Religiøse og politiske symboler

Omkamp om burkaforbud

Kan man under dekke av religionsfrihet nær sagt gjøre hva som helst, som å skjule identiteten sin i det offentlige rommet? Nei, sier Frankrike, og peker på hensynet til den offntlige orden, nedfelt i menneskerettighetskonvensjonen artikkel 9, punkt 2. Burka strider nemlig mot en helt fundamental forutsetning for å leve sammen i et samfunn; at man kan se hverandres ansikt. I Danmark klarte imidlertid embedsverket å tåkelegg debatten da forslag om liknende forbud ble reist. Dette har Karen Jespersen, leder av integrasjonskomiteen i Folketinget, grepet fatt i. Jespersen vil ha en ny runde i Folketinget om ansiktstidekning basert på fornuft, prinsippfast politikk og progressiv tolkning av juss.

Hege Storhaug, HRS

Karen Jespersen (Venstre) og Ralf Pittelkow er i støtet med ny bok, Islams magt. Europas nye virkelighed Deres første utspill knyttet til bokens innhold er forbud mot burka. Som kjent var temaet høyt på den danske dagsordenen i fjor, og det lå godt an til at et forbud ble innført. Men dette torpederte langt på vei det danske embedsverket. Det ble satt spørsmålstegn ved hvorvidt et forbud var grunnlovsstridig og brudd på menneskerettighetene, og prinsippløse politikere bet på agnet. Nå vil Jespersen ha omkamp. Hun mener argumentasjonen som ble servert den gang ikke bare er syltynn. Den er fraværende. Jespersen har nå sendt tre spørsmål til Justisministeren:

Spørgsmål til justitsministeren stillet gennem integrasionsudvalget af Karen Jespersen:

I svaret på spørgsmål 286 almindelig del, Integrationsudvalget, skriver justitsministeren, at ”det giver anledning til væsentlig tvivl” om et burkaforbud vil udgøre ”en berettiget undtagelse fra lighedsgrundsætningen i grundlovens paragraf 70”. Ligeledes hedder det, at det efter Justitsministeriets opfattelse giver ”anledning til væsentlig tvivl, om et forbud mod at bære burka i det offentlige rum vil opfylde betingelserne i Den Europæiske Menneskerettighedskonventions artikel 9, stk. 2 og artikel 10, stk. 2.” Skal disse formuleringer forstås sådan, at Justitsministeriet ikke vil udelukke, at et burkaforbud kan udformes og begrundes på en måde, som er i overensstemmelse med grundloven og Den Europæiske Menneskerettighedskonvention?

Kan Justitsministeriet give en vurdering af, hvilke problemstillinger der må lægges vægt på, hvis et burkaforbud skal begrundes?

Kan Justitsministeriet oplyse hvilket forhold, der eksisterer mellem de begrundelser, der er givet for det franske burkaforbud, og de overvejelser der må gøres vedrørende dette emne i Danmark?