Tyskland er vårt land – K2

Republisering tillatt med kildeangivelse.

Originalens tittel: Muslime erobern Deutschland. Eine Dokumentation.
Valgt ut og kommentert av Adelgunde Mertensacher.

Utgitt av CHRISTLICHE MITTE (Kristent Senter), 59531 Lippstadt, Tyskland, 1998.

Åpent brev fra en muslim til Det Kristne Senteret (s 23ff):

«Jeg er muslim og vet hva jeg snakker om! Jeg var den første formannen i to islamske foreninger, som siden har blitt oppløst. Takket være mine språklige og politiske kunnskaper klarte jeg å trenge inn i den islamske verden, som i stor grad er stengt for europeere.

Siden 1968 har jeg observert den islamske scenen i Tyskland. Det vil si siden den tiden da ingen engang vurderte å etablere moskeer og ideen om dobbelt statsborgerskap for muslimer først oppsto. Det kristne senteret har med rette erkjent at vi opplever en inflasjon av planer for moskebygging. Dette er selvfølgelig ingen tilfeldighet.

Den snikende okkupasjonen av Tyskland og andre sentraleuropeiske stater av Det Muslimske Brorskapet, eller rettere sagt Det islamske verdensrådet, tar konkret form. For alle muslimske grupper i Tyskland er dette hovedmålet – til tross for deres rivalisering med hverandre. La ingen bli lurt av dette.

De eksisterende moskeene og sentrene for islamske foreninger og grupper i Tyskland er langt mer enn bare steder for religion, oppbyggelse og undervisning. De er i hemmelighet tilknyttet og fungerer som paramilitære trenings- og disiplinerings-sentre for et stort antall tyrkiske reservister innenfor den eksisterende islamske hemmelige hæren. Unge tyrkere som har fullført militærtjenesten sin i Tyrkia og kommer fra fundamentalistiske familier blir brakt til Tyskland av IGMG (Islamsk Milli Görüs-fellesskap). Medlemmer av IGMG blir presset til å gifte døtrene sine, som har permanent oppholdstillatelse i kraft av fødsel i Tyskland, med noen som IGMG har valgt ut. Gjennom dette ekteskapet får den unge tyrkeren også permanent oppholdstillatelse. Dermed opprettes en hemmelig hær.

Tyskland ble valgt som sentrum fordi det er landet med størst antall tyrkere i utlandet, og alt som lukter av fremmedfrykt, blir mislikt og forbudt. Dermed blir enhver legitim advarsel avvist som fremmedfrykt, noe som gir best mulig skjul for islamsk fundamentalistisk aktivitet. Jeg er kjent med tankegangen til alle islamske grupper i Tyskland. Vi, som var en liten gruppe tyske muslimer, hadde det feilaktige inntrykket at et stort antall kristenhatere kunne elimineres av fanatikerne. Men dette er umulig.

Selv den mest fromme muslim føler seg overlegen over alle kristne europeere. La ingen ha illusjoner om at denne utviklingen en dag bare vil forsvinne, det vil ikke skje.

I det siste har det vært mye snakk om dobbelt statsborgerskap for tyrkere. I mange år har islamske fundamentalister krevd dobbelt statsborgerskap, om enn ikke offentlig. Dette er fordi tyskerne selv, uvitende om de tilknyttede farene, tar seg av det.

Å oppfylle dette kravet vil representere et avgjørende skritt for islamistene i å realisere sine planer om dominans over Europa. Skulle flere av disse fundamentalistene «stikke nakken ut» for langt, kan de insistere på sitt tyrkiske statsborgerskap og dermed være trygge fra forfølgelse.

Det som er umulig i Tyrkia, kan gjøres her på tysk jord uforstyrret av tyske myndigheter: bygging av en islamsk fundamentalistisk kampstyrke fra Det Muslimske Brorskapet. Bak deres aktiviteter står IKHWAN al MUSLIMIN med base i Pakistan, og RABITA al ISLAMI med base i Mekka, begge finansiert av velstående oljestater. Hysteriet om overdrevet «fremmedfrykt» generert av de forferdelige drapene på forsvarsløse tyrkiske kvinner og barn spiller rett i hendene på islamistene. Under denne dekkende overflaten kan de utvide sin virksomhet uhindret. Enhver motstand mot islamistiske ambisjoner kan dermed bli stilnet under anklage om fremmedfrykt eller til og med oppfordring til hat.

Videre finnes det kristne kretser som til og med fremmer islams fremvekst, i den feilaktige tro at de selv vil bli spart dersom islamsk fundamentalisme seirer.

Alle bør vite at det ikke er noen dialog med islamistene. Det er bare underkastelse under fundamentalistene. Disse menneskene kjenner verken takknemlighet eller anerkjennelse for utførte tjenester. De kjenner bare nådeløst maktbegjær. Nylig er det blitt stadig tydeligere at personlige forhold mellom tyskere og tyrkere har kjølnet betraktelig. Et internt direktiv fra IGMG Köln oppfordrer til å distansere seg fra kristne, men enda mer: Det oppfordres til angrep på tyrkere for å provosere den tyske staten, slik at enhver motstand kan tolkes som fremmedfrykt, bedømmes negativt og utnyttes.

Flere uttalelser fra IGMG klargjør målene deres:

«Ned med alle politiske systemer utenfor islam! Makten tilhører utelukkende Allah, profeten og de troende. (63:8] De som motsetter seg sharia, vil få hodeskallen sin knust.»

Og enda tydeligere: «Europeeren er ateist og avgudsdyrker, ågerkar, kapitalist, sosialist, sionist, kommunist og imperialist, konstant begjærlig og full, utro og materialistisk. Han har solgt sin sjel til djevelen. [noen vers: 3:73, 4:53, 76, 161, 8:69. 59:19, alle fra Medina-tiden. Mange flere vers har en nedverdigende holdning overfor ikke-muslimer.]

