Hege Storhaug, HRS
En av våre lesere gjorde store øyner i Oslo like ved Stortinget på fredag. Så store øyner at kameraet ble slått på.
 |
Vedkommende undrer seg: er det virkelig i orden at en kommunal ansatt – som arbeider med barn – kan gjemme ansiktet bak en uniform?
Antakelig er kvinnen på bildet, som ser ut til å være somalier, på tiltak. Hvilke norskferdigheter hun kan skilte med, hadde vært interessant å vite. Det vi kan slå fast er at Oslo kommune tillater at en ”uintegrerbar kvinne” – som Lise Christoffersen (Ap) kaller dem som dekker ansiktet, skal oppdra og ha omsorg for barn. Spørsmålet som tvinger seg frem er om denne kvinnen er plassert i barnehagen for at barna skal integrere henne gjennom norskopplæring?
Hva synes de to andre tantene om å ha en spøkelseskladd som kollega, mon tro? Hvordan fungerer kommunikasjonen? Hva med pedagogisk opplæring av barna? Hva med lek med barna? Kan hun danse sammen med barna til lystig musikk? Kan hun åpne nistepakkene hvis det er salami på brødskiva? Likebehandler hun barna – uansett foreldres religiøse/ikke-religiøse bakgrunn?
Oslo kommune – extra large – tvangsopplærer altså barna våre til å tro og mene at mobile fengsler for kvinner – ikke for menn – er en normaltilstand. Barna er veritable instrumenter i det multikulturelle prosjektet.
Denne kvinnen er for øvrig ikke unik. Jeg har selv opplevd nøyaktig samme skue sommeren for to år siden i Grønlandsleiret. Også hun var somalisk, og dette er ikke samme kvinnen (det ser jeg ut fra kroppsstørrelsen).
Sov søtt, Oslo.