet skal endre seg på deres premisser. Kokkvold var derimot bekymret for andre minoriteter, som jøder og romfolket, og minnet Khan-Østem om at jøder i områder i dagens Europa bærer betydelig risiko ved å bruke kippa og derfor ikke våger å ha den på hodet, mens muslimer derimot kan vise sin identitet i det offentlige rommet.
Kokkvold stilte også det spørsmålet så mange har stilt seg i løpet av det foregående tiåret. Som han sa det: Jeg satte stor pris på demonstrasjonen etter drapet på Benjamin Hermansen. Men hvor var de muslimske demonstrasjonene etter London- og Madridbombene?
Khan-Østrem holdt fast til siste slutt at Kokkvold må ”formulere seg langt mer presist”. For; ”det pågår en krig om folks hjerter og sjel”. Ja, det siste stemmer absolutt, og hvem er det som startet denne krigen?
Norges viktigste forkjemper for ytringsfrihet vek ikke en tomme. Hr. Ytringsfrihet nektet å logre for Khan-Østrems retorikk om ”ansvarlighet”. Han nektet å vike for retten til å krenke ideologier og religioner, en rett som er ukrenkelig.
Khan-Østrem går ikke skadefritt fra angrepet på Kokkvold. Presse-Norge er på hans side, det samme er den store majoriteten borgere. Folk er trøtt av islamapologetenes insisterende og allestedsnærværende albuer kombinert med en spillekortbunke der jokerne er offeransiktet og trusselansiktet.
De klokeste ordene fra salen stod sosialantropolog Inger-Lise Lien for da hun påpekte Khan-Østrems ”monolittiske” fremstilling av islam og muslimer, samtidig som Khan-Østrem klager over stigmatisering av muslimer. Gruppetenkningen dras frem når det passer, og avvises kontant når det ikke passer. For hvorfor skal muslimer ta avstand fra hva noen muslimer gjør, spurte Khan-Østrem sarkastisk. Hun vil ikke ”logre” for dem som avkrever slike reaksjoner. Derimot skal vi skjønne at Muhammed-karikaturene ikke er harmløse og dertil kun publisert i ondskap for å sjekke muslimenes grense. Et moment er at dette ikke en riktig fremstilling av hvorfor tegningene ble publisert, men viktigere: bråket beviste at noen muslimer må flytte sine grenser. Men da er islam monolitten, i motsetning til de fraværende demonstrasjonene når trusler, vold og terror skjer i islams navn.
Kanskje det beste man kan si om Khan-Østrems angrep på Kokkvold er at hun synes å være i en form for identitetskrise. Desto tristere om hun ikke er det.