De er agenter og spioner. De kan utgi seg for å være leger, sykepleiere, smarte lærere eller fagforeningsfolk, men alle er fiender av islam.» [f.eks. 5:51, 8:60]  Dette er uttalelser fra IGMG (Det tyske muslimske samfunnet) om tyskerne som vertsfolk! Jeg kan bli beskyldt for å dramatisere situasjonen. Men som «insider» har jeg fulgt denne utviklingen i årevis med økende redsel. Jeg føler meg tvunget til å påpeke en utvikling i Tyskland som – slik det ser ut til – vil bli en altomfattende katastrofe for alle europeere hvis den ikke stoppes i tide. Med den kommende katastrofen mener jeg europeernes underkastelse under den fanatiske islams diktater.

Tyske myndigheter bidrar til å utbre fundamentalistisk islam, tenk bare på de mange byggetillatelsene for moskéer: Nesten hver uke bygges en ny moské i Tyskland. Tenk også på at det er kristne kirker og kirkeaviser som promoterer kristen-islamsk dialog. La meg, som en erfaren tysk muslim og som på grunn av min politiske aktivitet har klart å trenge inn i islamske rom som vanligvis er stengt for kristne, fortelle deg: Det finnes ingen kristen-islamsk dialog! Fra islamsk side finnes det absolutt ingen dialoger som tar sikte på gjensidig forståelse. Det finnes bare underkastelse! Ifølge islamsk lære må alle ikke-muslimer underkaste seg islam. [jf 4:141]. Det som ikke sies høyt, er målet om å svekke kristendommen. Ingen regjerende politiker burde fortelle meg at de ikke vet dette!

Politikerne, valgt av fromme kristne, forråder sine egne velgere. De lar sin egen religion bli presset til randen i sitt eget land. Og dette til tross for at de har den eksplisitte formaningen og advarselen i Bibelen sin: «Hvis du ønsker en fremmed velkommen, vil han bringe deg uro, og du vil bli en fremmed i ditt eget hus.» (Sirak 11:34). Det er skammelig at de må høre dette fra en muslim!

[Siraks bok: «Sirak, tidligere Jesu Siraks sønns visdom, er det eldste og lengste av Det gamle testamentes apokryfe skrifter, og et utpreget eksempel på jødisk visdoms-litteratur med ordspråk, leveregler, formaninger og dikt til visdommens pris.» Skrevet på hebraisk ca 180 f.Kr.

Sirak 11:34 i en moderne oversettelse: «Ta en fremmed inn i ditt hus – og han kommer til å lage uro og forvirring og gjøre deg fremmed for dine egne.» Kilde

Tilsvarende innhold som Sirak 11:34 finner vi i Ordspr. 5,8-10.]

Selv om jeg er tysk muslim, er jeg imot at tyske borgeres klare tankegang skal overskygges av lyslenker og annet slikt. Tyskerne bærer ikke på fremmedfrykt. Dette spøkelset er kun skapt for å kneble enhver kritikk. og for å skjule faren for at Tyskland skal bli fullstendig infiltrert av fanatiske muslimer.

Politikere kommer ikke til å få noen takk for sin støtte til et flerkulturelt samfunn. Det eneste de oppnår er å oppmuntre antityske og antikristne krefter til å begå enda større overgrep mot tyske borgere. Tyske politikere bør innse at utenlandske muslimer bare ler av tanken på «dumme tyske menn». Alle som uttrykker sin støtte til et flerkulturelt samfunn, bør slutte å lure seg selv til å tro at de vil bli spart i fremtiden. De kommer til å bli undertrykt og knust akkurat som alle andre ikke-muslimer. Fordi fanatiske muslimer er egoister som ikke tolererer noe, absolutt ingenting, bortsett fra seg selv.»

Dette åpne brevet fra 1995 finnes i islamarkivet til Det Kristne Senteret (Christlichen Mitte, CM). Det er publisert uten forfatterens navn og adresse for å beskytte vedkommende.

Islam på fremmarsj

 «I midten av april 1997 rapporterte pressebyråer, med henvisning til et intervju i Berlin-avisen Tagesspiegel: Presidenten for det føderale kontoret for beskyttelse av grunnloven, Peter Frisch, har oppfordret alle muslimer som bor i Tyskland til å sende døtrene sine på skolen uten hodetørkler … Demonstrativ bruk av hodetørkler på skolen er et tegn på ekskludering … Islam vil sannsynligvis være det største problemet for Tysklands indre sikkerhet i det neste århundret … For å motvirke denne faren er det behov for mer toleranse fra begge sider …»

At presidenten for det føderale kontoret for beskyttelse av grunnloven bruker ordet «toleranse» i denne sammenhengen er åpenbart hån. Gjensidig toleranse her betyr ikke det som ordlyden i utgangspunktet antyder, men snarere: Vi er forberedt på å tolerere de muslimene i Tyskland som er forberedt på å tolerere våre forventninger til dem! Eller, sagt på en annen måte: Vi vil vite hvordan vi skal skille mellom de som tilpasser seg våre ønsker og de som ikke gjør det …

Under overskriften «Hva er egentlig en ekstremist?» har innenriksdepartementet i Bayern allerede spredt en kvasi-offisiell definisjon: «Ekstremister ønsker å avskaffe den frie demokratiske grunnordenen, enten helt eller delvis. Det skilles mellom tre typer: høyreekstreme, venstreekstreme og utenlandske ekstremister… Utenlandske ekstremister tilhører enten venstreekstreme, ekstreme nasjonalistiske eller islamske ekstremistgrupper. Disse organisasjonene har som mål å etablere en islamsk stat i Tyskland også, som f.eks den i Iran. Dermed aksepterer de risikoen for å krenke essensielle konstitusjonelle prinsipper (for eksempel menneskeverd, likhet, religionsfrihet, ytringsfrihet og kunstnerisk uttrykksfrihet).» (s 27) (Informasjonsbrosjyre «Portrett av en etterretningstjeneste», s. 8-9)

Al-Islam spør:

«Hvem, om ikke utenlandske muslimer, skapte den muslimske infrastrukturen her i Tyskland, spesielt i forhold til den tyske staten? … Hvem av oss muslimer i Tyskland – enten vi er «utlendinger» eller tyskere, enkeltpersoner eller organisasjoner – ønsker til syvende og sist en islamsk stat i Tyskland, og hvem gjør det ikke? …Her kan man også spørre: Hvem vil leve i henhold til sharia-loven, og hvem vil ikke? For spørsmålet er selvfølgelig: Hvem vil at folket i dette landet skal organisere samfunnet sitt i henhold til Allahs vilje, slik vi muslimer tror er befalt av Allahs ord – Koranen – og eksemplet til Hans profet Muhammed – Sunna – og hvem vil ikke? …

Nå blir disse spørsmålene reist utenfra, og hver og en av oss kan måtte konfrontere dem. «Å ta et standpunkt, det er det som ligger foran oss.» Al-Islam aktuell, nr. 3/97, s. 2 ff.

Under tittelen «Snart 3 000 000 tyske muslimer» profeterer «Islamsk senter for Da’wa og informasjon, Köln» i brosjyren sin «Islam i bevegelse» (u.å.):

«Det religiøse landskapet i Tyskland har endret seg. Både forvandlingen og årsakene er svært interessante og krever grunnleggende vurdering… Ifølge en prognose fra Paris’ nasjonale demografiske institutt vil det totale antallet muslimer vokse til rundt 1,6 milliarder innen årtusenskiftet. Samtidig vokser antallet muslimske borgere i Tyskland. …

Dette refererer ikke til utenlandske muslimer, men til tyske statsborgere …  Mellom 1968 og 1989 var vekstraten omtrent 142 % på tjue år. Basert på det matematiske prinsippet om dobling kan antallet tyske muslimer i år 2000 anslås til omtrent 6 000 000, som er omtrent en tiendedel av den tyske befolkningen. I dag er tyske muslimer allerede til stede overalt: som diplomater, høytstående embetsmenn, i de væpnede styrkene og politiet, ved universiteter, innen forskning og vitenskap, og ikke minst som velstående forretningsfolk … Veksten i den tyske muslimske befolkningen kan ikke lenger utelukkende tilskrives blandede ekteskap mellom tyske kvinner og utenlandske muslimske menn, siden det finnes tyske par med barn som alle holder seg til den islamske troen.» (s 28)

Denne optimismen møtes med en kritikk om at veksten i det islamske samfunnet i Tyskland er for langsom:

«Hvorfor … finnes det ikke respektable moskeer over hele Tyskland?

… Ingen muslimske sykehus?

… Ingen muslimske leger i alle spesialiteter?

… Ingen muslimske jordmødre?

… Ingen muslimske fysioterapeuter?

… Ingen muslimske barnehager – eller i det minste én muslimsk lærer i hver barnehage?

… Minst én muslimsk lærer på hver skole? Ingen muslimsk-drevne leksehjelps-programmer?

… Ingen professorater i islamstudier ved universiteter?

… Ingen muslimske fritidsfasiliteter? (Ridestaller, treningssentre, squash- og tennissentre, svømmebassenger…)?

… Ingen utlånsbiblioteker med islamsk litteratur?

… Ingen muslimske reisebyråer som tilbyr utdanningsturer, for eksempel?

… Ingen private muslimske TV-/radiostasjoner?

… Ingen pålitelig drevne muslimske studentboliger, spesielt for jenter?

… Ingen muslimske utdanningsrådgivningssentre/ sosialtjenestebyråer?

… Ingen muslimske advokater/ rettshjelpssentre?

… Ingen kvinnelige muslimske kjørelærere?

… Ingen muslimske kvinnelige frisører/ skjønnhetsterapeuter?

… Ingen islamske banker?

… Ingen muslimske mødreomsorgs-organisasjoner? (s 29)

… Ingen muslimske pensjonisthjem?

… Ingen muslimske begravelsesbyråer?

Listen kunne absolutt forlenges, og jeg er også klar over at det er individuelle initiativer som imøtekommer behovene til det muslimske samfunnet og streber etter å tilby passende tjenester. Jeg uttrykker min dypeste respekt for disse brødrene og søstrene; måtte Allah gi dem styrke. Men alle disse fasilitetene må være tilgjengelige over hele landet. HUDA, mai/juni 1997, nr. 2.

Islamske gravplasser mangler på denne listen. På et møte for tysktalende muslimer 28. mai 1995 i Lützelbach ble det oppfordret til å opprette islamske gravplasser over hele landet, siden en muslim ifølge Muhammeds sunnah må begraves der han døde. Uttalelsen lød: «Vi har rett til våre egne gravplasser i hver kommune, og vi må kreve denne retten.»

En kommentar til dette i det påfølgende nummeret av HUDA, nr. 3, sier:

«Kapitalen fra muslimsk side (til omfattende sosiale prosjekter eller institusjoner) har vært tilgjengelig for lenge siden; den har vært tilgjengelig i tretti år, og mye kunne ha blitt oppnådd på alle områder.» (s. 63)

Den 15. januar 1995 sendte den «islamske arbeidsgruppen i Hessen» en liste med krav til den hessiske delstatsregjeringen, der de ba om at den statlig bestilte «studien om islamske organisasjoner i Hessen» skulle trekkes tilbake: «Alle tidligere mottakere av studien, spesielt alle juridiske enheter under offentlig rett, bør informeres om dens ugyldighet eller tilbaketrekking.» Denne studien bør revideres profesjonelt med deltakelse fra muslimer.»

