Republisering tillatt med kildeangivelse.
Originalens tittel: Muslime erobern Deutschland. Eine Dokumentation.
Valgt ut og kommentert av Adelgunde Mertensacher.
Utgitt av CHRISTLICHE MITTE (Kristent Senter), 59531 Lippstadt, Tyskland, 1998.
Taqiyya betyr «å skjule» og refererer til unntak fra islams krav ved fare for skade og under tvang. Koranen og Muhammeds eksempel tillater (i nødstilfeller) å fornekte Allah, vennskap med ikke-muslimer, å nyte forbudt mat (6:118) og løgn av praktiske grunner: (s 104)
Allah straffer den som fornekter islam, «unntatt den som blir tvunget til det, mens hans hjerte finner fred i troen» (Koranen 16:105). [Mekka nr 70]
[ICC (Islamic Cultural Centre oversettelse): «Den som etter å ha trodd på Allah fornekter troen, ikke den som er tvunget til det mens hans hjerte er fornøyd med troen *, men den som frivillig fornekter troen – for ham er Allahs vrede.» * note: Dette gjelder de muslimene som ble forfulgt og torturert til å oppgi sin tro. Slike troende blir her forsikret om at de vil bli tilgitt av Allah så lenge de er sikre på sin tro i sitt hjerte. men hvis de velvillig går bort fra troen, skal de ikke slippe unna Allahs straff.»]
Koranen forbyr vennskap med ikke-muslimer, «unntatt ·– frykt dem.» (3:28) [Medina nr 89]
Muhammed tillot løgn for å oppnå bestemte formål: «Si det dere finner godt, det er tillatt for dere.» lbn Ishak, Das Leben Mohammeds, oversatt av G. Weil, Stuttgart 1864, 2. bind, s 7. [Ett eksempel er da «profeten» ønsket å få ryddet den jødiske poeten Kab al Ashraf av veien se note.[i] ]
Islamske lærde, som f.eks. Al Ghazzali (1059 – 1111), refererer til Muhammeds eksempel: «Vit at løgnen i seg selv ikke er falsk. Hvis en løgn er den eneste måten å oppnå et godt resultat på, er den tillatt.»[ii]
«Løgner er synder, med mindre de blir fortalt til det beste for en muslim.» (Al Tabari, ca. 839–923)
«Muntlige løgner er tillatt i krig for å gjøre muslimene sterkere når de trenger det i kamp.» (lbn Arabi, 1165–1240).
Ifølge islamsk oppfatning er taqiyya overfor ikke-muslimer hverken bedrag eller løgn, da det i prinsippet ikke eksisterer noe tillitsforhold til dem.
Taqiyya er tillatt for alle muslimer, ifølge noen islamske lærde er det til og med en plikt. Overleveringen sier: «Allah har gitt de troende bevegelsesfrihet gjennom taqiyya; derfor må du skjule deg.» Og en islamsk læresetning lyder: «Taqiyya er et dekke for de troende; den som ikke har taqiyya, har ingen religion.»
En sunni-forklaring av 16:105 sier: «Hvis noen for å slippe unna fiendene sine blir tvunget til å bekjenne seg som vantro, mens hjertet hans er imot det, da skal han ikke klandres, for Allah tar imot sine tjenere slik de tror i hjertet.»
Sunnittiske lærde som forsvarer taqiyya som en plikt, henviser til 2:191: «Og drep dem hvor dere enn møter dem, og fordriv dem hvorfra de har fortrengt dere, for forførelse til vantro er verre enn døden». (s 105)
[o.a. Angående «forførelse til vantro»: Norsk koran har «ufred og forfølgelse», Yusuf Ali: «tumult and oppression», Muhammad Pickthal: «persecution».]
Islamske lærde tillater også taqiyya av private interesser: Plikten til å forsvare islam bortfaller hvis det medfører skade for en muslim personlig, for hans eiendom eller for en annen muslim.[iii]
Spesielt sjiamuslimene forklarer Koranvers 49:13: «Den av dere som er mest æret av Allah, er den som frykter ham mest»: «Det er den som bruker taqiyya mest.» [Medina nr 106]
Taqiyya regnes som et strategisk middel for å lykkes «på Allahs vei». Det er tillatt og under visse omstendigheter nødvendig å bekjenne seg til kristendommen eller en annen religion, delta i felles kult-ritualer med «vantro» og til og med avlegge ed med mentalt forbehold.[iv] Ifølge islamsk oppfatning vil Allah ikke straffe løgneren, men de vantro som tvinger muslimer til å fornekte og lyve i nødssituasjoner.
Kilde: «Handwörterbuch des Islam» (Hånd-ordbok for islam), Leiden 1941, stikkord Taqiyya
Bedrag og falskhet/ forstillelse
Et klassisk eksempel på Taqiyya er brevet fra det aktive IGMG-medlemmet Ramis Orlu til forbundslederen for CM (CHRISTLICHES MITTE):
Kjære fru Mertensacker,
ved en tilfeldighet fikk jeg se den andre utgaven (februar 1997) av KURIER gjennom en venn. Jeg må si at KURIER og CM tar opp noen viktige punkter som ingen andre kristne institusjoner nevner. Nemlig faren for fremtiden, islam. Derfor vil jeg gjerne hjelpe Dem, for jeg har selv hatt mange erfaringer med disse muslimene. Og siden De er den eneste som legger fakta på bordet uten å «gå rundt grøten», henvender jeg meg nå til Dem.
Jeg vil gjerne bli medlem av CM, men siden jeg fortsatt går på videregående skole, kan jeg dessverre ikke spare penger. Hvis det er mulig, vil jeg gjerne engasjere meg aktivt for denne saken.
Jeg ville også sette pris på om De kunne sende meg et prøveeksemplar av KURIER, og hvis det er mulig, vil jeg gjerne abonnere på det. Dessuten ønsker jeg gratis informasjon om temaet «Tyskland truet av islam!», noen flygeblad om borgerundersøkelsen og publikasjonen «Skjebnen til tyske kvinner – mislykkede ekteskap med muslimer». Også jeg er for et kristent Tyskland! Tyskland for de kristne!
Jeg ber om svar og hilser vennlig Ramis Örlü, Werthmühlenstraße 16, 49477 Ibbenbüren.
Jeg mottok denne faksen den 3. mars 1997. Spontant ønsket jeg å spandere medlems-kontingenten på herr Örlü, og sende ham KURIER. Mange tyrkiske kristne er medlemmer av CHRISTLICHEN MITTE. Men R. Örlü hadde gjort en feil. I toppen av faksmeldingen sto det IGMG som avsender. (s 106)
Min telefoniske henvendelse bekreftet mistanken min om at denne meldingen var sendt av den islamsk-ekstremistiske organisasjonen IGMG (Islamische Gesellschaft Milli Görüs), tidligere AMGT. IGMG er den største konstitusjonsfiendtlige organisasjonen og har i mange år vært under observasjon av forfatningsvernet.[v]
Selv om jeg ikke oppga noe navn på telefonen, men bare spurte, mottok jeg følgende brev 8. mars 1997:
«Angående telefonsamtalen 4.3.1997 (ca. kl. 13.31)
Kjære fru Mertensacker,
herved sender jeg deg bekreftelsen på at du har bestått intelligenstesten for småbarn.
Juryen ga deg følgende plusspoeng:
– Du er i stand til å tyde kombinasjonen IGMG.
– Uttalen av «Milli Görüs» var heller ikke så verst.
– Selv om du ikke hadde løst disse to oppgavene, ville du sikkert ha bestått testen for småbarn, da det ikke er mange gjetere som kan samle så mange sauer som deg.
Nå vil du sikkert vite hva du har vunnet som gjeter (selvfølgelig bare symbolsk ment).
Kanskje du allerede – så smart som du er – har lagt merke til at det de siste dagene har kjørt flere biler forbi huset ditt. Disse bilene er ikke vanlige biler. Det er biler med passasjerer som er spesielt beregnet for deg, og som vokter deg dag og natt for at ingenting skal skje deg.
For du VAR (tempusfeil?) den eneste som tok opp problemet islam. Hvis De har spørsmål, vennligst kontakt oss skriftlig på adressen ovenfor.
