Det er en underlig tid å leve i. Det tok om lag 1 000 år å bygge det Norge vi lærte å kjenne for noen få tiår siden. Der stod kirken i et kulturelt sentrum. Men Regjeringene siden 70-tallet, og også Stortingene, har holdt en stø kurs for å avvikle det norske som noe som skal ha forrang på noen som helst måte. Alle religioner ble derfor likestilt som like gode verdimessig. Den norske kirken la til og med til rette for at Islamsk Råd Norge ble etablert i sin tid (sic). Dette kommer vi tilbake til i en annen artikkel.
Det handler om nasjonal selvutsletting og et angivelig fromt ønske om å inkludere alt under den norske statens fane. Derfor er det antakelig denne såkalte borgerlige regjeringen som kommer til å stå for navnendringen. Akkurat som Terje Tvedt dokumenterer i boken Det internasjonale gjennombruddet: Uansett regjering, har ideologien om det multikulturelle paradiset vært i førersetet.
Forslaget fra Regjeringen sendes på høring. Vi skulle likt å se de instanser som ikke stemmer for navnendring. Tips: de vil enkelt kunne telles på en hånd. Om enn det blir en eneste protest.
Dagen skriver:
– Dette er inkluderende navn for alle som inngår i korpset. Det er vanskelig for humanetikere og imamer å være medlem av et prestekorps, sier feltprost Alf Petter Hagesæther til Dagen.
Mandag kom en ny forskrift om tros- og livssynstjeneste på høring. Den foreslår også å erstatte begrepet «feltpresttjeneste» med et mer samlende begrep: «tros- og livssynstjeneste». Høringsfrist er 1. februar.
Korpset tilbyr sjelesorg, undervisning og forskning i etikk, tilrettelegger tros- og livssynsutøvelse og gir geistlig betjening av Forsvarets personell.
Humanetikerne er en sterk pådriver for avkristningen av Forsvaret. Dette er jo en naturlig forlengelse av deres kamp for å fjerne det kristenkulturelle Norge.
Så tror virkelig Forsvarets egne prester at disse feltimamene har samme verdisyn som dem selv? Vel, det er bare å minne om feltimamen Najeeb ur Rehman Naz fra World Islamic Mission, som rådet en kvinne til å forbli i et tvangsekteskap.
Et helt naturlig råd for en imam som følger islams tekster.
Vi graver vår kulturelle grav på stadig høyere gir.