Det kom en rekke andre krav, blant annet disse:

Etablering av islamske gravplasser i Hessen, innføring av islamsk religionsundervisning på tysk ved skoler i Hessen, ansettelse av islamske lærere, umiddelbart forbud mot undervisning med rasistisk, eurosentrisk og anti-islamsk innhold, samt umiddelbart forbud mot bruk av undervisningsmateriell og lærebøker med dette innholdet til utdanningsformål ved alle skolene i Hessen, integrering av islamske festivaler og høytider i skoledagen, og et klart, bindende dekret til alle lærere mot …

… diskriminering av muslimske elever, fremme av islamsk kultur og tradisjon i skolehverdagen, dvs. verdinøytral undervisning i religiøse verdier, aksept av religiøs praksis i skolehverdagen, aksept av islamsk etikk og moralbegreper og aksept av den islamske samfunnsorden, etablering av islamske skoler, etablering av islamske barnehager, ansettelse av islamske sosialarbeidere i ungdomssentre, sendetid for muslimer på offentlige kringkastingsstasjoner, innføring av en antidiskrimineringslov, dobbelt statsborgerskap, tillatelse til rituell slakt uten bedøvelse, kvoter for tildeling av lærlingplasser og jobber i offentlig sektor, forbud mot rasistisk, anti-islamsk valgpropaganda, osv. (s 30) Publisert i Wetzlar Courier, august 1996.

Muslimer i flertall

Åpent brev fra en lærer til Det Kristne Senter (s 30ff):

Jeg er lærer ved en ungdomsskole i en by i Rheinland. For å illustrere situasjonen ved en tysk ungdomsskole, legger jeg ved navnelisten til elevene i min 9. klasse. Alle elevene jeg refererer til som halvmånen, tilhører islamsk tro; 20 av 27 elever.

Denne overvekten av muslimske elever betyr at vi lærere må være hensynsfulle på mange måter: I heimkunnskapstimene må vi overholde islamske kostholdslover, og det samme må vi gjøre på klasseturer og i skolefeiringer. Vi må behandle Ramadan, skikkene og muslimenes særegenheter med respekt. Dette har nå gått så langt at våre egne tradisjoner blir satt på vent. Karneval, for eksempel, en langvarig tradisjon her ved Rhinen, måtte avlyses på skolen av hensyn til de muslimske barna. De lavere akademiske standardene vi må forholde oss til, påvirker også undervisningen vår.

Hvis du nå tror at vår imøtekommende holdning og vår demokratiske, vennlige undervisningsstil blir verdsatt tilsvarende av de muslimske foreldrene og elevene, tar du feil. Det motsatte er sant: Vi lærere må tåle å bli kalt «drittsekk-kristne», «kristne horer» og lignende. For å «blidgjøre» oss får vi deretter beskjed om at islam uansett kommer til å bli akseptert. Snart vil Vesten være erobret, og da ville alt være annerledes… Slike erfaringer gjør det skremmende klart at all vennligheten og løftene om imøtekommenhet fra muslimene bare er en maske. De ønsker ikke integrering, de ønsker erobring. Vi må tilpasse oss. Angrepene fra muslimske elever blir næret og oppmuntret i koranskoler. Der blir de bokstavelig talt flasket opp med hat mot kristne og alle ikke-muslimer. Koran-dogmene som læres der, blir aldri tvilt på eller stilt spørsmål ved.

Når jeg har prøvd å bevise, over tid, at den jødiske og kristne religionen og etikken eksisterte lenge før Muhammed, har jeg fått høre: ‘Alle profetene var muslimer, og Bibelen er en forfalskning.’ Det går rett å slett ikke an å overbevise og nå inn til disse menneskene, de er fanatisk knyttet til Koranen sin. Det jeg har opplevd gjentatte ganger, er at tyskernes tolerante og humane holdning blir tolket som svakhet, dumhet og dekadanse, og som et sikkert tegn på at «Allah vil overgi de vantro i våre hender» [4:141], slik en elev sa rett ut til meg.

Jeg har delt disse erfaringene og denne innsikten og frykten med overordnede og høyere myndigheter. Responsen; «hysteri» og «korsfarermentalitet», var tross alt relativt mild. Jeg har måttet lytte til enda verre ting. Kolleger med lignende erfaringer nekter å erkjenne faren. «Du er bare blitt opprørt over noe», har de sagt til meg. I beste fall hører jeg resignerte sukk eller mumling om religionsfrihet, rettsstaten og demokratiet. Men hvor er rettighetene våre? Må vi la oss bli ærekrenket i vårt eget land? Hva er så fascinerende med islam, denne ideologien om intoleranse og hat? (CM-Islam-arkivet, navn og adresse kjent)

«Islam forplikter muslimer til å etablere en stat basert på islams prinsipper. Denne forpliktelsen stammer fra de relevante forskriftene i Koranen. For eksempel leser vi i Surah 3, vers 104: «Og fra dere skal det komme et samfunn som inviterer til det gode og påbyr det rette og forbyr det gale. Disse er de vellykkede.»

Videre sier vers 110 i samme Surah: «Dere er det beste samfunn som noen gang er opprettet for menneskeheten. Dere påbyr det rette og forbyr det gale og tror på Allah…» Fra dette følger det at muslimer er kalt til å være et eksempel for andre og sikre spredning av dyd og rettferdighet blant jordens folk. En stabil samfunnsstruktur, nemlig en islamsk stat, bidrar til dette arbeidet.»

«Den tyske muftien», Köln 1997, av Mohammed Ahmad Rassoul, s. 678. Forordet innledes med koranvers 9:33: «Ære være Allah, som har sendt sitt sendebud med veiledning og den sanne religion, slik at han kan la den seire over alle religioner, selv om polyteistene skulle mislike det.»

Boken Den tyske muftien, av Mohammed Ahmad Rassoul 1997, ble utgitt som et alfabetisk oppslagsverk om juridiske spørsmål fordi

«… noen tyske myndigheter antar de har ‘perfekt’ juridisk kunnskap om islam, og derfor vilkårlig utsteder sine egne ‘fatwaer’ (juridiske meninger) om eksistensielle spørsmål for muslimske borgere i dette landet … Det er på høy tid at vi muslimer finner korrekte svar på spørsmålene som er reist … Dette verket er en ny idé og et ytterligere forsøk på å tjene islam og muslimer i Tyskland.» Den tyske muftien, s. 678. (s 32)

Forordet innledes med Koranen 9:33: «Ære være Allah, som har sendt sitt sendebud med veiledning og den sanne religion, slik at han kan la den seire over alle religioner, selv om polyteistene skulle mislike den.»  Direkte oversatt fra tysk.