Med vennlig hilsen som appellerer til dine siste celler, Ramis Örlü
P.S.: Hvordan kan mennesker som Dem våge å ta navnet Jesus Kristus i Deres munn, og likevel arbeide mot Jesu verk. Forresten, jeg ville gjerne se et Tyskland etter Guds lover (her menes selvfølgelig Allah), mens De bare vil tjene penger på noen godtroende (lettlurte). (s 107)
Og ikke bekymre Dem, jeg skal absolutt ikke plage Dem mer, min tid er for verdifull til å kaste Dem for «hundene».» [vi]
IGMG under observasjon
Den bayerske forfatningsbeskyttelsen skriver i brosjyren «Islamsk ekstremisme» om IGMG, «lslamische Gemeinschaft Milli Görüs e.V.»; «Islamsk fellesskap Milli Görüs*» tidligere kalt AMGT.
*«Millî Görüş (tyrkisk: [milˈliː ɟœˈɾyʃ], ‘Nasjonalt perspektiv), eller Erbakanisme, er en religiøs-politisk bevegelse og ideologien til en rekke islamistiske partier inspirert av Necmettin Erbakan. Grunn-idéen er at Tyrkia kan utvikle seg med egne menneskelige og økonomiske ressurser ved å beskytte grunnleggende islamske verdier og bekjempe imperialisme.» https://en.wikipedia.org/wiki/Millî_Görüş
«AMGT ble grunnlagt av Dr. Yusuf Zeyn el-Abidin, funksjonær i Det Muslimske Brorskap (MB), som samtidig var formann for Det islamske senteret (IZ) i Köln. Oppbyggingen av AMGT og IZ foregikk parallelt over hele Tyskland; begge er knyttet til hverandre institusjonelt og personellmessig. Også ideologisk er deres mål sammenfallende: Bare en teokratisk statsform i samsvar med Koranen er legitim …»
På sin årskongress 3. juni 1995 i Frankfurt am Main kunngjorde AMGT at den hadde delt seg i to selvstendige juridiske personer: 1) «Islamische Gemeinschaft Milli Görüs e.V.» (IGMG); Islamsk fellesskap Milli Görüs betyr «nasjonalt perspektiv» … har som oppgave å beskjeftige seg med religiøse, sosiale og kulturelle spørsmål. 2) Den europeiske moskébyggings- og støtteforeningen (EMUG) skal utelukkende forvalte den omfattende eiendomsmassen til en verdi av rundt 60 til 80 millioner OM (i 1997 var verdien allerede 100 millioner).
IGMG oppgir at målet er å spre islam samtidig som man respekterer retten til trosfrihet for dem som tenker annerledes. Foreningen anerkjenner uttrykkelig samvittighetsfrihet, religiøs overbevisning og tro, og gjør også krav på disse rettighetene for seg selv. Den vil handle innenfor rammen av gjeldende lovgivning og anerkjenner uttrykkelig de eksisterende grunnleggende rettigheter og friheter. Den krever demokrati og sosial rettsstat.
I realiteten følger IGMG imidlertid følgende prinsipper: «Målet vårt er Allah, profeten er vår leder, Koranen er vår (grunn-)lov, jihad er vår vei. Å dø på denne veien er vårt største ønske.»
I prinsippet avviser de vold, metoden deres er i stedet overbevisning. Dette motsies imidlertid av publikasjoner i «Milli Gazete» (IGMG-magasinet), som gjentatte ganger har trykket hatkampanjer mot kristne og jøder. Under en årlig generalforsamling snakket en regional leder varmt for «jihad», hellig krig: «…sanne troende driver jihad på Allahs vei og risikerer livet for at Allahs og hans profets lære skal komme til makten over hele verden, slik at hele menneskeheten … blir frelst og blir troende.» (s 108)
IGMG er spesielt fiendtlig innstilt til kristendommen: «For oss er det tre fiender. Fiende nummer 1 er de kristne. Fiende nummer 2 er også de kristne. Fiende nummer 3 er igjen de kristne.»
Andre eksempler på militant holdning: «Vi vil for alltid bekjempe fienden med våpen –vi følger profetens fromme tradisjon.»
«Foreldrene (må) oppdra barna sine slik at de igjen blir en generasjon av erobrere.»
IGMG samarbeider tett med RP (Refah Partisi) i Tyrkia. Professor Erbakan holdt foredrag om de virkelige målene til IGMGs moderparti, RP, under et propaganda-arrangement 2. juni 1991 i Bremen. Konverteringen til islam må ikke bare skje i Tyrkia eller under paraplyen til en arabisk nasjon, men må på sikt betraktes som en global oppgave. Som en del av arbeidet med å re-islamisere, vil IGMG fortsette å jobbe for å styrke og utvide bevegelsen, og vil også oppnå det. Dens betydelige økonomiske midler, som for tiden utgjør mer enn syv millioner tyske mark årlig, vil gjøre det lettere å bygge opp støttepunkter.
IGMG ønsker å underlegge seg hele den ikke-islamske verden. Fredelig sameksistens er bare tillatt midlertidig som et «påskudd» (Taqiyya).
Rapporten fra Det bayerske kontoret for beskyttelse av grunnloven fra 1996 legger til: «IGMG forsøker fortsatt å bli den dominerende islamske kraften i Tyskland. Som den viktigste islamske grupperingen ønsker den å oppnå anerkjennelse som offentlig rettssubjekt. Den håper å oppnå omfattende statlig støtte og økonomiske fordeler. …
Som overbevist tilhenger av islamsk-ekstremistiske holdninger avviser IGMG enhver integrering i det tyske samfunnet, i strid med målene som er nedfelt i vedtektene. Ifølge deres oppfatning er en fredelig sameksistens mellom kristne og muslimer bare delvis tenkelig, og fremfor alt ikke seriøst ment. (s 109)
Et eksempel på taqiyya er også følgende brev til CHRISTLICHE MITTE:
Teksten i brevet:
[Logo: Tyrkisk flagg og moské, Turkisch lslamische Union der Anstalt fur Religion e.V. Pforzheim, Diyanet Türk-Islam Kültür Cemiyeti Dammstraße 66 75175 Pforzheim]
Til Christliche Mitte, Lippstätter Str 42, 59329 Liesborn
Og du vil visselig finne at blant dem som er nærmest de troende i kjærlighet, er de som sier: «Vi er kristne.» Dette er fordi det er prester og munker blant dem, og fordi de ikke er hovmodige. Når de hører det som er blitt sendt ned til sendebudet, ser du øynene deres fylles av tårer på grunn av det de nå vet om sannheten. De sier: «Vår Herre, vi tror. Skriv oss opp blant vitnene.» (5:82 – 5:83). (Medina nr 112)
«Si: «Skriftens folk! Kom til den saken som er felles for oss og dere, (det er): Vi skal ikke tilbe noen andre enn Gud, og vi skal ikke likestille noe med Ham og heller ikke skal noen av oss holde hverandre som herrer utenom Gud.» Men hvis de vender bort, si: «Vær vitner til at vi er Guds underdanige tjenere (muslimer).» 3:64. [Medina nr 89. www.norskkoran.no Brevet brukte ‘Gott’, ikke ‘Allah’.]
[Språkvaskerens tillegg: Se kap 3, nederst side 59: I forklaringene til den tyske Koranoversettelsen «Al Qur’an Al Ka-rim» (Köln 1995) sier oversetteren M. A. Rassoul: «Vi har valgt å ikke oversette det opphøyde navnet ‘Allah’ med det tyske ordet ‘Gott’ (Gud), da ‘Allah’ er et egennavn og derfor ikke kan oversettes.» På mitt spørsmål i en telefonsamtale (29. august 1997) om hvorfor muslimer likevel oversetter «Allah» med «Gott» i tyskspråklige publikasjoner, innrømmet han: ’’Muslimene er godt klar over at den feilaktige oversettelsen villeder de kristne. De gjør det for i det hele tatt å få til en samtale.’’]
Disse to sitatene er en del av det religiøse grunnlaget for våre relasjoner til kristne. Vi er glad for at stadig flere kristne geistlige finner utsagn i sin religion som ikke ser islam som en konkurrent, men som en partner på veien til Gud, selv om veiene er forskjellige.
På hvilke områder kan det være partnerskap mellom kristne og muslimer? Her tenker vi først og fremst på sosial rettferdighet, fred og bevaring av Guds skaperverk. Vi deler også bekymringen for den stadig mer utbredte materialismen, som i stadig større grad fortrenger verdien av mennesket og religionen. Jesu eksempel kan være en felles drivkraft for solidarisk handling på disse områdene. Derfor deler vi med dere, våre kristne brødre og søstre, gleden over Jesu fødsel, som dere feirer i disse dager.
I denne ånd, og i håp om et fruktbart samarbeid, ønsker vi alle kristne en velsignet jul. Vi vil også rette en hjertelig takk til alle personer, kirkelige og verdslige institusjoner som har støttet oss på denne veien. Pforzheim, 23.12.1996.
