Integrering og integreringspolitikk

Oppsiktsvekkende fransk oppgjør med islams makt

Det økende presset fra islam i Frankrike ligger til grunn for 26 nye tiltak vedtatt av regjeringspartiet til Niclas Sarkozy. Tiltakene skal befeste landets sekularitet, nedfelt i grunnloven i 1905. Partiet setter foten ned for religiøse særkrav, offentlig ansatte skal kurses i sekulære prinsipper, det skal bli forbudt å nekte å motta service fra offentlig ansatte på bakgrunn av kjønn, foreldre skal ikke kunne ta barna ut av undervisning av religiøse årsaker, eksamener skal ikke kunne flyttes grunnet religiøse høytider, det private næringslivet skal få tillatelse til å nekte ansatte å bruke religiøse symboler, samtidig som Sarkozy vil, som Jons Gahr Støre, ha kontroll med finansiering av trossamfunn.

Hege Storhaug, HRS

Debatten om Frankrikes sekularitet i lys av islams økende makt i samfunnet var lenge annonsert av regjeringspartiet UMP og har skapt offentlig strid, ikke minst fordi innenriksministeren gikk ut og sa at andelen muslimer i Frankrike er ”et problem”. Debatten internt ble dog tatt på tirsdag, og resultatet er unikt i europeiske sammenheng: ingen andre land har et regjeringsparti som har lagt frem så mange konkrete forslag som skal styrke landets sekulære verdigrunnlag. Men så har da også Frankrike særdeles store problemer med integreringen av muslimer, samtidig som ingen andre land har en så sterk sekulær historie.

Et av de mest synlige problemene er de demonstrative fredagsbønner i det offentlige rommet. Dette vil Sarkozy ha slutt på. Man skal måtte søke om tillatelse til å ha religiøse arrangement i det offentlige rommet, mener regjeringspartiet. Samtidig vil man ha innsikt i og utarbeide registre over finansiering av trossamfunn, slik integreringsutvalget til Ap foreslo i sin innstilling i februar.

Frankrike har rundt 2 000 kvinner som dekker ansiktet. Ikke minst derav har det også oppstått konflikter på eksemplvis sykehus, der kvinner har nektet (eller deres ektemenn nekter dem) å bli behandlet av en mannlig lege. Dette vil Sarkozy til livs. Ikke i noen offentlige institusjoner skal man kunne nekte å motta tjenester fra offentlig ansatte fordi vedkommende tilhører det motsatte kjønn.

Som kjent forbød Frankrike i 2004 prangende religiøse symboler i den offentlige skolen i 2004. Dette forbudet vil Sarkozy nå utvide dramatisk: forbudet skal omfatte alle ansatte i den offentlige sektoren, inkludert deltidsansatte.

To extend by law all rules of neutrality and secularism to members of the public working with the civil service, even part time. This would cover areas like parents accompanying children on a school trip.

Slik jeg tolker dette tiltaket, betyr dette eksempelvis at muslimske mødre som følger barna på skoletur ikke kan bruke hijab eller andre religiøse uttrykk. Det samme må gjelde politiske uttrykk (nøytralitet).

Undervisningen i skolen knyttet til sekulære prinsipp skal også styrkes, det samme skal undervisningen i verdensreligionene. Sarkozy går lengre enn dette: alle offentlig ansatte skal kurses i republikkens sekulære verdigrunnlag.

Særbehandling ut fra religiøse begrunnelser skal også avskaffes hvis behandlingen går ut over effektiviteten i det offentlige tjenestetilbudet (eksempelvis halamat til innsatte, krav om å flytte eksamen grunnet helligdag).

Sarkozy gir også religiøse økte rettigheter. Han vil bedre tilrettelegge for at religiøse organisasjoner kan leie og kjøpe tomter og reise religiøse bygninger. Staten kan i dag ikke sponse religiøse prosjekter, men vil nå altså eksempelvis kunne låne ut penger til slike formål.

Alle de 26 punktene kan leses her.

Den oppsiktsvekkende forslagslisten må ses som et resultat av Nasjonal Fronts sterke fremgang på meningsmålinger. Selv om en mildere Marie Le Pen har overtatt partiet etter en ”barsk” far og pusser partiets fasade renere, er vi nok mange som ikke applauderer Nasjonal Fronts fremmarsj. Det positive med fremmarsjen er dog at presset har økt betydelig på de andre partiene om å ta integreringens problemer på ramme alvor.

Det burde således også ligge til rette for at Sarkozy kopiere dansk innvandringspolitikk (særlig knyttet til familieetablering, altså henting av nye ektefeller). Jeg vil anta at et slikt tiltak vil ha bred folkelig oppbakking. Sarkozy må jo ha fått med seg den enkle læresetningen som Ap i Norge også kjenner, men fremdeles ikke vil innrømme, nemlig at dess høyere innvandringen er, dess vanskeligere blir det å få til en reell integrering, eller mer korrekt sagt: en verdimessig assimilering.