[Norsk koran har denne teksten: «Han er Den som sendte Sitt Sendebud (ﷺ) med rettledning og sannhetens levemåte (religion), slik at Han kunne gjøre ham (Sendebudet ﷺ) til den øverste person over enhver levemåte (religion), selv om flergudsdyrkerne skulle mislike det.» Denne oversettelsen får frem at profeten skal være øverste leder; altså at samfunnet skal styres av den øverste muslimske lederen.]

Ifølge Koranen er det forbudt for muslimer å integrere seg. Sura 5:51 er absolutt bindende for enhver muslim: «Å, dere som har trodd! Ta ikke jødene og de kristne som allierte. De er allierte seg imellom (men ikke med dere). Den som slutter seg til dem, tilhører dem (og ikke lenger de troendes fellesskap).»

Å slutte seg til betyr å integrere seg – i enhver form.

«Hvis en muslim bor i et ikke-islamsk land og nyter juridisk sikkerhet der og fritt kan bekjenne sin tro, da er landet han bor i islamsk.»

M.S. Abdullah: „Islam für das Gespräch mit Christen“, 1995, s. 130-131. «Islam for dialog med kristne.»

Boken og forfatteren presenteres slik hos amazon.com:  «Med kunnskap og følsomhet forklarer Muhammad Salim Abdullah islams lære og begreper om orden. I mange år har han vært en kyndig forfatter av en rekke bøker, dokumentasjoner og bidrag om islam, islams historie i Tyskland og dialog mellom muslimer og kristne. Boken hans er rettet både mot kristne og muslimer og ønsker å fremme dialog basert på respekt og kunnskap om hverandres tro.  Muhammad Salim Abdullah, født i 1931, er journalist og fagkonsulent for islam innenfor det økumeniske området. Han leder det sentrale instituttet «Islam-Archiv-Deutschland» i Soest. Siden 1974 har han representert Den islamske verdenskongressen i Forbundsrepublikken Tyskland. Siden 1988 har han vært representant for Den islamske verdenskongressen ved De forente nasjoner og medlem av eksekutivrådet for kongressen i Karachi.  «Vi forventer … at den kristne siden vil innlemme islamske standpunkter i sine sosiale utviklingsprosesser på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Kilde

Boken Hva ønsker islam i Tyskland? av samme forfatter uttrykker forventningene klart:

«Vi forventer … at den kristne siden vil innlemme islamske standpunkter i sine sosiale utviklingsprosesser på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Videre mener vi at vi bør gis rett til å sikre oss at bare de kristne vi har tillit til og har gitt et mandat til, kan uttale seg i saker av sosial og religiøs betydning som angår oss. Som et minimum bør vi ha rett til å bekrefte kvalifikasjonene til disse personene før en høring, slik at vi kan avvise dem om nødvendig. Under ingen omstendigheter bør de imidlertid anse seg autorisert til å ta avgjørelser i vårt navn.

Vi oppfatter de nåværende prosedyrene på føderalt og statlig nivå som diskriminerende og at de fratar oss rettigheter. Vi ønsker at kristne og deres organisasjoner skal huske at de har et bibelsk mandat: å elske den fremmede som neste og bror. Basert på dette håper ønsker vi at kristne og deres organisasjoner både i staten og i offentligheten vil jobbe for:

1. å sikre muslimenes eksistensberettigelse gjennom at det blir lettere for dem å få statsborgerskap og bli innlemmet i samfunnet slik som andre minoriteter, og dermed også sikre dem deres levebrød, og at de får delta i det offentlige og politiske liv på alle nivåer;
2. at islamske samfunn skal få lik juridisk status som kirker;
3. at forskrifter knyttet til religionsutøvelse fjernes fra immigrasjonslovens virkeområde for utenlandske islamske religiøse organisasjoner;
4. at islamske samfunn skal få tilgang til media med tilstrekkelig tid til egenpromotering;
5. at også islamske religiøse saker behandles rettferdig i media, slik kirkene også krever;
6. at muslimer skal få kvalifisert religionsundervisning for sin ungdom på samme grunnlag som kristne samfunn, som et vanlig skolefag. Islamsk religionsundervisning må gis samme plass i offentlige skoler som kristen religionsundervisning. I land som har komparative religionsstudier for å forstå den religiøse og kulturelle arven, må islam tas fullt ut i betraktning.
7. at det foretas en revisjon av hjelpemidlene som brukes i tyske skoler om emnet islam (revisjon av lærebøker);
8. at den islamske tro blir garantert samme plass som andre trosoverbevisninger i yrkesutannelsen til utenlandske unge
9. Til slutt forventer vi at vi i den religiøse sfæren ikke først og fremst vil bli sett på som tyrkere, arabere eller tyskere, men at vår religiøse identitet fremfor alt vil bli respektert og æret.» (s 33) M.S. Abdullah: Was will der Islam in Deutschland?, 1993, s 60. Hva ønsker islam i Tyskland?

Fremtiden tilhører vår ungdom

«Ungdom er samfunnets fremtid. Derfor kan betydningen av ungdomsarbeid ikke understrekes ofte nok. … Hovedmålet er å gi unge mennesker en islamsk bevissthet, oppmuntre dem til å bygge et muslimsk samfunn i sitt miljø og å motivere dem til islamsk arbeid.» Islam her og nå, mai 1994, s. 4–5

«Fremtiden til hele det muslimske samfunnet i Forbundsrepublikken Tyskland står på spill hvis det ikke utvikles fornuftige og praktiske løsninger for utdanning av muslimsk ungdom innen denne generasjonen. … Det er blitt avgjørende for å overleve at pedagogikkfeltet tas opp…» Islam her og nå, nr. 11, 1993, s. 3. (s 34)

«Oppdragelsen av muslimske barn i ikke-islamske land krever mye omtanke og finfølelse. Hvis de unge lever seriøst og bevisst etter islamsk lære, vil de vanskelig kunne identifisere seg med de nye sosiale normene og verdiene … Ikke minst blir skolesystemet sett på som noe er ødeleggende for deres barna og deres oppdragelse og undervisning hjemme. … Det er på tide at vi gjør det klart for oss selv at Tyskland er vårt hjem, at vi er her for å bli… Moskéene våre må overtales til å være villige og innsiktsfulle nok til å flytte sine sosiale og samfunnsmessige aktiviteter til sitt nye hjem og til å realistisk ta tak i problemene som har oppstått her.»  Islam her og nå, nr. 11, 1993, s. 5.