Hasan B. OKUMUS, Leder for Tyrkisk-Islamsk Union Pforzheim,
Abdurrahman KUCUK, religionsansvarlig Fatih Moské,
Abdurrahman BEDER, religionsansvarlig Kuba Moské.
Hykleriet i denne gratulasjonen blir tydelig når følgende brev fra «Christlich-islamische Gesellschaft Pforzheim» (Det kristne-islamske samfunn i Pforzheim), som både DITIB og Kuba-moskéen er organisert i, settes opp mot julebrevet: (s 110)
«Når det gjelder «CHRISTLICHE MITTE», kan vi opplyse at denne organisasjonen er godt kjent for oss, og det samme gjelder dens skrifter. I disse skriftene spres åpenbare løgner om islam. Hva som skal være kristent ved dette, er oss en gåte … For øyeblikket vurderer vi om det kan reises straffesak mot dette partiet for folkeforbrytelse og ærekrenkelse.» Holz, formann.
Dette brevet til et CM-medlem (CM-islam-arkiv) kom i 1993, tre år før julebrevet. Det ble ikke reist straffesak mot CM.
Hvilket mål muslimene har med sine gratulasjoner til kristne høytider, ble tydelig på TDM Aachen 1994, da formannen for Det sentrale muslimske råd og lederen for «Haus des Islam»/ «Islams Hus» uttalte: «Vi gratulerer med kristne høytider og ser på denne typen gratulasjoner som da’wa. Når vi ønsker Allahs frelse, mener vi Allahs veiledning.» (Dr. N. Elyas)
«Når vi gratulerer kristne med deres høytider, er dette da’wa-arbeid. Vi benytter anledningen til å bringe dem nærmere den islamske læren.» (M. Siddiq)
Hva er de virkelige målene til Den tyrkisk-islamske unionen, forkortet DITIB? [se kap 4, s 90: Unionen av tyrkisk-islamske kulturforeninger i Europa (ATIB)]
DITIB ble grunnlagt som den tyske avdelingen av «Ministeriet for religiøse anliggender i Tyrkia». Dette ministeriet er underlagt den tyrkiske statsministeren og har til oppgave å «ta avgjørelser om islamsk lære og kultus, utføre de tilhørende offentlige oppgaver og lede de religiøse institusjonene».
Hovedkvarteret til DITIB er moskeen i Venloer gate 160, Köln, dette er også hovedkvarteret for den tyrkiske etterretningstjenesten MIT i Tyskland. Den offisielle betegnelsen er «Tyrkisk-nasjonalt informasjonsbyrå». Herfra styres agentnettverket i Tyskland. MITs lytteposter er DITIB-moskéene over hele Tyskland.
Hver fjerde måned må «religionsrepresentantene» sende en detaljert rapport om hva de har funnet til det ansvarlige konsulatet. Tyrkiske lærere og leger blir oppfordret til å fotografere mistenkelige personer i hemmelighet og sende tre kopier av bildene til Ankara.
Hvert sjette år blir de «religionsansvarlige» byttet ut. Løfter de har gitt tyske myndigheter, for eksempel om bønnerop, gjelder da ikke lenger. (s 111)
M.N. Yilmaz, leder for det tyrkiske religionsdepartementet, polemiserte i 1992 åpent mot kristendommen: Han erklærte at «aktivitetene til kristne misjonærer som overtaler unge tyrkere til å konvertere til kristendommen, vil bli nøye overvåket, og at nødvendige mottiltak vil bli iverksatt». Det er i strid med all fornuft at et menneske kan velge kristendommen etter å ha sammenlignet Koranen og Bibelen.
I «Håndbok for gjestearbeidere», utgitt av det tyrkiske religionsdepartementet, står det blant annet:
«Så snart et menneske er langt fra familien sin, alene i et fremmed land og ikke har noen som kan hjelpe ham, og må ligge på sykehus eller havner i fengsel, ser misjonærene sin sjanse.
Misjonærene streber etter å vinne hjertet til menneskene i nærheten; derfor gir de dem gaver og viser dem gjestfrihet. De serverer for eksempel all slags god mat, søtsaker og kaker. … De hjelper barna til arbeiderfamiliene med skolearbeid, skaffer boliger til de hjemløse, gir dem råd når de skal handle, sender blomster til de syke, gir nyfødte barn klær og mye annet.
På denne måten ønsker de å lokke de ikke-kristne arbeiderne til kristendommen. Den kristne verden har alltid vært en ubarmhjertig forfølger av islam. [«Håndbok for gjestearbeidere» er trykt i boken «I Allahs navn», Köln 1990, s. 51]
I sentrum for DITIBs diskusjoner om integreringsstrategier står koranversene: ,,Dere troende, dann ikke vennskap med jøder og de kristne, de er samlet som venner (mot dere). … Den av dere som inngår vennskap med dem, han vil i sannhet bli en av dem (og ikke lenger tilhøre fellesskapet av troende).» (Sure 5:51) [Medina nr 112]
«Uhemmet islam-hetsing» er overskriften i «Al-Islam aktuell» nr. 1, 1996, mot KRISTENT SENTER: (s 112)
Ved hjelp av TV-reklamer under siste forbundsdagsvalg ble «Kristent Senter» kjent for den brede offentlighet, og organisasjonen fortsetter ufortrødent sin hets mot islam og muslimer som bor i Tyskland. Under overskriften «Forbann de vantro! Død over de kristne!» sprer de for eksempel fortsatt den åpenbart propagandistiske påstanden om at «Verdens islamske råd» i 1984 i Lahore vedtok å «utrydde alle kristne i islamske land innen år 2000». I «Særtrykk: Forfølgelse av kristne i islamske land» fra «Kurier», organet til «Christliche Mitte», er det rapporter om forfølgelse av kristne i Tyrkia, Armenia, Egypt, Sudan, Iran, Pakistan og Saudi-Arabia. Heftet avsluttes med en tekst med tittelen «Oppfordring til kristenforfølgelse i Koranen». I andre publikasjoner fra «Christliche Mitte» blir islam betegnet som «demonisk vranglære». Profeten Muhammed skal «av fri vilje» ha åpnet seg for «sin demon» og vært «et medium for demonisk politikk». «Christliche Mitte» ser som sin primære oppgave å forhindre en fullstendig islamisering av Tyskland før det er for sent.
Det er et faktum at de 42 statene i Verdens islamske råd under tyrkisk ledelse i 1984 i Lahore, Pakistan, vedtok å utrydde alle kristne i de islamske landene innen år 2000.
Beslutningen ble publisert i tidsskriftet «Mashrek International», nr. 9, desember 1984, London, under overskriften «De hemmelige beslutningene til Det islamske internasjonale råd er avslørt». Ordrett sier beslutningen:
«Regionen må være islamsk innen år 2000. Folkegruppene som ikke tilhører den islamske tro (i Egypt kopterne, i Irak, Iran, Tyrkia, Libanon og Syria nestorianerne, syrisk-ortodokse, katolikker, armenere, nobiyanere) og Israel må utryddes. For å gjennomføre beslutningene fra det islamske Rådet må det investeres flere milliarder dollar. Kirkene i Midtøsten må enten kjøpes eller overtas med makt.»
Det er også et faktum at kristne for tiden blir undertrykt, diskriminert, forfulgt og myrdet av muslimer i følgende land: Afghanistan, Egypt, Algerie, Aserbajdsjan, Bangladesh, Brunei, Indonesia, Iran, Irak, Jemen, Qatar, Komorene, Kuwait, Oman, Maldivene, Marokko, Mauritania, Nigeria, Pakistan, Saudi-Arabia, Somalia, Sudan, Syria, Tadsjikistan, Tunis, Tyrkia, Usbekistan, Forente Arabiske Emirater.
Selv på tysk jord blir konvertitter truet med å drepes, noe følgende brev til KRISTENT SENTER tydelig viser: (s 113)
Mitt navn er Moustafa Elkotbeid. Jeg ble født i Egypt i 1958. Jeg vokste opp i foreldrenes hjem i religionen islam. Denne troen ga meg ingenting. I 1983 fant jeg troen på Jesus Kristus og med ham min fred.
Da det ble kjent at jeg hadde konvertert fra islam til kristendom, ble jeg forfulgt i hjemlandet mitt. Jeg mottok dødstrusler og fikk fengselsstraff flere ganger. Jeg flyktet til Tyskland.
