Hege Storhaug, HRS
Daglig produseres det nå ”nyheter” som er av ”flåttkarakteren”: gammelt nytt presenteres som om det var av nyhetskarakter. Kanskje dette skjer fordi problemene som har innvandret fra stammekultur og den muslimske verdenen nå har blitt så åpenbare at de ikke kan fornektes lenger?
Det er NRK som slår opp en advarsel fra politihold om at å ta drosje når man er på flukt fra sine egne, og særlig hvis man har pakistansk bakgrunn, så bør man velge alle andre transportmuligheter enn nettopp drosje. Det er politibetjent Gunnar Svensson som sier dette, og at han vet hva han snakker om er det ingen tvil om. Antakelig er det ingen i norsk politi som har bredere erfaring med æresrelatert vold i muslimske miljø enn Svensson. Han har som ansatt i UDIs kompetanseteam mot tvangsekteskap og æresrelatert vold håndtert rundt 1 500 saker de siste årene. Han er således også den i norsk politi som antakelig har bredest erfaring med å vurdere sikkerhetsbildet i konkrete tilfeller der unge er på flukt fra sine egne. Derfor sier han dette til NRK:
Vår erfaring er at mange av jentene er redde for å kjøre drosje. De forteller at familie jobber i drosjenæringen. Dersom kvinnene blir sett ute i byen så blir det rapportert tilbake til familien. Det er spesielt alvorlig for kvinner som har rømt hjemmefra på grunn av æresrelatert vold, sier Svensson.
Svensson slår deretter fast at kvinner på flukt ikke må ta drosje – av sikkerhetsmessige årsaker.
Vel, det er nok ikke kun redsel for familie som jobber i drosjenæringen. Overvåkerne kan være ”hvem som helst” med muslimsk bakgrunn bak rattet. Mennene har en form for ”eierforhold” til alt og alle som kan se ut som om de har bakgrunn fra den muslimske verdenen. En araber kan således like godt herske over/kontrollere ei pakistansk jente som sine ”egne arabiske jenter” – for å gi ett eksempel. Således kan det for en ung kvinne med bakgrunn fra Iran, og som lever fullt og helt i Norge, være en uutholdelige øvelse i det hele tatt å oppholde seg i østlige deler av Oslo. De stoppes på gaten av fremmede, de trakasseres, fordi ”alle kan se” at de har brutt ut av stammen. Ikke minst fordi de ikke bruker hijab, og fordi resten av den ytre påkledningen ikke kan spores til stammekulturen.
Er man på flukt, blir jo situasjonen langt mer prekær i stammekulturens gater. Derfor er, så vidt vi vet, den mest kjente metoden for å unngå en muslimsk drosjesjåfør denne: hundetrikset. Alle vi som har hund har nok samme erfaring: vi avvises stort sett konsekvent av drosjesjåfører med muslimsk bakgrunn når vi har vårt ”urene” dyr med oss. Unge kvinner med bakgrunn i den muslimske verdenen kjenner selvsagt godt til holdningene i de respektive miljøene. Derfor er det en velkjent metode å sikre seg en norsk sjåfør ved å påberope seg hund som medpassasjer. Jeg har til gode gjennom dette årtusenet å oppleve at trikset ikke fungerer. Jeg har selv testet det ut flere ganger – med full uttelling.
Når det er sagt; jeg har et telefonnummer lagret i mobilen som tilhører en norskpakistansk drosjesjåfør. Min favorittsjåfør når han er ledig. For selvsagt finnes det unntak. Men hovedregelen er krystallklar: den frihets- og kvinnefiendtlige stammen råder i drosjenæringen. Å rydde opp i ukulturen er integreringsministerens oppgave. Mon tro hvilke tiltak Lysbakken har i jakkeermet? Nå er det jo slik at Lysbakken ikke liker kritikk av islam og den stammekulturen som følger i islams kjølvann. Ei heller vil han begrense innvandringen til Norge og Oslo. Da kan vi vel kun konstatere at frihet og kvinners menneskerettigheter ikke vil få bedre kår i tiden som kommer. Det er vel dette som ikke kan kalles innvandrervennlighet: de som er her allerede gis nemlig magre muligheter for å bryte ut av buret.