Skilsmisse

– Slik er reglene i islam

Den libanonfødte kvinnen som ble blind etter at hennes irakisk kurdiske ektemann boret fingrene inn i øynene hennes, har i flere år slitt med å bli skilt religiøst. Det ordnet Islamsk Råd Norge (IRN) – etter det de kaller ”særbehandling”, men like fullt etter shariareglene - der kvinnen måtte møte med to vitner – menn må vite, og med kvinnens norske advokat som bisitter.

Kvinnen (41) skal ført ha oppnådd sin muslimske skilsmisse etter at hun var blitt blind på begge øynene , som følge av eksmannens voldsbruk. Hun har i flere år prøvd å bli skilt fra sin voldelige ektemann.

– Kvinnen har både gjennom religiøs ledere og juridisk forsøkt å få skilsmisse i Libanon, men har ikke fått det, sier hennes bistandsadvokat Anne Hazeland Tingstad i advokatfirmaet Hestenes og Dramer til VG Nett.

Da hun fikk muslimsk skilsmisse i Norge var hun gjenstand for det Islamsk Råd Norge (IRN) kaller ”særbehandling”. Denne særbehandlingen skal blant annet ha bestått av at IRN ”normalt” krever den muslimske kvinnen kan fremlegge sin offentlige norske skilsmisse, før de eventuelt vurderer den muslimske skilsmissen. (Slik er neppe reglene for menn). Samtidig måtte hun bevise at ektemannen utsatte henne for undertrykkelse, slik reglene er i sharia.

– Normalt ber vi dem vente til de har fått offentlig norsk skilsmisse fra tingrett eller fylkesmann. Men denne saken var spesiell, sier imam Ahmad Esmaili i Islamsk Råd Norge (IRN) til VG.

Han er nåværende leder av imamkomiteen i IRN og sier til VG at han aldri før har gitt skilsmisse til en kvinne før norsk skilsmisse er gitt. I dette tilfelle valgte han å rådføre seg med andre imamer i komiteen.Esmaili sier på generelt grunnlag at når undertrykkelse av kvinnen kan bevises, mister en mann rettighetene han har i ekteskapet og det kan oppløses.

– Sharia gir meg lov til å gi henne skilsmisse. Hvis undertrykkelsen i ekteskapet er bevist, kan kvinnen få det uten mannens samtykke, sier Esmaili.

Det var kvinnens bistandsadvokat Tingstad, som organiserte møtet mellom kvinnen og imamen. Med seg måtte de ha to vitner, en av dem måtte kjenne begge parter og begge måtte være menn.

– Slik er reglene i islam, sier Esmaili.

Tingstad sier at den muslimske skilsmissen var viktig for kvinnen, samtidig med at ”særbehandlingen” viser at kvinnen har hatt rett hele tiden – hun burde fått skilsmissen tidligere.

– Imamens godkjennelse av skilsmissen betyr mye for min klient. Da er hun skilt på alle måter, både etter muslimsk og norsk lov. Her er hun nå separert. Det er også viktig for henne fordi det beviser at hun hadde grunn til å be om skilsmisse før, sier advokat Tingstad.

Ifølge VG fikk imamen fikk vite hva som var skjedd med kvinnen. Han fikk også vite at ektemannen var varetektsfengslet, men at han nektet for at det var ham som hadde blindet kona, men at imamen ”likevel godtok å oppløse ekteskapet”.

Dette viser igjen at kvinners rettsstilling i islam burde stilles til gjenstand for en kritisk debatt i et land som Norge. Hadde nå kvinnen ikke kunne oppfylle de krav som sharia krever, for eksempel at hun ikke kunne stille med to mannlige vitner, ville imamen kanskje ikke gitt kvinnen den muslimske skilsmissen. At ”reglene er slik i islam” tilsier at Norge må holde seg langt unna Storbritannias linje, der de med opprettelsen av fem shariadomstoler innfører parallelt rettssystem.