Her fikk jeg asyl. Men fortsatt er livet mitt i fare. Fordi jeg bekjenner min kristne tro, forfølger muslimer meg selv her i Tyskland. I søknader om moskébygging og bønnerop påberoper de seg loven om religionsfrihet, men selv ignorerer de den. Selv her i Tyskland handler de i henhold til koranverset: «Når dere møter de vantro, hogg av hodet deres helt til dere har nedkjempet dem. Og bind (de gjenværende fangene) stramt. …» (Sure 47:4). [Medina nr 95]
Jeg skriver dette til KURIER-redaksjonen av takknemlighet for at jeg får lov til å være i Tyskland og i kjærlighet til dette landet. [CM-Islam-arkiv]
«Fellesskapet Kallet fra islam» og «Fellesskapet av tyske muslimer» hevder begge i sine selv-presentasjoner: «Begge organisasjonene streber etter fred og forståelse mellom religiøse samfunn; og for fredens skyld avstår medlemmene fra oppvigleri eller bakvaskelse mot medlemmer av andre religioner eller fra å nedverdige andre religioner.»
I samme utgave av nyhetsbrevet til disse to organisasjonene, «Folk og land – et tidsskrift for refleksjon» (år 1996/97, s. 3), står det:
Borte er den tiden da en kristen kvinnelig fascist, professor Gundula (sic)* Mertensacker, kunne spre bevisst forfalskede sitater fra Koranen i sine hatfylte hefter. Denne motbydelige oppvigleren og bevisste løgneren som går til angrep på islam, må nå finne seg i å ta Ahmed von Denffers sannferdige oversettelse til etterretning. [* Fornavnet er feil. Riktig: Adelgunde.]
Det er imidlertid et faktum at Denffers oversettelse, ifølge anmeldelsen av Dr. C. Heeren-Sarka (Al-Islam nr. 3, 1996, s. 17–18), «inneholder noen feiltolkninger. Selv om forfatteren tydelig har forsøke å formidle meningen for å komme til bunns i originalen, har han ikke alltid gravd dypt nok. Dermed har han av og til kommet til konklusjoner som kan betegnes som tvilsomme, til tider også feilaktige.»
Taqiyya rettet mot Forbundsdagen
[«Taqiya vor dem Bundestag» kan også oversettes med «Taqiya for å undergrave Forbundsdagen», ifølge AI:
«I Bundestag-kontekst
Begrepet dukker opp i protokoller og debatter i Bundestag, f.eks.:
-
- I diskusjoner om islamisme, politisk islam, forbud mot organisasjoner eller integrering (f.eks. 2019 eller i debatter om «Muslim life in Germany» 2026).
- Ofte brukt av AfD-representanter eller i forslag fra Union/AfD som advarer mot «politisk islam». Andre partier ser slike anklager ofte som islamfiendtlige.
- Blomstret opp etter hendelser som Magdeburg-angrepet i 2024, hvor gjerningspersonen framstilte seg som tidligere muslim – rykter på nettet sa at dette var taqiyya (at han skjulte sin tro).
Begrepet brukes som et retorisk verktøy i heftige plenumsdebatter om migrasjon, sikkerhet og religion. Slike henvisninger er som regel omstridt og fører på den ene siden til beskyldninger om islamofobi og på den andre om naivitet overfor islamisme.»]
Den 4. november 1996 la formannen for Sentralrådet for muslimer i Tyskland, den ene paraply-organisasjonen, Dr. Nadeem Elyas, frem en uttalelse for Forbundsdagen om initiativet «Demokratie leben» (Leve demokrati).
Der står det blant annet følgende:
I dag bor det mer enn 2,5 millioner muslimer i Tyskland. Samtidig er det anslagsvis mer enn hundre tusen tyske muslimer. Hvert år får mer enn 20 000 utenlandske muslimer tysk statsborgerskap. De fleste utenlandske muslimer ønsker å bli i Tyskland på permanent basis. …
Innledningen til vedtektene for Sentralrådet for muslimer i Tyskland slår fast følgende:
- Som islamske trossamfunn i Tyskland er vi styrt av en felles overbevisning om å være underlagt islam, særlig dens moral og etikk, og enige om å respektere Forbundsrepublikken Tysklands grunnlov og lovgivning.
Ved valg av midler og metoder for å oppfylle oppgavene til Det sentrale rådet for muslimer i Tyskland er vi enige om å legge til grunn den islamske læren som eneste kilde, innenfor rammen av grunnloven og i samsvar med lovene i Forbundsrepublikken Tyskland.
- Flertallet av muslimene i Europa viser i stadig større grad at de ikke bare respekterer det pluralistiske samfunnet, men også forsøker å oppnå det beste for seg selv og hele
Et annet uttrykk for aksept av en pluralistisk livsform er at muslimene deltar i interreligiøs dialog og medvirker i mange multireligiøse og multikulturelle prosjekter. …
- Koranen omtaler alle profeter, og særlig Moses og Jesus, med stor respekt …
- Koranen garanterer frihet til å velge religion og utøve religion: «Det er ingen tvang i religionen. Den riktige veien til forandring er nå tydelig forskjellig fra den gale.» (2:256) [første sure i Medina, nr 87]
- Ved å tillate bordfellesskap og ekteskap med andre trosretninger, oppfordres muslimer til å praktisere disse teoriene i samfunnet: «I dag er gode og rene ting tillatt for dere. Maten til dem som ble gitt boken, er tillatt for dere, og deres mat er tillatt for dem …» (5:5) [Medina nr 112, nesten sist]
Motargumenter
For å kunne imøtegå uttalelsene fra ZMD-formann Nadeem Elyas, er de nummerert: (s 115)
Ang. 1.
En muslim vil ikke kunne respektere grunnloven og lovene i Forbundsrepublikken Tyskland dersom islam skal brukes «som eneste kilde innenfor rammen av grunnloven og i samsvar med lovene i Forbundsrepublikken Tyskland». Dette ble utdypet i kapittel 1, «Nei til tysk demokrati».
I tillegg omfatter Sentralrådet også ekstremistiske medlemsorganisasjoner som er under overvåkning av Kontoret for vern av forfatningen fordi de anses som «antidemokratiske og en trussel mot den indre sikkerheten».
Ang. 2.
Det er sant at flertallet av muslimene benytter seg av «de eksisterende formene i det pluralistiske samfunnet» for å oppnå det beste for seg selv og den islamske umma. (arabisk begrep for det islamske fellesskapet). Dette gjelder også deltakelse i interreligiøse arrangementer. Påstanden om at muslimers deltakelse i interreligiøs dialog og samarbeid i mange multireligiøse og flerkulturelle prosjekter er et uttrykk for aksept av en pluralistisk livsstil, er feil. Det er riktig at dialogen står i da’was tjeneste:
«Når vi i dag driver dialog, hva ønsker vi å oppnå med det?» spurte Muhammed Siddiq fra «Islams Hus» i Lützelbach, medlemsorganisasjon i ZMD, i sitt foredrag på det regionale møtet for tysktalende muslimer i Köln i 1995:
«Vår hovedintensjon er å drive da’wa. Når vi driver dialog, altså da’wa, er det fordi Allah har befalt oss det og Mohammed har vist oss veien. Vi driver også dialog for å oppnå noe for oss selv. Det må følges opp med avtaler om rettigheter og plikter. Hvis vi behandler kirkelige representanter rettferdig i dialogen, vil det helt sikkert føre til at de erkjenner islams budskap. Bare slik kan vi nå våre mål.» Videoopptak
I sin forelesning «Da’wa som livsoppgave» på møtet for tysktalende muslimer i Aachen i 1994 sa formannen for ZMD, Dr. Nadeem Elyas: «Alle muslimer har plikt til å utøve da’wa. De som ikke utøver da’wa, er ifølge Koranen forbannet av Allah. Vi utøver da’wa 1) fordi vi tilhører det rettferdige samfunnet og påtar oss rollen som vitner, og 2) for å beskytte oss selv mot å bli fordervet av dette (tyske) samfunnet. Hvis vi ikke går til angrep, vil denne fordervelsen trenge inn i våre hjem. Hvis vi går i forsvar, blir vi beseiret. Målet med da’wa er at menneskene skal tjene Allah. Vår drøm er oppnåelig, og den er blitt oppnådd før i historien (til islam). Vi må etablere en islamske livsførsel for å greie å etablere den islamske staten. Videoopptak (s 116)
Ang. 3.
