Innvandring

Nesten ingen retur av asylsøkere

Hele 7 000 asylsøkere i 2008 kan ikke returneres selv om mange har fått avslag på opphold i Norge. De aller fleste er fra Afghanistan, Somalia, Eritrea, Irak og Iran. Av 14 431 asylsøkere som kom i 2008, hadde 543 personer, altså 3,8 prosent, passidentifikasjon. En bedre gavepakke i den oppseilende valgkampen, kunne FrP knapt drømme om.

Ap’s asylinnstramning i fjor høst har spilt fallitt. I januar og februar i år kom 2 506 asylsøkere til Norge, en økning på nesten 1 000 personer fra årets to første måneder i fjor (da om lag 1 600 asylsøkere). Dette må oppleves som en katastrofe internt i Ap, som i fjor la frem 13 tiltak for å demme opp for den høye asyltilstrømningen.

Et av tiltakene handlet nettopp om å få i land tilbakesendelsesavtaler, og å behandle folk individuelt, ikke som del av en gruppe. Det ble sagt at folk skal kunne sendes tilbake til rolige områder i et konfliktfylt land. Et av landene som produserer flest asylsøkere til Norge, Somalia, er i denne kategorien. Én person ble tilbakesendt i fjor. Han er etter vår informasjon dømt for drap.

Et annet vel så stort og uløst problem er at så få som søker asyl kan dokumentere identitet medler VG Nett. Problemet er overhodet ikke avtagende.

At eksempelvis ikke flere grunnløse asylsøkere fra Somalia kan tilbakesendes, er merkelig, all den tid mange norsksomaliske foreldre etterlater barna der, også barn som er født i Norge, som vi nylig skrev i kronikk i Aftenposten.no.

Hovedmålet med asylinnstramningen i fjor, var å skape legitimitet for regjeringens asylpolitikk i folket. Regjeringen fikk – som ventet – mye kritikk fra venstresiden for forsøket på å begrense asylstrømmen. Svaret tilbake var at hvis ikke det strammes inn, legges forholdene til rette for FrP og en ”langt mer restriktiv politikk”.

Hvordan Ap skal kunne (bort-)forklare at de 13 tiltakene overhodet ikke synes å ha avhjulpet misbruket av asylinstituttet, er oss en gåte. Men det er ingen gåte at veien som legges til rette for FrP ved kommende valg i år, mer og mer ligner på en ”totalt revidert nasjonal transportplan”.