«I nesten alle tyske byer finnes det moskeer som tilbyr koranundervisning … I motsetning til i tyske skoler er disiplin avgjørende i koranskoler. En bruker ofte vold for å holde disiplin… Hodjaene (lærerne), som sendes hit fra Tyrkia via Aiyanet (tyrkisk religiøs autoritet), har fullført universitetsstudier som også inkluderer det grunnleggende i pedagogikk.» Videre må en ta med i betraktningen at ikke alle imamer har lov til å reise utenlands, men må gjennomgå en vanskelig eksamen for å få lov til det..» Islam her og nå, mai 1995

«Islamske skoler er sjeldne, og vi muslimer har ennå ikke benyttet oss av mulighetene vi har til å drive skoler over hele landet. I denne situasjonen har IPD (Institutt for Internasjonal Pedagogikk og Didaktikk, Köln) laget et nytt undervisningsmateriell som gjør det mulig å utforme leksjoner for barn, hjemme, etter foreldreinitiativ, i moskéen, men også på skolen, som setter konseptet Tawhid (Allah er den ene ‘Gud’) i sentrum for læring og forskning innen både naturvitenskap og samfunnsvitenskap.» HUDA, desember 1996, s. 42.  [Tidsskrift med undertittel ‘Rettledning’, utgitt i Bonn.]

«Hvis denne undervisningen (islamsk religionsundervisning i skolen) i det hele tatt skal være av interesse for oss muslimer, må lærerne være muslimer og – akkurat som deres kristne kolleger – være uavhengige av Kunnskapsdepartementet… (s 35f)

Hvordan bør læreplanen se ut, og hvem bør bestemme den? Det er åpenbart at en religionsundervisning basert på Koranen og Sunnaen i langt større grad enn undervisningen i andre religiøse samfunn vil bli iakttatt i forhold til om den bryter med grunnloven. Jeg frykter at et kompromiss vil undergrave islams prinsipper så fundamentalt at de foreldrene som av overbevisning har tatt til orde for islamsk religionsundervisning i skolene, vil trekke barna sine ut. …

Derfor trenger vi muslimer alternativer som på den ene siden inkluderer de ubestridelige fordelene med islamsk religionsundervisning i skolene, på den andre siden unngår mange kompromisser som også ville oppstå fra politiske begrensninger.» Islam her og nå, mai 1995.

«Al hamdu lillah [arabisk i den tyske teksten. >> ‘All ære til Allah’]; Det er flere og flere muslimske familier i samfunnet vårt som praktiserer islam og innprenter i barna sine bevisstheten om at islam er den eneste sanne religionen. Barna blir veldig stolte av islam.» HUDA, februar 1997, s. 65.

Brevet under – datert 16. januar 1997 og ukorrigert, underskrevet av Nordrhein-Westfalen – ble sendt til et ledende medlem av organisasjonen Christliche Mitte (Kristent Senter) som svar på et avisinnlegg mot bønnerop fra minareten i Duisburg. Da brevet ble kopiert opp og distribuert blant innbyggerne i Duisburg, tok lederen av «Koordinasjonsrådet for tyrkiske foreninger» i Düsseldorf [30 km lenger sør], lsmailcelbioglu, avstand fra det og erklærte det som en forfalskning.  [Brevet er underskrevet av samme mann – på vegne av samme organisasjon i delstaten som Düsseldorf ligger i.]

Islam vil seire!

«Vi utlendinger protesterer.

Det du skriver er rasisme.

Det er fremmedfrykt!

Ikke glem:

Da Tyskland lå i ruiner, kom utlendinger og gjenoppbygde landet.

Utlendinger brakte velstand til tyskerne.

Uten utlendinger ville tyskerne fortsatt stått på ruinene sine i dag.

Derfor er den logiske konklusjonen:

Den som bygde landet, eier det.

Utlendinger er borgere.

Vi får lov til å jobbe og betale skatt.

Vi får ikke lov til å stemme.

Det er urettferdig.»

Dette er umenneskelig.

Dette er rasistisk.

Dette er menneskefiendtlig.

Vi ønsker:

Å stemme her,

å jobbe her,

å ha et ord med i laget her,

å ha vårt hjemland her.

Derfor: den neste kansleren og hans ministre må være tyrkere!!!

Korsene må forsvinne – islam er den sterkeste kraften.

Korsfarerne begikk for mange mord.

Islam vil seire.»

Koordinasjonsrådet for tyrkiske foreninger i Nordrhein-Westfalen. Ziya lsmailcelbioglu [navn]. «Allah er stor – Tyrkia er stort – vårt fedreland er i Allahs hender!!!» (CM-Islam-arkivet)

«Vår tålmodighet har tatt slutt!»