Faktum er at påstanden ‘JESUS er GUDs sønn’ ikke respekteres: «I forholdet til Allah er det med Jesus som med Adam. Allah skapte ham av jordens støv, så sa han til ham: Bli!, og han ble!» (3:59) [Medina nr 89]
Koranen understreker uttrykkelig at Jesus ba Allah om unnskyldning. Han sa aldri at han var guddommelig. Han hadde ikke rett til det (5:116). [nr 112] Ifølge islamsk oppfatning døde ikke Jesus på korset. Han ble reddet fra korsdøden av Allahs taqiyya. Koranen kaller Allah med tilfredshet den beste av alle bedragere. (3:54)
Alle kristne er forbannet av Allah fordi de tilber Jesus som GUD: «De kristne sier: ‘Kristus er Guds sønn.’ De våger å si slikt åpent, de etterligner dem som viste vantro før dem. Måtte Allahs forbannelse være over dem! Hvordan kan de være så forvirret!» (9:30) [Medina nr 113, nest sist i Koranen]
Ang. 4.
Sammen med N. Elyas understreker særlig dialogorienterte muslimer at religionsfrihet er garantert av islam. De tier om koranvers som klart motsier denne påstanden (se vedlegget «Koranvers mot ikke-muslimer»). At sure 2:256 skal tolkes som en oppfordring til toleranse overfor ikke-muslimer, er taqiyya. Ullmanns oversettelse av Koranen (Goldmann Forlag): «Tving ingen til å tro, for den sanne læren må klart skilles fra villfarelsen» må forstås slik at ingen trenger å følge islam blindt, siden den er synlig for alle.
[Språkvaskerens tillegg: Vers 2:256 kom det første halvåret Muhammad var i Medina. Da hadde han skrevet «Medina-avtalen», en forsvars- og angrepspakt der jødene fikk være med uten krav om å endre religion. Så prøvde å få dem til å godta at han var en profet, men etter en del diskusjon forkastet de ham. Da sa han at han hadde fått denne åpenbaringen fra Allah: «Hvis noen ønsker noe annet enn islam som religion, vil dette ikke godtas», 3;85.
I tillegg kan nevnes at 2:256 er abrogert (erstattet) av 9:5, ifølge Ibn Salamah, en lærd som laget en liste på 238 vers som ikke gjelder lenger.
9:5 lyder: «Når de fredlyste månedene har passert, drep flergudsdyrkerne hvor dere enn finner dem, og pågrip dem, og fang dem, og sitt i bakhold for dem på ethvert sted. Men hvis de vender om i anger og forretter tidebønnen og betaler velferdsskatten regelmessig, stå ikke i deres vei. Sannelig, Allah er mest tilgivende, evig nåderik.» Kommentar: At Allah er «rik på nåde» når han tillater å drepe «flergudsdyrkerne» (kristne), er uttrykk for en ganske så spesiell moral.]
Død over de frafalne
Alle islamske rettslærde – uten unntak – er enige om at frafall fra islam må straffes med døden. De henviser til Koranen 4:89 [Medina nr 92], «Hvis de vender seg bort, så pågrip dem og drep dem hvor dere enn finner dem» og 2:217, 3:86-91, 4:137; 5,5, som viser at Allah ikke tilgir frafall fra islam.(s 117)
[Språkvaskerens tillegg: [2:217 Medina, nr 87, trussel om helvetet, abrogert av 9:36; Ikke innlede kamp i de fire fredlyste månedene, men hvis dere blir angrepet, kjemp imot flergudsdyrkerne. 3:86-91 (nr 89) er om de som blir vantro etter at de har trodd på Allah; «Straffen er at de blir kontinuerlig forfulgt av Allahs, englenes og all menneskehetens forbannelse», v 87, og «deres anger vil aldri bli godtatt», v 90, og «en smertelig pine venter dem», dvs helvetet, v 91.] 4:137 (nr 92), «Den som fornekter Allah og englene hans og skriftene hans og sendebudene hans, er i sannhet på villspor i en langt kommen villfarelse.» 4:137 (nr 92); Hvis en troende blir vantro, vil Allah aldri tilgi ham. 5:5 (nr 112), den som fornekter troen på Allah, hans verk blir ruinert og han vil være en av taperne i det hinsidige.]
Også uttalelser fra Muhammed blir sitert for å rettferdiggjøre dette: «Den som skifter religion, skal drepes.» Og: «En muslims blod er tillatt å utgyte i tre tilfeller: ved frafall fra islam, ved utroskap og ved drap som ikke er begått som blodhevn.» [uten hadith-referanse]
Med frafall menes i islam: blasfemi mot Allah, fornærmelse av Muhammed, fornektelse av religiøse plikter, fornektelse av matforbudene osv.
Et kjent eksempel er den dødelige fatwaen (rettslig uttalelse) mot forfatteren Salman Rushdie:
Iranske regjeringsrepresentanter og høytstående embetsmenn har gjentatte ganger bekreftet at de anser den «guddommelige fatwaen» fra den avdøde revolusjonslederen ayatollah Khomeini fra februar 1988 mot forfatteren Salman Rushdie som ugjenkallelig og dermed uforanderlig gyldig. Rushdie har siden den gang levd under konstant trussel om at dødsdommen mot ham vil bli fullbyrdet.
En dusør fra den iranske stiftelsen «15. Khordad» skal motivere attentatmenn; den har nå økt til rundt fire millioner tyske mark. Utenfor Tyskland har det vært flere attentater mot personer som har oversatt eller utgitt Rushdies «Sataniske vers». Khomeini utvidet også «fatwaen» til å gjelde alle personer som distribuerer boken. Rushdie regnes som en personifisering av Vestens konspirasjon mot islam («et levende eksempel på den sionistiske og vestlige konspirasjonen mot islam»).
Som svar på vestlige krav om en klar holdning fra Iran til dødsdommen, har det iranske lederskapet med statlig autoritet flere ganger uttalt at en offisiell tilbaketrekning av dødsdommen mot Rushdie er umulig. Bare forslaget om å oppheve fatwaen ble oppfattet av Iran som et uttrykk for en «anti-islamsk og anti-muslimsk» tankegang. Dødsdommen nyter sympati blant de fleste muslimske ledere, hevder de.
Ang. 5.
At det er tillatt å ha bordfellesskap med mennesker av annen tro, er virkelig taqiyya. På møtet for tysktalende muslimer i Aachen i 1994 svarte N. Elyas slik på spørsmålet om å spise sammen med mennesker som drikker alkohol: «Det er uttrykkelig forbudt å sitte ved et bord hvor det drikkes alkohol. Man må prøve å få slik respekt at de andre ikke drikker, ellers må man holde seg unna.» (s 118)
Det er sant at muslimer ikke har lov til å gifte seg med hedninger. Det er sant at muslimske kvinner ifølge tradisjonell lære ikke har lov til å gifte seg med en kristen eller jøde: «Ta ikke en avgudsdyrkende kvinne til hustru før hun er blitt troende … Gift heller ikke bort en (troende) kvinne til en avgudsdyrkende mann.» (Sure 2:221) [Medina nr 87]
Islam betyr underkastelse
Ved andre anledninger understreker Nadeem Elyas gjerne at islam betyr fred: «Ordet islam inneholder ordstammen «salam», som betyr fred. Islam ønsker å skape fred på tre måter: fred mellom mennesket og Allah, fred mennesker imellom og fred mellom menneskeheten og miljøet.» [Intervju i: «Neue Stadt», januar 1995 i pressemappe fra ZMD 1995]
At islam betyr «fred», hevdes også av dialogiske muslimer:
«Ordet islam, oversatt til tysk, betyr: å skape fred. Å skape fred er, som navnet allerede sier, islams program. Islam ønsker å skape fred på alle områder som er viktige for mennesket.» [Brosjyre «Was sagt der Islam zu Krieg und Frieden» (Hva sier islam om krig og fred), IZM o.J. (IZM = Islamsk Sentrum München)]
Dette er taqiyya! Sannheten er at «islam» som teologisk faguttrykk betyr å adlyde Allah. Islam betyr: lydighet, underkastelse og underdanighet. Følgelig betyr ordet «muslim»: den som underkaster seg Allahs bud, og i den andre betydningen: den som trofast underkaster seg i tilbedelsen av Allah. Slik det ble forklart i tidsskriftet Al-Islam nr 3/1996:
Ikke et ord om noen form for «fredsskaping». Verken eksplisitt eller implisitt. I stedet underkastelse, hengivenhet og ren og skjær overgivelse. Uforbeholdent! [Dr. C. Heeren-Sarka i: Al-Islam nr. 3, 1996]
[Språkvaskerens tillegg: «‘Fred» i islamsk forståelse er det når samfunnet er styrt etter islamske regler. Jf ‘dar-al-islam; «fredens land», motsatt dar-al-harb, krigens land.]
