Erna Solberg: «Et bærekraftig velferdssamfunn krever flere i jobb og flere som jobber lenger. Det må skapes jobber, og folk må kvalifiseres til jobbene.» (Dagbladet)
Med andre ord nordmenn må jobbe lengre. Pensjonsreform? Vi får det hele tiden i små drypp.
Kronikk Dagbladet
Statsminister Solberg er bekymret for hurtigheten i teknologiske skifter og utvikling som gjør at man risikerer at verdifull kunnskap raskt blir utdatert .«Når tempoet i utviklingen øker, øker også behovet for kontinuerlig påfyll av kunnskap. Bare slik kan vi sikre at ingen går ut på dato i arbeidslivet.»
Hva gjør vi med mennesker som aldri har vært på dato i Norge? Og som det er forventet bare vil komme flere av?
Noen innvandrergruppers tilknytning til arbeidslivet er katastrofalt dårlig. Det handler om manglende kunnskaper til en høyteknologiland som Norge, men også en kulturell barriere mellom opprinnelseskulturen og vertslandet. I flere minoritetsgrupper er det fortsatt negativ sosial- og religiøs kontroll, og et medbrakt rigid kjønnsmønster dominere. Noen tviholder på verdier og normer som er totalt fremmed for det norske arbeidslivet, andre «innfører det» – for eksempel ved å tvinge gjennom religiøs bekledning som hijab i det offentlige rom. En arbeidsgiver skal ikke ha lov til å skjerme egen arbeidsplass for religiøse uttrykk.
Solberg skriver at regjeringen har gjort mye for «kompetansehevende arbeid». Målet er at den enkelte skal ha kompetanse som danner grunnlag for stabil og varig tilknytning til arbeidslivet. Har det hjulpet de mest uintegrerbare innvandrerne?
Det er vanskelig for nordmenn flest å henge med i svingene. Tempoet i arbeidslivet øker og behovet for kontinuerlig påfyll av kunnskap øker parallelt. Livet for det moderne mennesket i en høytstående teknologisk sivilisasjon er i ferd med å bli en eneste lang videreutdanningsprosess fra vugge til grav.
Solberg etterlyser (mer) videreutdanning. Hun er bekymret for at færre tar ulike former for «formalisert kompetansepåfyll». Vi må få bedre etter- og videreutdanning, sier hun. Vi må få bedre modulbaserte kurs tilpasset næringslivets behov.
Modul. Det høres flott ut, eller hva?
Kultur er viktig for å forstå hvordan mennesker bygger samfunn og hvordan vi påvirkes av det samfunnet vi er en del av. Innvandrere har ikke bare et annet språk, men også andre skikker og moral. Jo større avstand, jo vanskeligere. Det holder ikke med fraser som «å få flere ut i arbeid».
Norsk arbeidsliv har store problemer med å integrere flere innvandrergrupper. Svak økonomisk integrering koster samfunnet hundrevis av milliarder kroner. Bare fire av ti innvandrere fra Afrika jobber en time i uken eller mer. Sysselsettingen blant irakere, somaliere og eritreere er svak.
Det er kritisk, ikke minst fordi tiltakene for bedre økonomisk integrasjon bare i begrenset grad gir noen effekt.
Regjeringen har nedsatt Kompetansebehovsutvalget, ledet av professor Steinar Holden, som vil finne ut mer om hva slags kompetanse norsk arbeidsliv vil trenge i framtida.
Vil Kompetansebehovsutvalget ivareta hvilken befolkning Norge trenger for å ivareta – og videreutvikle – kompetansebehovene?
Ufaglærte jobber kommer til å forsvinne fremover og behovet for mennesker med spisskompetanse øker. Vi trenger flere ingeniører og teknologer. Vi trenger nye arbeidsformer og moderne verktøy får å være konkurransedyktig med omverden.
Mangler du formell kompetanse ervervet gjennom kvalitetsskoler og høyere utdanning, gjennom kulturell tilhørighet til landet du skal arbeide i, eller grunnleggende allmennkunnskap om landet du er en del av, og du i tillegg mangler erfaring fra norsk arbeidsliv, fritid, organisasjonsarbeid, spørs det om Kompetansebehovsutvalget finner løsningene som er påkrevet?
Det vil garantert koste masse penger. Det også.