Uttalelse fra Nettverket LIM (Likestilling – Integrering – Mangfold) til:
Nei til hijab i barneskolen
Om 10-20 år kan vi befinne oss i en situasjon hvor muslimske kvinner saksøker staten/ samfunnet for tapt barndom, tapt utdanning og tapt helse fordi ingen sa ifra om deres tapte rettigheter den gang de fra tidlig alder ble påtvunget et heldekkende plagg. Et plagg som hindret full deltagelse i lek, undervisning, utforskning av egen identitet, som skilte dem fra guttene og sa klart fra hvem de var og hvem de ikke var på en langt alvorligere måte enn rosa og lyseblått. Et plagg som også skilte dem fra deres norske venners frihet til å leke med roller, utforske tanker og utvikle seg til frie individer med full tros- og tankefrihet. Vi har sett det med barnevernsbarna og misjonærbarna, og dessverre kan historien gjenta seg for muslimske norske jenter.
Det er ikke snakk om å forby voksne kvinner å bære hijab. Det er snakk om å beskytte muslimske barns rettigheter til lek, læring og helse mens de er på skolen. Nettverket LIM mener spørsmålet om politisk religiøse hodeplagg ikke bare bør tas opp på den enkelte skole, men må tas opp av myndigheter sentralt for å sikre at barns rettigheter blir tolket og ivaretatt likt i Norge. Vi skal ikke forvente at barn skal ha styrke og mot til å stå frem mot tvang fra sine foreldre eller sin gruppe. Det ansvaret må vi voksne ta.
Vi har sett en fordømmelse av forbud mot hijab på skolen, fra flere hold. Norske politikere og muslimske talspersoner veier hensynet til å beskytte muslimske jenter mot hijab- tvang opp mot hensynet til foreldrenes ønske om å oppdra sine barn som de vil. Men hvem taler barnas sak her? Det er ingen tvil om at vi skal forsvare religionsfriheten og kvinners rett til å velge selv. Barnehijab er imidlertid ikke påbudt i islam, så religionsargumentet faller raskt. Det som i stor grad er fraværende i debatten, er hensynet til muslimske piker som risikerer å bli frarøvet sine rettigheter til å vokse opp som frie individer i den frie rettsstaten Norge.
Identitet
Barnekonvensjonen stadfester barns rett til å leve i pakt med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, og bruke sitt eget språk (art.30). Staten har et ansvar for å beskytte barnet mot utnytting som på noen måte kan være til skade for barnets ve og vel (art 36). Etter vår mening er det ingen motsigelse i Barnekonvensjonen mtp barns rett til religionsfrihet, kulturell frihet, foreldrenes ansvar til å opplyse barn om deres rettigheter og statens ansvar for å påse at barnets beste blir ivaretatt. Barnehijab er en praksis som foreldre tyr til for å hindre at jenter blir ”for norske og frigjorte”. Denne praksisen kan ikke engang forsvares med henvisning til religionsfriheten ettersom barnehijab ikke har noe grunnlag i islamsk lære. Man må derfor spørre seg; hvem er ”retten til” å bruke barnehijab en rettighet for? Barna eller foreldrene deres? Heller ikke ”kultur” kan brukes som argument for barnehijab. Inntil de siste årene har det vært helt uvanlig å la barn bruke hijab i muslimske land. Frammarsj av politisk islam har gjort hijab til et politisk symbol som nå også påtvinges barn.
Barns rett vs foreldres rett
Ifølge menneskerettighetene har alle mennesker rett til liv, frihet og personlig sikkerhet, samt rett til tanke-, samvittighet- og religionsfrihet. I FNs konvensjon om barns rettigheter sies det ingenting om religiøse og politiske symboler, men artikkel 14 stadfester barns rett til tanke‑, samvittighets- og religionsfrihet. Foreldre har ikke frihet til å velge for barnet, men rett og plikt til å opplyse barnet om dets rettigheter i spørsmål som har med tankefrihet, samvittighet og religion å gjøre. Foreldre har ansvar for barnets oppdragelse og utvikling, og det presiseres at barnets beste skal for foreldrene komme i første rekke (art.18). Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og dets meninger skal tillegges vekt (art.12). Barnekonvensjonen støtter altså ikke det eierforhold menn fra patriarkalske samfunn føler i forhold til kone og barn, og da særlig jenter, og heller ikke at foreldre uten tanke om barnets beste kan bestemme for barnet.
Utdanning/ skole
Utdanning skal ta sikte på å utvikle barnets personlighet, talenter og evner så langt det er mulig (art.29). Det skal gis rom for å utvikle respekt for foreldre, egen kultur, språk og verdier, og for de nasjonale verdier i det land der barnet bor. Samtidig skal barnet forberedes til et liv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene og vennskap mellom alle folkeslag. Fra et barneperspektiv kan hijab i barnehagen og skolen være til hinder for god undervisning, virke stigmatiserende og skape skiller mellom jenter med hijab og dem uten, ”de rene og de urene”. Ved manglende kontakt mellom barn av ulik etnisk og religiøs bakgrunn, og på tvers av kjønn, hemmes også integreringen av jenter i vårt moderne samfunn. Hijab gir også utfordringer idet muslimske jenter kan gå glipp av obligatorisk undervisning som for eksempel å lære å svømme. Her er hijaben til hinder for at skolen skal få oppfylt sine forpliktelser overfor disse jentene.