Taqiyya med tungen
Muslimer fyller visse tyske begreper med annet innhold. Dette har en ødeleggende effekt, spesielt i dialog- og andre interreligiøse arrangementer. Deltakerne i samtalen blir lurt: (s 119)
«Sannferdighet»
Sannferdighet er den indre tilstanden som fører til en uopphørlig tilknytning til fromhet, som hindrer en i å begå handlinger som er forbudt i henhold til religiøse lover. Det holder å se på det flotte ytre, som vil vitne om kvaliteten. [Al-Khamene’i i: Svar på juridiske spørsmål]
«Oppriktighet»
Ordet oppriktighet (Nasiha) har en generell betydning: nemlig å søke å oppnå det beste for en annen.» Profeten sa: ‘Religion er oppriktighet overfor Allah, Hans bok, Hans sendebud, lederne og den brede massen av muslimer. Oppriktighet overfor Allah betyr at man tror på Hans eksistens. Oppriktighet overfor Allahs bok består i troen på at den er åpenbaringen, Allahs ord … [Rassoul, Mohammed Ahmad: „Der deutsche Mufti“ (Den tyske muftien), s. 85 f.]
«Fred»
Etter islamsk forståelse er det fred der islam hersker.
Hver muslim føler seg kalt til å utbre islamsk lov og den islamske samfunnsordningen over hele verden og danne et enhetlig islamsk samfunn under Allahs herredømme, som omfatter alle mennesker. Bare der islam hersker, er det fred. Der islam ikke hersker, er det krig. Bare der Allah hersker, er det fredens rike.
Når muslimer bekjenner seg til fred, har de denne forståelsen av fred. Fred er det endelige målet, og det blir fred først når det bare eksisterer én stat, den islamske verdensstaten, som styres etter islams lover og hvor alle ikke-muslimer enten er konvertert eller utryddet. [Dette bekreftes av 8:39, se ulike oversettelser på s 124.]
«Toleranse»
Taqiyya praktiseres også med begrepet toleranse: (s 120)
I utgangspunktet er vi muslimer forpliktet til toleranse … Islamsk toleranse har en oppdragende funksjon og innebærer en oppfordring til det gode! Islam er en tro som trekker en klar grense til andre religioner og verdenssyn, og som ikke har noen interesse i å nærme seg andre forestillinger i betydningen av verdinøytral toleranse og aksept. Påbudet om å være tolerant har en mye dypere betydning. Skriver ikke Allah at vi skal kalle til hans vei med visdom og vakker formaning (16:125)? [Mekka nr 70] Visdom innebærer her også eksemplarisk oppførsel gjennom toleranse. Toleranse er dermed et middel til å oppfylle en plikt, nemlig da’wa. Dette bør man alltid ha i mente. [«Islam her og nå», nr. 2, 1994, s. 3]
«Toleranseregelen, som på dette tidspunktet også har en beskyttende funksjon for muslimer, er: ‘Dere har deres tro, og jeg har min tro (Koranen 109:6) [Mekka nr 18]. Man bør under ingen omstendighet tilpasse seg og avvike fra islam»… (s. 6, op. cit.)
Vantro
«Kristne hører ikke til de vantro», hevder dialogiske muslimer:
«Folkene i bokens fellesskap – jøder, kristne, sabeerne og andre bokreligioner – regnes ikke som vantro. Også det arabiske ordet betyr egentlig ikke «vantro», men den som avviser, skjuler eller benekter den tilbudte sannheten.»
Bashier Dultz, leder av Den tyske muslimske liga, Bonn, i: «Neues Leben», nov. 1994
Sannheten er slik, ifølge Den tyske muslimligaen:
«Tyske ekvivalenter til kafir, som brukes i Koranen er «betegnelsene ‘vantro’ eller ‘ikke-troende’.
Ifølge islamsk oppfatning tilhører ikke-muslimer én av følgende fire kategorier:
- muschnik (= avgudsdyrkere)
- munafiq (hyklere, dvs. noen som later som om de tror, men som i virkeligheten ikke gjør det).
- kafir (= ikke-troende), som ikke anerkjenner islams budskap og dens siste profet Muhammed. Til denne gruppen hører også den spesielle gruppen ahl al-kitab, bokens folk, dvs. primært jøder og kristne. (s 121)
- De som ennå ikke har mottatt islams budskap. [DML (Den tyske muslimligaen, med avdelinger i Bonn og Hamburg) Rundbrief nr. 3/97.]
Begrepet toleranse brukes også når man refererer til statusen til kristne og andre minoriteter i islamske land, til dhimmi-statusen. Andre trosretninger blir ikke bare tolerert mot betaling av en avgift, men også respektert.
Det er imidlertid riktig at muslimske jurister oppfatter dhimmienes «personskatt» som en ydmykelse og straff for å avvise islam.
Hvilke forpliktelser som ble pålagt kristne allerede i islams tidlige historie, fremgår tydelig av en avtale mellom kristne fra Damaskus og Omar (Mohammeds etterfølger) fra år 635 (tre år etter Mohammeds død), som fremdeles er aktuell i dag: [o.a. Legg merke til at avtalen er skrevet som om de kristne har skrevet den.]
Dette brevet retter vi, de kristne i Syria, til deg, Umar b. al-Khatt-ab, de troendes fyrste. Da du kom til landet vårt, ba vi deg om å beskytte både vårt eget liv, livet til våre familiemedlemmer og våre trosbrødre. Vi ba deg også om å beskytte våre eiendeler.
For disse tjenestene lover vi å ikke bygge flere kirker og klostre, ikke restaurere forfalne kirkebygg og ikke reparere slike som ligger i områder hvor det bor muslimer.
Vi forplikter oss til å ta imot muslimske reisende og forbipasserende som gjester i våre hjem og gi dem mat og husly i minst tre dager.
Vi forplikter oss til ikke å skjule spioner eller utenlandske besøkende i våre kirker eller klostre, og heller ikke holde tilbake informasjon som kan true muslimers velferd.
Vi lover å ikke undervise våre barn om Koranen (det vil si at vi ikke skal advare dem mot Koranen og påpeke dens svakheter og feil).
Vi lover å ikke holde gudstjenester utendørs og heller ikke anbefale dette i våre prekener.
Vi erklærer oss villige til ikke å hindre noen fra vår menighet i å konvertere til islam hvis de ønsker det. (s 122)
Det er vår plikt å behandle muslimer vennlig, vi skal stå når de sitter.
Vi erklærer at vi ikke skal etterligne dem i klesdrakt eller språk (ordforråd), og at vi ikke skal gi oss selv eller barna våre muslimske navn.
Vi bekrefter at vi ikke skal ha sadel på ridedyrene våre eller bære våpen.
Vi vil ikke tillate at arabiske bokstaver blir trykt på vårt segl, og vi vil ikke handle med alkoholholdige drikker.
Vi samtykker i at håret vårt blir klippet kort i pannen og at vi ikke viser frem bøker eller kors i islamske gjenstander.
Misjon
«Muslimer driver ikke misjon. Det er til og med forbudt overfor ‘bokens folk’, kristne og jøder», hevder muslimer som driver dialog.
I et leserbrev til avisen Neue Westfälische Zeitung (juli 1997) beklager en som har konvertert til islam, Dr. Ibrahim Rüschoff, seg over at «sameksistensen mellom muslimer og kristne blir belastet av gjensidige misjonsforsøk» og protesterer mot «at det oppfordres til misjon blant muslimer».
Dette er taqiyya, for I. Rüschoff er ikke bare aktiv i misjonsarbeidet, i da’wa-arbeidet, han har også gitt ut en egen liten bok for muslimer: «Da’wa blant ikke-muslimer», der han gir hjelp til å føre kristne til islam. Alt da’wa-arbeid blant muslimer er intet annet enn misjon.
Muslimenes «Store Khatame Nabuwat-konferanse»* i september 1997 var registrert som et «rent kulturelt arrangement». I virkeligheten oppfordret «islams soldater» til at det ble opprette tyske avdelinger av «islamsk verdens-misjon». I invitasjonsbrevet ble det understreket at deltakelse på denne første store konferansen i Hospitalhof i Stuttgart, et sentralt anlegg for den evangeliske landskirken i Baden-Württemberg, var «en religiøs plikt for alle muslimer». [The Khatm e Nabuwat Conference is an annual event held on the 25th of August. This conference serves as a platform for discussions, lectures, and gatherings focused on the finality of the prophethood, emphasizing the fundamental belief in the last prophet, Muhammad (PBUH).]
«Khatame Nabuwat» bruker vold mot kristne i Pakistan. Æresgjest ved misjonsarrangementet i Stuttgart var lederen av den militante bevegelsen, H.A. Schah Ahmad Noorani.
