Antisemittisme

Antisemittisme: Jødiske foreldre bes finne en annen skole for sønnen

Die Linke gjorde et brakvalg i Berlin, et parti preget av antisemittisme og islamisme. En jødisk redaktør i byen forteller at lokale myndigheter nylig ba han og kona om ikke å skrive inn sønnen på en offentlig skole. For jøder i Berlin er nå skyene mørkere enn de noen gang har vært siden 2. verdenskrig. Blir det å leve et jødisk liv i hovedstaden umulig på sikt grunnet en eskalerende trusselsituasjon knyttet til venstre-ekstremisme og fundamentalistisk islam? Det frykter familiefaren Sascha.

Die Linke fikk hele 25, 7 % av stemmene ved det nylige valget i Berlin og nesten fordoblet seg siden forrige valg i 2023.  Partiet ble klart størst med rundt 8 prosentpoeng høyere oppslutning enn CDU/CSU.

Utvikling reflekterer ikke minst den demografiske endringen i byen. Mens det er opp mot 100 moskeer i hovedstaden, er det knapt 10 synagoger og bønnerom. Muslimer utgjør om lag 10 prosent av befolkningen (300 – 400.000 personer), mens medlemmer av jødiske samfunn ligger stabilt på rundt 10 – 12.000 personer.

Denne demografiske realiteten kombinert med ytre venstres fremmarsj, får (selvsagt) konsekvenser på bakken, særlig for jøder.

Barn sendes til kristne og andre skoler av «beskyttelseshensyn»

Familiefaren Sascha Chaimowicz, hovedbildet, er redaktør i den venstreliberale avisen Die Zeit. Han og familien har bodd ti år i en av Berlins mest ettertraktede bydeler, Kreuzberg, der de trives godt. Men med Die Linke nå på hele 42 prosent i deres bydel, utløste dette bekymring. Die Linke er nært knyttet til den pro-palestinske bevegelsen. Medlemmer av Die Linke har ikke skjult sin antisemittisme og avsky for Israel.

Sascha og kona hadde begynt å lete etter en passende skole for sønnen like før valget. I en nylig kommentar i den venstreliberale avisen Die Zeit, forteller Sascha at kona hans hadde en rådgivende samtale med de lokale myndighetene. Til Saschas store overraskelse ga den offentlig ansatte følgende råd til familien:

«Hvis jeg var deg, ville jeg ikke meldt barnet inn på en offentlig skole i Kreuzberg.»

Årsaken? «Det har vært og fortsetter å være tilfeller av mobbing mot israelske og jødiske barn.»

Foreldrene ble deretter rådet til å finne en skole i den vestlige delen av Berlin, som Charlottenburg, eller forsøke en privat kristen skole. Det gjorde Sascha og kona, og fra læreren der ble de fortalt at skolen «ofte tar inn jødiske barn her av beskyttelseshensyn».

Med terrorstøtte og aktiv propaganda for Die Linke

Idet Die Linke gjorde sitt brakvalg gikk alarmen i «hele den jødiske minoriteten», ifølge Berlingske. Josef Schuzter, formann for Det jødiske rådet i Tyskland, advarte Det sosialdemokratiske partiet (SPD) og De grønne mot å danne regjering med Die Linke, nettopp fordi deler av partiet ikke tar antisemittisme alvorlig nok.

I en pressemelding ble det sagt rett ut at en regjering med Die Linke ville «være en alvorlig feil som ytterligere ville fremme fortsatt normalisering av antisemittisme».

Den tyske årsrapporten om antisemittisme for 2025 er dyster: hele 8.725 hendelser, noe som betyr i snitt 24 hendelser per dag. Fire av dem omhandlet ekstrem vold, 178 var fysiske angrep og 257 omfattet trusler.

På valgnatten fikk berlinerne et kraftig varselskudd om hva som er under oppseiling. På en valgvake i regi av Die Linke i bydelen Neükölln, der 50 % har innvandrerbakgrunn, møtte en terrortilhenger ved navn Ibrahim Ibrahim opp. Han har, ifølge avisen Die Welt, i årevis åpent støttet Folkefronten for Palestina (PFLP), som regnes som en terrororganisasjon av både EU og USA. Han støtter også en palestinsk forening som regnes for å være en plattform for Hamas.

Den nasjonalkonservative avisen Junge Freiheit har siden rapportert at Ibrahim Ibrahim ikke var noen tilfeldig gjest hos Die Linke. Ifølge et takke- og gratulasjonsbrev avisen har sett, skriver Ibrahim at han er stolt over at «vi allerede tok en klar beslutning i fjor om å støtte Die Linke». 

Dette ble ikke minst gjort ved å «viderebringe vårt budskap til det palestinske og arabiske samfunnet».

Ja, demografi styrer unektelig Europas valgurner nå.

Den siste slukker lyset?

Sascha innrømmer at han og kona nå vurderer å flytte til Charlottenburg.

Berlin rommer om lag 60 jødiske institusjoner som skoler, barnehager, synagoger og museum. Samtlige har i årevis hatt døgnovervåkning av flere hundre politibetjenter. Og ikke bare på utsiden av bygningene. Noen skoler og barnehager har væpnet politi også på innsiden av veggene. På de mest «sensitive» av disse institusjonene er politiet utstyrt med automatvåpen. Som journalist og forfatter Rafael Seligman i Berlin har formulert det: «Det faktum at det ikke er en eneste jødisk institusjon som ikke må bevoktes av politiet. Det er et poeng som gjør meg veldig bekymret.»

Tilstanden i nabolandet Frankrike er enda verre. Særlig etter terroren i 2015. Da ga nasjonale myndigheter 10.412 soldater og politibetjenter i oppdrag å vokte jødiske institusjoner, skoler og synagoger landet over. I tillegg ble hundrevis av uniformert personell pålagt å patruljere det som defineres som høyrisikoområder, altså områder der det bor mange jøder.

Det er ingen tegn til at situasjonen skulle snu til det bedre i Vest-Europa. For de mest pessimistiske, eller rettere sagt mest realistiske, av oss, har vi vansker med å se annet i en ikke fjern fremtid: Den siste jøden slukker lyset og forlater kontinentet.

Berlingske