Det er problematisk når foreldre utøver press på sine barn til å dekke seg med slør eller hijab i den hensikt å kunne kontrollere deres adferd og utvikling. Med denne praksisen fratas muslimske jentebarn deres rett til samme muligheter for læring og inkludering som andre barn, spesielt i skolesammenheng. Vi i Nettverket LIM kan vanskelig se at et forbud mot hijab truer barns egenutvikling, respekt for egen identitet og kultur, og en frihetsverdi som likestilling. Snarere tvert imot, et forbud vil gi større rom for barns utvikling på alle plan, og barn vil bli tryggere på at deres rettigheter som frie individer blir ivaretatt.
Helse
Det er grunn til å minne om barnekonvensjonenes art. 24. 3. som sier at staten skal treffe alle effektive og egnede tiltak for å avskaffe tradisjonsbunden praksis som er skadelig for barns helse. Tildekking av nærmest all hud kan føre til vitamin D- mangel med risiko for rakitt (skjelettsykdom) hos barn og osteomalasi hos voksne. I American Journal of Clinical Nutrition juni 2007 skriver forskere om høy forekomst av Vit. D-mangel blant arabiske og østindiske kvinner som lever i De forente arabiske emirater. Sollys er menneskets viktigste kilde for vitamin D, i tillegg til kost som fet fisk og tran. Jo mørkere hud, dess mer soleksponering har man behov for, for å oppnå dagsbehovet for vit.D. Med vår korte solsesong er det viktig å tenke helsemessige langtidsvirkninger av tidlig tildekking av jenter. Noen vil hevde at dette kan forebygges ved høyere inntak av vit.-D gjennom kosten. Til det er det bare å si at man får bedre effekt ved lavere dose av fundamentalisme.
Seksualisering
Hijab begrunnes i islam med at kvinner skal unngå å vekke seksuelt begjær hos mannen. Barnehijab er derfor en misforstått måte for foreldre å kontrollere jenter på, for paradoksalt nok blir hijab en form for seksualisering av jenter. Når samfunnet aksepterer at småjenter skal bli betraktet som seksuelle objekter, er det et signal om at man kvier seg for å ta grep som man ville gjort dersom det var etniske norske barn det gjaldt. Seksualisering av jenter på skolen bør ikke aksepteres, enten det er i form av tildekking med hijab eller moteindustriens sexifisering. Et plagg på mindreårige jenter som hindrer deres livsutfoldelse og som har til hensikt å unngå å vekke seksuelt begjær hos menn, kan ikke aksepteres i norsk grunnskole.
Diskriminering
Foreldre skal bidra til å gjøre skolehverdagen best mulig for sine barn mtp læring og utvikling, samtidig er det skolens ansvar å sikre at alle barn får samme muligheter. Når noe så ukontroversielt som hip-hop-lue kan forbys i klasserom av hygieniske årsaker eller med henvisning til folkeskikk, må skolen kunne forby barnehijab av hygieniske, helsemessige og utviklingsmessige årsaker. Her er det allerede en inkonsekvens ved at skolen tillater seg å blande seg inn i etnisk norske barns klesdrakt, men ikke muslimske barns. Diskriminering ville man sagt om det var motsatt.
At selve initiativet til å diskutere barnehijab blir karakterisert som ”hets”, ”mobbing” og til og med ”forfølgelse” av muslimer er ganske symptomatisk for enkelte aktører i samfunnsdebatten hver gang det fokuseres på illiberale tradisjoner i enkelte muslimske miljøer. Denne tilnærmingen gjør arbeidet vanskeligere for liberale muslimer og solidariske støttespillere som ønsker å motarbeide kvinne- og barneundertrykkende kulturelle praksiser i muslimske miljøer. Debatten dreier seg om barns rett til å være barn sammen med andre barn uten å hindres av sitt kjønn eller sine foreldres tro.
Politikernes ansvar
Å forby noe er ikke lett i et liberalt samfunn. Dagfinn Høybråtens kamp for å forby røyking i ”offentlig rom” møtte stor motstand, men røykingens skadelige effekt på mennesker legitimerte inngrepet fra statens side. Det er historieløst og misforstått toleranse for annen kultur når politikere ikke tør å si nei til barnehijab. Det er ikke religion vi kjemper mot, men en illiberal praksis som frarøver muslimske barns rett til lik mulighet for utvikling som frie individer som andre barn. Vi kjemper altså for beskyttelse av barna mot kamuflering, indoktrinering og tvang, med henvisning til barnekonvensjonens art. 24.3.
Barneombudet uttrykte nylig bekymring for barn i isolerte trossamfunn i Norge som ikke får delta i deler av ordinær undervisning i skolen på grunn av religiøse oppfatninger. Vi støtter Barneombudet i at debatten bør dreie seg om i hvor stor grad foreldre kan utøve tvang overfor sine barn med religiøst begrunnede forbud, påbud og aktiviteter. Det er derfor på sin plass med en gjennomgang av de fritak som gis fra grunnskoleundervisning basert på foreldrene religiøse oppfatninger. Likeledes støtter vi Barneombudet ønske om en bred debatt om den religiøse opplæringen i Norge og statens mulighet til å kontrollere at denne foregår i tråd med FNs barnekonvensjon og norsk lov.
Nettverket LIM vil derfor utfordre Barneombudet, alle politiske partier og de ulike muslimske menighetene til å ta barnehijab-problematikken opp til grundig vurdering.