Den evangeliske kirkeledelsen erklærte at den hadde leid ut lokalene uten å vite om dette og var blitt lurt.
Reform
Islam er fullt ut reformerbar, hevder muslimer for å avvise kritikken om at Koranen er en fastfrossen, ordrett åpenbaring, bundet til den politisk-religiøse religionen. (s 123)
Begrepet «reform» kan gjøres nyttig for oss hvis følgende forståelse legges til grunn: Reform som et forsøk på å gjenoppdage islams grunnleggende prinsipper. Reform som et forsøk på å leve islam på en bedre måte. …
Målet for reformatorene var ikke bare, som det ofte hevdes, å skape et ur-islamsk fellesskap, men de benyttet seg snarere av nye metoder, formulerte nye synspunkter, valgte ut de passende blant eksisterende meninger for å gi islams opprinnelige ideal ny kraft. De gjennomførte en «reform» i bokstavelig forstand, nemlig en «omforming», en «ny dannelse», som ikke må misforstås negativt som en vilkårlig endring av faste, uforanderlige oppfatninger etter menneskelig forgodtbefinnende.
Når dette forstås som reform og opplysning (og bare da), bør vi ha mot til å si: «Ja, vi vil ha en reform! Ja, vi vil ha opplysning! [Islam her og nå, nov. 1996]
Taqiyya i skolebøker
«Til siste åndedrag holdt prof. A. Falaturi fast ved sin overbevisning og det prinsipp han hadde fulgt hele livet; at man gjennom dialog kan bidra til å skape et bedre sivilisert samfunn. Hans innsats på dette området gjorde ham i løpet av noen tiår til en av de viktigste partnerne på islamsk side for interreligiøs og interkulturell dialog …» [Nekrolog ved Falaturis død 19.12.1996 fra Sentralrådet for muslimer i Tyskland, som han var grunnlegger av. I: Der Morgenstern 1/97, s. 42.]
Langt utenfor Tysklands grenser er serien «Beiträge zur interkulturellen Erziehung in Europa» (Bidrag til interkulturell utdanning oppdragelse i Europa) blitt kjent – resultatet av et «forskningsprosjekt» under ledelse av prof. A. Falaturi, oppsummert i brosjyren: «Der Islam im Unterricht» (Islam i undervisningen), Diesterweg 1992.
«Dette forskningsprosjektet», understreker forordet, «har fått stor tilslutning fra internasjonale institusjoner som UNESCO og Europarådet». (s 124) Mange skolebøker er allerede blitt omskrevet og har tatt inn vurderinger og uttalelser som presenteres som «korrekte» («sachgemäß», også ‘passende’)
Det følgende vurderes som «passende»:
«Islam er avledet av den fjerde stammen av roten s-l-m-, som betyr «å være hel», «å være uskadet». Innholdet omfatter også begrepet «fred» (arabisk: salam, hebraisk: shalom). Aspektet ‘underkastelse under Allahs vilje’ er ikke inkludert i dette.»
Dette er ikke bare vitenskapelig feil, det er taqiyya! Sannheten er at «islam» betyr «underkastelse»: «Den sanne religionen for Allah er islam» (Koranen 3:19). [Medina nr 89. Norskkoran.no: «Sannelig, levemåten i Allahs øyne er kun islam!» Mohsin Khan: «Truly, the religion with Allah is Islam.» Yusuf Ali legger til i parentes: “ (submission to His Will)”.]
«Det er min vilje at islam skal være deres religion» (5:3). [Medina nr 112. norskkoran.no : «I dag har Jeg gjort levemåten fullkommen for dere og fullbyrdet Min gunst mot dere, og utvalgt islam som (en fullkommen) levemåte (å tilbringe livet på) for dere.» Yusuf Ali: «“This day have I perfected your religion for you, completed My favour upon you, and have chosen for you Islam as your religion.»]
«Den sanne religionen for Allah er islam» (Koranen 3:19) [Medina nr 89. Norskkoran.no: «Sannelig, levemåten i Allahs øyne er kun islam!» Yusuf Ali legger til i parentes: (submission to His Will)”.]
Følgende vurderes som «riktig»:
«Allah/Gud er ifølge koranoversettelsen identisk med Gud i Toraen og Evangeliet.»
Dette er taqiyya! Allah har like lite med GUD å gjøre som mørket har med lyset (se vedlegg «Forent i troen på den ene Gud?»).
Følgende vurderes som «ukorrekt»:
«Å betegne Muhammed (og ikke hans fiender fra Mekka) som initiativtaker til en rekke krigshandlinger, som forsøkte å spre islam med vold.»
Det er taqiyya! Sannheten er at Muhammad startet 66 kriger og selv ledet 27 av dem som hærfører. «Det er foreskrevet for dere å kjempe, enda dere føler motvilje mot det.» befaler Allah. (2:216, norskkoran.no) [Mohsin Khan: “Jihad (holy fighting in Allah’s cause) is ordained for you (Muslims) though you dislike it.” Medina nr 87.]
«Bekjemp dem til all fristelse opphører og Allahs religion er spredt overalt» (8:39) [Medina nr 88]
8:39 på norskkoran.no: «Fortsett å kjempe mot dem (de urettferdiges og ugudeliges ledere) helt til det ikke lenger finnes ufred og all levemåte (det religiøse og verdslige) blir viet til Allah alene.»
Den trykte utgaven har følgende: «Og (sannhetens folk!), fortsett å kjempe mot dem (lederne av ondskap og terrorisme for å anstifte varig fred) helt til det ikke lenger finnes nedbrytning (av lov og rett) og all levemåte (tilbedelsessystemet [å undergi seg Allah fullstendig] og livssystemet [fullstendig å undergi seg Allahs lovbestemmelser som kjemper for menneskerettighetene]) blir viet til Allah alene.» Her kommer det tydelig frem at islam både har en religiøs og en juridisk del.
Mohsin Khan: “And fight them until there is no more Fitnah (disbelief and polytheism, i.e. worshipping others besides Allah) and the religion (worship) will all be for Allah Alone [in the whole of the world.” Yusuf Ali: “ And fight them on until there is no more tumult or oppression, and there prevail justice and faith in Allah altogether and everywhere.” Her er det tydelig at samfunnet blir «rettferdig» når alle underkaster seg islam.] https://www.searchtruth.com > Quran > List of all suras > velg sura. Flere engelske oversettelser tilgjengelig.
Det anses som «upassende» «å hevde at Muhammed og muslimene brukte vold og krig i tjeneste for sin hellige sak».
Hvis denne påstanden var uriktig, må alle tidlige biografier om Muhammed og alle historiske beretninger om Muhammeds og muslimenes slag frem til vår tid være feil.
Det anses som «upassende» «å generalisere den politisk begrunnet undertrykkelsen av kristne som kan observeres i visse tider og land, og å karakterisere den som islamsk betinget» (s. 47).
At forfølgelsen av kristne frem til i dag er «islamsk», bevises blant annet av de 204 suraene i Koranen mot «de vantro» (se vedlegg).
Dette er bare et lite utvalg av feilaktige fremstillinger i forskningsprosjektet «Islam i undervisningen», som eksempler på taqiyya. Denne brosjyren ble sendt uoppfordret og gratis til alle tyske skoleledere, sponset av Det islamske vitenskapelige akademiet i Köln, grunnlagt og ledet av prof. Falaturi. (s 125)
I forordet står det at «alle institusjoner og personer med ansvar for utdanning, oppdragelse, kultur og samfunn» oppfordres til «å overvinne fordommer fra fortiden og bane vei for en harmonisk sameksistens». Muslimene har ikke i oppgave å skaffe seg korrekt informasjon om kristendommen, men «å tilegne seg evnen til å artikulere den islamske troen i det nye europeiske kulturområdet» (s. 7). Dette angir også målet med den forespurte lærebokrevisjonen.
Taqiyya fra «De nye osmanerne»
I selvpresentasjonen «De nye osmanerne informerer» fra «Europa-hovedkontoret» i Berlin står det blant annet:
De gamle osmanerne var et troende folk og oppnådde et imperium og verdensherredømme fra det 15. til det 17. århundre. Deres uttalte toleranse og respekt for sine medmennesker er fremdeles forbilledlig og unikt i historien til alle verdensmakter. De hverken undertrykte eller utryddet folkene de erobret. De satte dem under sin beskyttelse, respekterte dem og prøvde å lære det gode av dem, uten å overta det dårlige. De lot folkene opprettholde sine egne tradisjoner, både verdslige og religiøse, og rengjorde og vedlikeholdt blant annet kristne kirker. Osmanerne praktiserte Allahs bud i hverdagen og skilte ikke mellom det verdslige offentlige og den private tro. Sultanene gjorde som våre tidligere konger og keisere, stilte sitt liv uselvisk i tjeneste for folkets beste, noe som gjør at vi i dag har sympati for monarkiet og har venner blant deres etterkommere.
