Kjønnslemlestelse

Kjønnslemlestelse – dødsstøtet!

I dagens Aftenposten får motstandere av helseundersøkelser innen legestanden servert dødsstøtet fra egne rekker.

I dagens Aftenposten (ikke tilgjengelig på nettet) sabler barnelegene ved St. Olavs Hospital, Arne Kristian Myhre og Dag Bratlid, ned Rådet for legeetikk ved Trond Markestad, som utviser en nærmest ufattelig faglig inkompetanse på temaet. Myhre og Bratlid sier:

”Rådet for legeetikk v/ Trond Markestad har etter vår mening ikke faglig støtte for sitt syn om at det er uheldig å innføre obligatorisk underlivsundersøkelse av alle jenter, slik han sier det i Aftenposten av 15.mars”. Barnelegene gir full støtte til Karita Bekkemellem som vil ha obligatoriske helseundersøkelser, og tar avstand til enkeltes tabubelagte syn på jenters kjønnsorgan: «Det har alltid forundret oss at småjenters underliv skal være et medisinsk ikke-tema. En alvorlig konsekvens av dette er at mennesker er blitt feilaktig dømt for seksuelle overgrep mot småjenter, ene og alene fordi man ikke har hatt kunnskap om hvordan underlivet til små jenter faktisk ser ut. Dessuten får små jenter ofte ikke diagnostisert tilstander som kan føre til feilaktig diagnose og behandling for urinveisinfeksjon eller urinlekkasje. Dette kan være uskyldige medisinske tilstander som sammenlodninger av indre kjønnslepper, noe som behandles enkelt med krem. Manglende påvisning av irritasjon og sårhet i underlivet kan også føre til feilaktig behandling for urinveisinfeksjon. Det føles ikke som et overgrep å bli undersøkt.» På denne bakgrunn foretok barnelegene, sammen med sykepleier Kari Gulla, for en tid tilbake en grundig undersøkelse av underlivet til et stort antall jenter i 5-6 års alderen. De sier om denne undersøkelsen: «Vi fant da at mange av de funn som tidligere var ansett som unormale forekom normalt. Vi gjorde imidlertid også den observasjon at undersøkelsen av underlivet på ingen måte ble oppfattet som et overgrep sammenlignet med andre undersøkelser barna også gjennomgikk. Undersøkelsen av underlivet ble oppfattet som litt verre enn halsen, men ikke så ubehagelig som undersøkelsen av øret. Svært få barn syntes underlivsundersøkelsen var spesielt ubehagelig,» skriver Myhre og Bratlid.

Videre påpekes paradokset i motstandernes argumentasjon: «Jenter er ikke en liten gruppe. Jenter utgjør halvparten av barnepopulasjonen. Symptomer og sykdommer fra urinveiene og underlivet er hyppigere hos jenter enn hos gutter. Begrunnelsen for å undersøke jenters underliv på samme måte som hos guttene gir seg derfor selv. Vi er redd for at nettopp det å begrense en slik undersøkelse til en befolkningsgruppe med antatt høy risiko for kjønnslemlestelse vil føre til en følelse av overgrep hos både barn og foreldre.» Barnelegene mener at en rutineundersøkelse av jenters underliv vil føre til nødvendig ”avstigmatisering” av denne delen av kroppen, noe som er viktig også av rent medisinske grunner.

Barnelegenes replikk i dag er en gavepakke til Karita Bekkemellem, og i HRS føler vi oss sikrere enn noensinne på at vi vinner frem med seks års kontinuerlig arbeid for å innføre optimal beskyttelse mot kjønnslemlestelse. Fruktene høstes allerede før sommeren.