Vi glemmer det aldri: Møtet med ledelsen i Aps kvinnebevegelse våren 2002, ledet av Karita Bekkemellem (en av dem som virkelig tidlig tok til seg realitetene innen æresrelatert kriminalitet, allerede for over 20 år siden). Møtet handlet om grov æresrelatert vold mot unge kvinner av ikke-vestlige opphav, les muslimsk opphav, og derav tvangsekteskap, æresdrap og religiøs undertrykkelse og ufrihet. De kvinnelige Ap-politikerne var mer enn lydhøre. De lot seg dypt bevege av hva unge kvinner vi hadde med i møtet nakent beskrev fra sine liv. Det var som om luften dirret i møterommet.
Men det var særlig en kommentar fra en av Ap-kvinnene som brant seg fast. Møtet fant sted i kjølvannet av æresdrapet på Fadime i Sverige og Anooshe i Norge, og denne representanten sa dønn ærlig, iblandet fortvilelse: «Vi trodde de som ble født her ville bli som oss» (les; som oss nordmenn). Ja, det var det de var fortalt av forskere og dets liknende agitatorer i samfunnsdebatten. Ap-kvinnene var rett og slett lurt.
Ny dragkamp om virkeligheten
I disse dager raser debatten i Danmark: Borgerlig side vil ha statistikk på hvordan det går med barna av etterkommerne, altså tredje generasjon, mens rød side protesterer. Sistnevnte mener at det får være en grense for hvor lenge man skal måle folk på bakgrunn av nasjonalt opphav til besteforeldre. Tanken er: – Nå er de danske. Mens borgerlig side vil vite den eksakte utviklingen for å kunne sette inn konkrete politiske tiltak hvis statistikk viser at heller ikke tredje generasjon viser et dansk mønster adferdsmessig (kriminalitet) og eksempelvis i forhold til skoleprestasjoner.
Vi er med andre ord i den samme gamle politiske smørja, der den ytre venstresiden nekter å forholde seg til realiteter og tvert om setter hensyn til potensielle kommende velgere foran landets beste.
Med de nye tallene fra det danske Justisdepartementet blir denne «leken» vanskeligere å fortsette for de selvvalgte politiske blinde som fremstår som om de er mer opptatt av muligheten for å beholde taburetten i Folketinget etter neste valg enn hva som er best for landet.
Tallene kommer frem i et upublisert dokument som BT har fått tilgang til, ettersom Justisdepartementet sendte notatet til de folkevalgte på Christiansborg.
«Det finnes noen generasjoner med foreldre som ikke har blitt ordentlig integrert, og de har ikke klart å håndtere foreldrerollen», sier Poul Kellberg, direktør i selskapet Prevtech Norden, som blant annet lever av å hjelpe kommuner med integreringsarbeid.
Det er allerede godt kjent i Danmark at ikke-vestlige gjerningsmenn er sterkt overrepresentert i saker om alvorlig vold (én av tre dømte har ikke-vestlig bakgrunn, mens ikke-vestlige «kun» utgjør 11 prosent av befolkningen).
Et statistisk vendepunkt
I perioden 2016 til 2020 falt det 1.239 dommer for grov vold eller særlig grov vold mot gjerningsmenn av ikke-vestlig opprinnelse.
54 prosent av domfellelsene falt på ikke-vestlige innvandrere, mens 46 prosent falt på etterkommere.
Men så kom det et vendepunkt i 2021. I perioden 2021 til 2025 ble det avsagt totalt 1.164 dommer for grov vold og særlig grov vold mot personer med ikke-vestlig bakgrunn. Nå er det ikke de ikke-vestlige innvandrerne som leder an på statistikken over domfellelser: 45,5 prosent av dommene falt på ikke-vestlige innvandrere, mens 54,5 prosent falt på etterkommere. Bildet har altså snudd – til det verre.
Utviklingen er den samme som for drap og drapsforsøk: Etterkommere har passert de innvandrede foreldrene.
En forskningsprofessor ved anerkjente Rockwool Foundation, Lars Højgaard Andersen, konkluderer slik om de nye funnene. En integreringspolitisk fiasko. Politikerne trodde at ved å hive penger etter integreringstiltak så ville alt løse seg, bare gi det nok tid.
«Vi må konkludere med at det ikke blir bedre bare fordi du er født og oppvokst i Danmark. De store pengene vi har brukt på integrasjonsarbeidet har ikke hatt den effekten vi håpet på.»
Ifølge Poul Kellberg fra Prevtech Norden, finnes det flere forklaringer på hvorfor kriminaliteten fortsetter i de nye generasjonene. Han peker på traumatisk flyktningbakgrunn som svekker foreldres evne til å gi barna en god oppdragelse, et klassisk argument fra «det gode holdet». Men så stikker han neven inn i vepsebolet:
«Religion har også en betydning. Hvis du vokste opp i et veldig muslimsk hjem og kom til en dansk barneskole, kan det være to helt forskjellige verdener,» sier han.
Æresrelatert oppdragervold har vi i Norge hørt om siden 90-tallet, og knapt en eneste norsk politiker kan i dag benekte – med æren i behold – at oppdragervold skaper tapere på alle samfunnsarenaer (ikke minst i skolen), og gjør at mange av ofrene selv blir overgripere, en klassisk konsekvens. Man repeterer hva man selv har levd med fra barnsben av.
Illustrasjon: HRS