Boken Tyske tyrkere – slutten på tålmodigheten, 1993, redigert av Claus Leggewie og Zafer Senocak, presenterer seg selv som et «politisk manifest fra den tysk-tyrkiske minoriteten for politisk likhet, sosial integrasjon og kulturell autonomi»:

«Forbundsrepublikken Tyskland – et representativt demokrati – tillater seg å nekte hundretusenvis av mennesker deltakelse i det politiske samfunnslivet, mennesker som enten er født her eller har bodd her lenge.» Den tysk-tyrkiske minoriteten vil ikke lenger akseptere dette; med stor tyngde krever den politisk likhet, sosial integrasjon og kulturell autonomi … Tålmodigheten er oppbrukt; unnskyldninger og illusjoner er oppbrukt. Det er på tide med et fundamentalt bevissthetsskifte og konkrete reformer av borgerrettigheter. «Slutten på tålmodigheten må nå bli en politisk begynnelse.» (Forord)

«Tyskland står ved et veiskille: Enten fullfører det steget til å bli en moderne stat som ikke er definert utelukkende ut fra etnisk-nasjonale termer, eller så faller det tilbake i arkaiske former for samfunnsliv… Utlendinger er truet. De er målet for angrep. Gjerningsmenn og undersåtter er tyskere. De hersker. De setter agendaen. Det er på tide at utlendingene kommer ut av denne rollen. Dette kan bare skje gjennom politisk likeverdighet. Det handler ikke om å integrere utlendingen som tysker, men som utlending. (s 37)

Det handler om å utvide begrepet for hva det vil si å være tysk. Det å være tyrkisk hører hjemme i Tyskland som et tysk element, ikke som et tyrkisk. Bare på denne måten kan landet forandre seg, en inngår i symbioser og føder en blandingskultur…» («Tyske tyrkere – slutten på tålmodigheten», s. 11)

«Et samfunn som ikke gir sine minoriteter like politiske rettigheter og ikke garanterer deres kulturelle rettigheter, er ikke demokratisk.» (Tyske tyrkere – slutten på tålmodigheten, s. 13)

«Tyrkere krever dobbelt statsborgerskap. De vil bli tyske, men også forbli tyrkiske.» (Tyske tyrkere – slutten på tålmodigheten, s. 14)

«Rasismen ønsker velkommen og utbrer tanken om den tyske rasens renhet. For dette formålet blir det gjort forsøk på å fordrive etniske og kulturelle minoriteter fra Tyskland. Spesielt til Mölln og Solingen må den tyske staten sende et klart signal mot denne rasistiske ideologien. Det er avgjørende viktig å offisielt akseptere den virkeligheten som for lengst har blitt en realitet: Tyskland har ugjenkallelig blitt et flerkulturelt samfunn … Derfor har vi lenge krevd at det blir radikalt enklere å bli innlemmet i samfunnet, samt ha mulighet for dobbelt statsborgerskap. …

Dette må ikke forstås slik at borgere som på en naturlig måte er blitt en del av samfunnet, må gi avkall på sitt primære språk,sin  religion eller andre kulturelle verdier. Selv etter å ha ervervet tysk statsborgerskap, må den dynamiske og stadig voksende kulturelle identiteten og mangfoldet til minoritetene bevares og dyrkes … Vi har alltid kategorisk avvist enhver form for vold, selv som selvforsvar, og så langt vår innflytelse rakk, frarådet vi det.» Imidlertid vokser tilbøyeligheten til selvforsvar og vil ta konkret form hvis situasjonen eskalerer. Den tyrkiske befolkningen, som ser seg selv som en del av Tyskland, vil ikke lenger la seg terrorisere, ydmyke og fornærme. … (Tyske tyrkere – slutten på tålmodigheten, s. 66 ff)

Fremtidsperspektiver

«I dag er det omtrent 2,5 millioner muslimer i Tyskland. Ved Allahs nåde lever vi i et av de rikeste landene på jorden. Dette er en stor nåde fra Allah mot oss, men også et enormt ansvar. Vi er en del av dette landet og en del av dette folket. Allah vil spørre oss på dommedag om hva vi har gjort for vårt folk, og vårt folk vil spørre oss, muslimene, hvorfor vi ikke gav islam videre. For å forhindre dette, er det helt nødvendig at vi blir bevisst vårt ansvar og tar utfordringen. … (s 38)

Når vi spør om vår fremtid i dette landet, handler det om fremtiden for hver og en av oss. Bare hvis vi klarer å bevare vår identitet og vår tro i dette samfunnet, kan vi bli en berikelse for dette samfunnet, og, om Allah vil, innta en sentral lederrolle i fremtiden. … Overalt i landet vårt hører man snakk om moralsk krise og forfall, også verdiskifte. Det er konstant snakk om en «meningskrise», og overalt diskuterer man nødvendigheten og verdien av etikk. Islam er et konkret svar og en løsning på problemene i dette samfunnet …

Vi som er født og oppvokst her, som snakker tysk og forstår mentaliteten til dette folket, former fremtiden til islam i dette landet vårt, i Tyskland. Det er avgjørende at vi har frihet til å utøve vår religion i dette landet (selv om vi ofte må kjempe for det i retten), og at det ikke er noen grunn til ikke å delta aktivt i omformingen av dette samfunnet. Jeg tror ikke det er umulig at kansleren i 2020 er en muslim, født og oppvokst i Tyskland, at vi har en muslimsk dommer i den føderale konstitusjonelle domstolen, at en muslimsk representant sitter i kringkastingsrådet og sikrer beskyttelsen av de konstitusjonelt garanterte rettighetene til muslimske borgere. …

Dette landet er vårt land, og det er vår plikt å forandre det til det bedre. Med Allahs hjelp vil vi gjøre det til vårt paradis på jorden for å gjøre det tilgjengelig for den islamske ummah (nasjon, folk) og menneskeheten som helhet. Allah forandrer bare et folks situasjon når folket forandrer sin situasjon!

Ibrahim EI-Zayat

Ungdomsmagasinet Muslimsk ungdom (Muslimischen Jugend, MJ), TNT, nr. 1/9, 1996, s. 2. Ibrahim El-Zayat er generalsekretær for paraplyorganisasjonen «Islamsk råd» og forbundsformann for den muslimske studentforeningen i Tyskland (MSV).

