Men IslamNet og deres samarbeidspartnere har egentlig aldri lagt skjul på at de ønsker et samfunn basert på sharia. Man behøver ikke være innlogget på hemmelige fora for å avsløre ideologien deres. Man trenger bare litt god tid. For ideologene bruker utallige timer på å argumentere for hvorfor sharia er bedre enn vårt demokratiske system. Innimellom snakker de litt arabisk også, men venter man litt, kommer forkynnelsen gjerne på engelsk eller norsk etterhvert.
IslamNets ideologiske talsmenn har mange svært velstående og veltalende velgjørere verden over, som produserer materiell i millionopplag; foredrag på DVDer og i bokform, egne TV-stasjoner med talk-show, barneTV og «hijab-moteprogram». Alt ligger der, åpent for alle som vil se. Selvsagt – for dette er virkelig big buisness i misjonsvirksomhet (dawah). Alt er basert på samme, egentlig svært enkle filosofi: «Gå til kilden», nemlig Koranen. – Sharialover er fra Allah; overordnet og bedre enn alle lover som noengang er laget av mennesker. Sharia er langt bedre og mer rettferdig enn demokrati. Sier de, og mener det. Allah vet best.
Det som forundrer meg imidlertid, er at journalister aldri kan forsone seg med at dette er akkurat det som det gir seg ut for; et fullstendig sett med leveregler i detalj. Lars Gule raljerte over kvinnesynet i møtet med IslamNet, men lot være å konfrontere dem med vel så viktige sider ved sharia, nettopp det Meisingset reagerer på; dødsstraffer forordnet av Allah – som utvilsomt ville komme til å ramme ateisten Gule, (muligens også Meisingset, men jeg vet ingenting om hans religiøse tilhørighet, seksuelle legning – eller om han har vært utro…)
Det kommer med jevne mellomrom avsløringer som Meisingsets, som deretter programmessig blir imøtegått med argumenter av typen: «dette dreier seg om er et lite antall ekstremister». I kommentarfeltet under Meisingsets kronikk blir det endog linket til en «spørreundersøkelse», som er noe bortimot det mest amatørmessige jeg har sett. Spørsmålene som stilles går på: «Er du for eller mot dødsstraff for homofile?» (!). Et flertall av de spurte er imot dødsstraff. Et flertall av hvor mange? Hvor er undersøkelsen foretatt?
Derimot ville en seriøs spørreundersøkelse blant muslimske talsmenn, muslimske organisasjoner, norske imamer og ledere, vært svært interessant. Vi vet alle hvor lang tid Islamsk Råd har brukt på å utrede sitt syn på dødsstraff for homofili.
Rent bortsett fra at det ikke trengs et stort antall ekstremister for å utgjøre en trussel i samfunnet, er det, inntil vi har fått bekreftet det motsatte, lite som tyder på at IslamNet er unormalt ekstreme – de er bare mer åpne. Som Fahad Qureshi prøver å forklare i tilsvaret til Minervakronikken, er det hele egentlig ganske enkelt:
«En person som mener at han vet bedre enn Allah om hva som er det beste for mennesket, er ikke muslim, fordi definisjonen på en muslim er en som underkaster seg Allah. (…), dette er noe muslimer har vært enige om i all tid. Dette er så enkelt (…) at det ikke er noen tvil.»
Helle Merete Brix forklarer også dette enkelt; at synspunkter som for de fleste europere (og en hel del muslimer) framstår som ekstreme, bare er helt vanlig sharia. En klassisk feiloppfatning i religion- og integreringsdebatten, sier hun, er at islam er en religion på lik linje med andre religioner. Det er ikke tilfelle. Islam har et eget lovkompleks innebygget, og er både religion og politikk. Det betyr at å skille mellom islam og islamisme er kunstig. På grunn av islams politiske natur finnes ikke noen islamsk organisasjon uten et politisk formål.
Man finner avvikende retninger innenfor islam, som Ahmadiyya, Alevi og Bahai som ikke er shariaforkjempere, og det finnes sufiretninger som ikke er ortodokse, skriver Brix. Selvsagt finnes det også muslimer som ikke ønsker en islamsk stat, både i Vesten og Midt-Østen, men islamske organisasjoner er ikke bare religiøse foreninger, de har også et politisk mål; å implementere sharia.
Politikere fra hele Europa leter med lys og lykter etter moderate samarbeidspartnere fra muslimske miljøer, men ender gang på gang opp med organisasjoner og predikanter som har sharia på programmet. Hva skulle de ellers ha på programmet? spør Brix. En islamsk organisasjon som har sharia på programmet er formet helt i Muhammeds ånd. Islams grunnlegger var både politiker, profet og militær leder. Det er derfor, sier Brix, at islamske bevegelser, som snakker åpent om jihad eller imot demokratiet, fra Hizb ut-Tahrir til egyptiske Al-Jamaa Islamiya, alltid har en emir i spissen. Emir betyr religiøs og politisk leder. Likeledes har IslamNet sine lærde ideologer og legger ikke skjul på at de følger dem.
Kristian Meisingset (og sentrale norske medier) burde nå føle et oppfølgingsansvar. Hvis Meisingset, som han skriver i kronikken sin, mener at dette er holdninger som er skadelige for det norske samfunnet, bør han som seriøs, avdekkende journalist følge opp med videre undersøkelser og avdekking av norske muslimske organisasjoners syn på sharia vs menneskerettigheter. Har Fahad Qureshi og Helle Merete Brix rett? Er dette helt vanlig sharia? Eller tolker de fleste muslimske imamer og organisasjoner koranen på en helt annen måte?
Kristian Meisingset kunne eksempelvis starte med å spørre de forskjellige muslimske organisasjonene om de støtter Kairoerklæringen. Og la dem ikke slippe unna som Fahad Qureshi på slutten av det siste intervjuet. På spørsmålet – Ønsker du en islamsk stat i Norge? svarer han: «Allah vet best». Et enkelt tilleggsspørsmål kunne vært: «Ønsker Allah en islamsk stat i Norge, da?»
PS: Erfaring tilsier at det er lurt å skrive: S.U. innen rimelig tid.