Osmanerne var muslimer. De praktiserte ekte islam, full av kjærlighet og toleranse, full av respekt og ære og så mange andre gode egenskaper som i dag er helt umoderne og gått tapt i demokratiene. De respekterte også kristne og jøder som mennesker som trodde på én Gud, bare på andre veier til vår Herre og Skaper …
Brosjyren «Internasjonale nye osmanere» (Berlin, uten årstall) supplerer: (s 126)
«At islam ikke ble spredt med ild og sverd, er en sikker historisk erkjennelse. En folkevandring forårsaket av klimatiske endringer på den arabiske halvøya var årsaken til islams spredning i det 7. århundre, ikke religionskrig …»
Kapitalismen med sine demokratier er ikke opptatt av annet enn å utsette (sic) problem etter problem, avlede oppmerksomheten og tilsløre og fortie virkeligheten. Demokratiet gir onde krefter en lovlig mulighet for å komme til makten, slik at politikken og økonomien blir gjennomsyret av manipulasjon, korrupsjon, egoisme, ja også kriminalitet (mafia osv.), uten at våre demokratiske regjeringer kan få kontroll over det eller forhindre det.
Hos de gamle osmanerne var dette annerledes, og derfor har de nye osmanerne i dag sympati for monarkiet og venner blant etterkommerne i mange land, inkludert Tyskland. Vi ønsker oss et nytt monarki etter forbilde av osmanske dyder.»
Hvordan det står til med de «osmanske dyder» på tysk jord, fremgår tydelig av publikasjonen «Fri vilje», utgitt av Zentral-Büro, Bellermannstr. 95, 13357 Berlin: (s 127), het det i oppslag:
INTET KALIFAT UTEN OSMANERNES HERREDØMME, INGEN SHARIA UTEN MEHDI’s ANKOMST!
FRI VILJE
Utgiver: DE NYE OSMANENE
Utkommer hver fredag og er en manifestasjon av islamsk-verdslige anliggender.
Utgave: 12
Bismillahirrahmanirrahim! (arabisk) >
I Allahs navn, den mest nådige, den mest barmhjertige
O, muslim! Åpne ditt hjerte og les. Hvis du ikke forstår det du leser, la det være. Du har ingen nytte av det.
Islam kan ikke komme til makten i dagens politiske systemer.
ALLAH (C.C.), den allmektige, vil ikke la sharia opprettes på grunnlag av det jødiske systemet, det må endelig forstås.
Ingen vil kunne bringe sharia til live med en sta partipolitisk mentalitet. De siste hendelsene i Algerie og Tyrkia har gjort dette klart. Vil du fortsatt ikke forstå, o muslim?
ALLAH, den Allmektige (C.C.), har i 70 år tillatt vantro på jorden.
Slik alle har sin egen plan, har også den Allmektige en plan. Hans plan er den eneste fullkomne.
Det osmanske samfunnet vil leve evig, for det er en profeti fra den hellige profeten Muhammed (S.A.V.).
Med den Allmektiges tillatelse vil osmanene gjeninnta sin plass i verdenshistorien og gjøre opp regnskap med grekerne, bulgarere. serbere, russere, armenere, wahhabitter og alle de som hater osmanerne; amerikanerne, jødene, kommunistene, frimurerne, laizister, islams fiender, tyranner og vantro, og gi dem alle en lærepenge.
De som i demokratiets navn stjeler, raner, myrder, bestikker og slavebinder, og betegner alt dette som et kjennetegn ved den moderne sivilisasjonen, vil snart bli stilt til skamme på torgene med et skilt på brystet hvor det står: «Dette er ulvene, sjakalene, slangene, rottene og skorpionene, monstre i menneskeskikkelse som har skjult sitt sanne ansikt.» De vil bli stilt til skue for hele menneskeheten.
OSMANENE VIL STILLE DEM TIL SKUE!
Vær advart, alle dere som er forkledd som mennesker. Skjebnen vil ikke alltid være til deres fordel.
Dagen nærmer seg da tiden vil snu til det bedre for alle gode, rettferdige og rene mennesker. Husk denne kommende tiden! Prøv ikke å sette de NYE OSMANENE i dårlig lys, og tro for alt i verden ikke at du kan seire over ALLAH (C.C.), den Allmektige. Ingen kan gå seirende ut av en kamp mot den ALLMEKTIGE.
ALLAH (C.C.) vil for alltid være seierherren!
Den islamske verden venter på heltene som vil sette en stopper for den europeiske og amerikanske politikken som degraderer oss til deres tjenere. Snart vil russerne sluke tsjetsjenerne. Deretter vil de trenge inn i Kaukasus og støtte det armenske militæret i å okkupere Nahcivan og Aserbajdsjan. Armenerne vil med hjelp fra russerne forsøke å grunnlegge et Stor-Armenia ved å trenge inn i området foran Adana, i Sørøst-Anatolia.
De vantro vil iverksette et angrep for å drive tyrkerne ut av deres nåværende område, i den hensikt å gjenopprette Det bysantinske riket og frigjøre Det østromerske imperiet med den ortodokse kirke. Dette er rene fakta og ikke profetier. De som ser på Europa som et kristent kontinent, ønsker hverken islam eller et islamsk samfunn blant seg. De som ser på Europa som et kristent kontinent, ønsker hverken en islamsk stat eller et islamsk samfunn i sin midte.
ALLE HAR FORTSATT VANSKELIGE TIDER FORAN SEG!
[I faksimilen er det bilde av et medlemskort: I kalifens navn: NYE OSMANER (liten tekst ikke lesbar). Publisert i «Kuckuck», mai 1997, Berlin. En skriftlig henvendelse fra Kristent Senter den 3. november 1997 til hovedkontoret i Berlin om tekstens ekthet ble ikke besvart.]
[i] Ibn Ishaqs biografi finnes i engelsk oversettelse av A. Guillaume, 2010-utg., side 367. Profeten spurte sine nærmeste hvem som ville gjøre det. En mann tilbød seg, og for å kunne lokke Kab i en felle spurte han tilbake om han kunne få si noe som ikke var sant, og Muhammad bekreftet. “O’ apostle of Allah, we shall have to tell lies.” He answered: “Say what you like, for you are free in the matter.” Flere hadither forteller dette, f.eks. Sahih Bukhari (50:369) og Sunan Abi Dawud 2768 , Sahih Muslim 1801, se https://www.thereligionofpeace.com/quran/muslim/019-smt.htm .
[ii] Sharia-loven «Reliance of the Traveller”, skrevet av Ahmad Ibn al. Misri (død 1368), viser til Ghazzali’s uttalelse i kap r 8.2, «Permissible lying».
[iii] Boken oppgir ingen kilde. Shariareglene WReliance of the Traveller” har dette om fritak fra å kjempe: Kap o 9.2 Jihad is personally obligatory upon all those present in the battle lines (A: and to flee is an enormity (O: provided one is able to fight. If unable, because of illness or the death of one’s mount when not able to fight on foot, or because one no longer has a weapon, then one may leave. One may also leave if the opposing non-Muslim army is more than twice the size of the Muslim force). Og kap o9.5 The following may not fight in jihad: (1) Someone in debt, unless his creditor gives him leave; (2) or someone with at least one Muslim parent, until they give their permission.
[iv] Koranen 2:225 «Allah vil ikke holde dere ansvarlig for formålsløse eder, men han vil visselig holde dere ansvarlig for de edene som blir avlagt med seriøs intensjon i hjertet deres.» Yusuf Ali: “Allah will not call you to account for thoughtlessness in your oaths, but for the intention in your hearts.”
[v] De to første ordene i navnet kan oversettes med «Islamsk fellesskap» og «Det islamske samfunnet». Milli Görüş betyr «nasjonal visjon», men ordet Milli har også en referanse til religiøst fellesskap. Bevegelsen har hevdet at det er den siste betydningen som menes. Kilde: https://snl.no/Milli_Görüş
[vi] PS fra språkvaskeren: Brevet er sterkt nedverdigende. Det viser hvordan muslimer føler seg som «det beste folk», slik profeten deres sa at Allah hadde sagt, 3:110 og 2:143, og ikke-muslimer skal være underordnet og opptre med ydmykhet, 9:29.
— slutt på kapittel 5.