Terrorisme og ekstremisme

Lastebil med bomber mot JP

Etter at to menn i oktober i fjor ble anholdt for terrorplaner mot Jyllands-Posten (JP) har FBI og andre internasjonale etterretningstjenester avdekket flere detaljer i planene. Det er også fremkommet koblinger til Mumbai-angrepet i november 2008. Blant annet er det nå blitt kjent at det var lastebiler med bomber som skulle brukes mot JP. JP’s sjefsredaktør er både sjokkert og forbannet over de nye opplysningene. Etter at Aftenposten publiserte faksimile av noen av karikaturene, har det vært forholdsvis stille. Samtidig foregår en demonstrasjon på Facebook.

I en ny dokumentar om den såkalte ”Mikke Mus”-saken fra Chicago er det også avdekket at JP’s kontorer i København og Viby ved Århus skulle angripes med en lastebil fylt med sprengstoff. Etter anholdelsen av de to antatte gjerningsmennene i oktober i fjor, har amerikanske myndigheter avslørt en rekke detaljer i terrorplanene, melder jp.dk.

De to fengslede, begge med pakistansk bakgrunn, Tahawwur Hussain Rana (kanadisk statsborger) og David Headley (het tidligere Daood Gilani, amerikansk statsborger), risikerer begge dødsstraff eller livstid i fengsel. De hevder begge å være uskyldig, men Headley har valgt å samarbeide med anklagemyndighetene. I går ble derimot tiltalen mot Rana utvidet. Han er nå også mistenkt for å ha deltatt i det såkalte Mumbai-angrepet (India 2008) hvor 166 ble drept. Han er også tiltalt for å ha støttet Lashkar e Tayyiba – »Guds hær«.

I tillegg til overnevnte er også Ilyas Kashmiri, terrorleder i Pakistan som skal ha tette bånd til al-Qaida, og Abdur Rehman, tidligere pakistanske major, tiltalt både for Mumbai-angrepet og deltagelse i planleggingen av terrorplanene mot JP. Verken Kashmiri eller Rehman er i amerikanske myndigheters varetekt, og det skal være motstridende opplysninger om hvorvidt majoren er, eller har vært, anholdt av pakistanske myndigheter. Kashmiri skal være på frifot. I tillegg skal det være flere involvert i saken. Disse er ikke pågrepet.

Detaljer som nå er fremkommet i saken viser bl.a. at Headley investerte penger på et kontor i Mumbai, antakelig som utgangspunkt for å finne og undersøke mulige terrormål. Året etter at Healey kom til India, smalt det. Planene om å angripe JP skal ha begynt allerede i oktober 2008. Siden har Headley reist flere ganger til Danmark, hvor han bl.a. har spionert på JP’s lokaler og filmet bygningene.

I februar 2009 skal major Rehman ha tatt Headley med på et hemmelig møte med terrorleder Kashmiri. Dette møtet skal ha funnet sted i den beryktede Waziristan-regionen i Pakistan. Her skal Headley’s opptak fra Danmark ha blitt vist, og Kashmiri skal ha foreslått at lastebiler med bomber ble benyttet mot JP’s lokaler. Han skal også ha uttrykt at han hadde adgang til menn, sprengstoff og penger i Europa. Deretter skal Headley ha reist rundt i Europa, bl.a. København, for å snakke med Kashmiri’s kontakter.

Sjefsredaktør for JP, Jørn Mikkelsen, er både sjokkert og forbannet over de nye opplysningene.

– Vi har jo i de seneste fire år siden vi publicerede Muhammed-tegningerne været under en form for belejringstilstand med mange trusler, bombealarmer og evakueringer. Men da vi sad sammen med PET’s ledelse fandt man ud af, at denne gang var det en tand ekstra hvad angår alvor, sier Mikkelsen til JPtv.

Også blant avisens medarbeidere er det økt bekymring etter avsløringene. Mikkelsen avviser ikke at det kan bli iverksatt nye sikkerhetstiltak, men liker slett ikke utviklingen:

– Vi kigger allerede på det, og det kan godt være, at vi skal stramme op. Men generelt må vi sige, at vi er et åbent mediehus og fungerer i et åbent, liberalt samfund. Vil man os det rigtigt slemt, så kan det måske godt gå galt, det kan vi ikke garantere, nu du beder om garantier. Hvis vi gik for langt i den anden retning, ville man få et helt andet samfund, sier Mikkelsen.

Etter at Aftenposten publiserte en faksimile av fem av de 12 Muhammed-tegningene, kom det raskt en angivelig fordømmelse fra Pakistan. Noen dager etter ble denne stadfestet i underhuset i det pakistanske parlamentet, uten debatt. Her blir det også oppfordret til en ”fredelig…kraftfull reaksjon”. Eksperter tolker truslene som svært begrenset i forhold til hva JP forholder seg til, men det handler selvsagt også om hvem som plukker dette opp og hvordan det kan bli utnyttet. Også Iran har fordømt Aftenposten’s trykking av karikaturene. Aftenpostens sjefsredaktør, Hilde Haugsgjerd, forholder seg foreløpig avventende.

I internett-sfæren er det flere og flere som beskytter ytringsfriheten ved å spre karikaturene. For eksempel demonstrerer flere tusen ved å bruke den mest kjente tegningen, Muhammed med bombe i turbanen av Kurt Westergaard, som profilbilde på Facebook. En av disse er bibliotekar Elisabeth Sjølie (43), mens en mer kjent ”demonstrant” er stortingspolitiker Ulf Erik Knudsen (FrP).