Den franske høyesterett lente sin avgjørelse på en endring som nåværende statsminister Nicolas Sarkozy gjennomførte som justisminister i 2003. Inntil da var mangel på kunnskap om det franske språket det som vanligvis ble brukt som årsak til å avvise søknad om statsborgerskap, meldte Le Monde i sommer. Også tilknytning til ekstreme grupper og ekstreme religiøse syn har tidligere blitt brukt som argument for å nekte folk fransk statsborgerskap. Faiza M, som hun kalles i media og som giftet seg til Frankrike, snakker bra fransk. Til retten fortalte hun at det var hennes marokkanske ektemann, en salafist, som påla henne å bruke burka da hun kom til Frankrike, og at hun nå bruker burka mer av vane enn av overbevisning.
Frankrikes statsråd for høyere utdanning, Valérie Pécresse, lot seg imidlertid ikke overbevise om denne kvinnens rett til å bruke burka i Frankrike. Da landets høyeste domstol i administrative saker, Conseil d’etat, opprettholdt at Faiza M i burka ikke skulle få innvilget statsborgerskap, mente Pécresse at dette viser at Frankrike setter likhet mellom kjønnene høyere enn eventuell underkastelse av menns ønsker for kvinner.
Dommen slår blant annet fast at Faiza M lever ”fjernt fra det franske samfunnet” ved at hun avviser likestilling mellom kjønnene. En juridisk ekspert karakteriserer henne som en kvinne uten ”noen idé om den sekulære staten eller retten til å stemme” og at hun lever i ”total underkastelse i forhold til mennene i familien”.
Faiza M har ingen ankemulighet. Kritiske røster spør om man også vil nekte en kvinne som mishandles statsborgerskap, fordi kvinnen slik viser at hun ”underkaster” seg mannen. En kvinne som bevisst velger å ikle seg et kjønnsdiskriminerende plagg – som ikke er forbudt – kan staten vanskelig ta fra henne. Hun demonstrerer frivillig et verdivalg i konflikt med statens verdigrunnlag. Og det kan staten reagere ut fra. Men en kvinne som mishandles er som regel i en underlegen og helt eller delvis maktesløs situasjon. Da burde man forvente at staten går inn og hjelper henne ut av situasjonen. Kvinner som mishandles har nok sjeldent tatt et verdivalg om at mannen er i sin rett til å forbryte seg på henne. Samtidig kan ikke regelen være at kvinner som mishandles automatisk skal tildeles statsborgerskap, om det så er fransk eller norsk. Det ville i så fall kunne åpne for et organisert innvandringsmisbruk.