Muslimsk ungdom (MJ) ble grunnlagt i 1994 av Muhammad Siddiq, alias Wolfgang Borgfeldt, kasserer for det sentrale rådet for tyske muslimer og aktiv i ti år ved Det Islamske Senteret i Aachen. Forbindelsen til Det Islamske Senteret i Aachen bestod selv etter at han ble fjernet som amir (formann) for shuraen (styret). Muslimsk Ungdom (MJ) holder sine såkalte møter der, inkludert det første årsmøtet under temaet «Visjon 2020». (s 39)

Siddiq er en tysk muslim som konverterte til islam i 1962. I lederartikkelen i den første utgaven av ungdomsmagasinet MJ i 1996 (ingen måned oppgitt), «TNT» – «Temaer, Nyheter, Trender», er følgende oppgaver og mål angitt:

«Vi ønsker å fremme muslimer, provosere frem sosial endring, forme miljøet, forberede fremtiden. Vi ønsker å takle dette med all den styrke og de ressursene vi har til rådighet og prøve å gi vårt beste. … Ballen ble satt i gang av noen brødre. Nå handler det om å gi muslimsk ungdom en klar retning og bruke den innledende drivkraften riktig, slik at vi allerede fra starten skaper et sterkt fundament for våre anstrengelser, slik at et sunt fellesskap senere kan vokse på det. ‘TNT’ betyr: Gripe inn, fordømme, bruke en skarp penn. [Eingreifen, anprangern, eine scharfe Feder führen]…»

I Al-Islam [tidsskrift utgitt i München], nr. 4, 1996, skriver Amal Azouaoui og Fahima Hasanein om det muslimske ungdomsmøtet i Kali i oktober 1996:

«På søndag viste søster Amina EL-Zayat oss i forelesningen «Perspektiver for islam i det 21. århundre», blant annet at det definitivt er positivt å ha en visjon om at den tyske kansleren om 50 år vil være muslim. Ingenting er umulig. Hvis vi muslimer virkelig er overbevist om vår tro og setter den ut i livet, kan vi gjøre denne visjonen til virkelighet, hvis Allah vil. (Al-Islam, s. 8)

«Vi er tyskere, og vi må forbli tyske hvis vi ønsker å yte den islamske verden noen meningsfull tjeneste. Ja, vi er først og fremst muslimer, og vårt hjemland er hele verden. Men vårt fedreland er Tyskland. Som tyske muslimer, som muslimske tyskere, bør folk kjenne oss, og erkjenne at denne religionen (Islam) kan stå fram som den fremtidige verdens-anskuelsen.» Ahmad von Denffer: «Islam Her og Nå», 1991, s. 74. (s 40)

«Muslimen-problemene (altså: med muslimene) vil ikke bare forsvinne ut i løse luften en dag fordi de sammen med sin islam forlater dette landet og Europa; nei, de vil bli værende, og islam i alle fall. … Muslimer forventer at den dominerende kulturen respekterer islam slik det er. … Tiden krever at vi muslimer ser oss selv som en integrert del av samfunnet her og planlegger og former våre liv deretter. Vi må ha mot til å vise at islam tilbyr alternativer for dette samfunnet på mange områder. Vi er forpliktet til å forme fremtiden til dette landet sammen, selv om flertallet gjentatte ganger prøver å ekskludere oss fra denne prosessen.» Islam Hier und Heute; Islam Her og Nå [tidsskrift utgitt av muslimer i Karlsruhe] nr. 10/1994, s. 3.

«Hvis vi snart, om Allah vil, klarer å sette i gang en massebevegelse, vil vi islamisere alt, fotball osv., alt, hva det så skal være. Forbered barna deres på morgendagen!»

En Hodja* fra AMGT (i dag IGMG**) ved innsettelsesseremonien til det islamske samfunnet «Osmani Zinnurein» i Köln i desember 1990.

[*Fra tyrkisk sagn-tradisjon: «En hodja er en ærestittel som brukes om en muslimsk lærer eller forkynner, men også som høflig tiltaleform overfor noen man har stor respekt for. Nasreddin Hodja er en folkekjær vismann i tyrkisk og persisk sagntradisjon. Han er både kjent som komisk og klok rollefigur i en rekke småhistorier og vitser. Nasreddin blir typisk framstilt som en hodja eller mulla med hvitt skjegg,  kjempestor turban og ridende på et esel. … Nasreddin betyr ‘troens hjelper’… »

**Islamische Gemeinschaft Milli Görüs e.V.; Det Islamske Fellesskapet Milli Görüş e.V’. «Millî Görüş: ‘Nasjonalt Utsyn’ eller Erbakanisme er en religiøs politisk bevegelse og ideologien til en rekke islamistiske partier inspirert av N. Erbakan. Den hevder at Tyrkia kan utvikle seg med sin egen menneskelige og økonomiske styrke ved å beskytte sine kjerneislamiske verdier og bekjempe imperialisme.»]

Det neste er hentet fra boken Briefe an meine Bruder – Auf dem Weg zur Muslim-Gemeinschaft (Brev til mine brødre – På vei mot Muslim-Fellesskapet), Achen 1982.

«Allahs krav til oss, de tysktalende muslimene, står fast; gjøre islam kjent blant våre medmennesker. Brødrene som har sluttet seg sammen i Muslim-Fellesskapet har gjort det til sitt oppdrag å oppfylle dette oppdraget med alt de kan.» (Briefe an meine Bruder, s. 7)

«Den muslimske trosbekjennelsen, når den uttales bevisst og med forståelse, er et handlingsprogram og et løfte om å handle.» Den som uttaler den, lover å gjøre Allahs budskap kjent for menneskeheten, og den som ikke bruker sitt liv, sine evner, sine talenter og alt Skaperen har gitt ham for å gjøre Allahs ord kjent for menneskeheten, bryter sitt løfte og blir en hykler. Vår oppgave er å gjøre Allahs ord kjent i tysktalende land.» (Briefe an meine Bruder, s. 25)

«1. januar 1982 grunnla vi i Leicester Muslim-Fellesskapet, med den hensikt å lede tysktalende mennesker til fullstendig hengivenhet til Allah og total lydighet mot Allah og Hans profet gjennom den islamske bevegelsen.» (Briefe an meine Bruder, s. 46) (s 41)

«Opprettelsen av Muslim-Fellesskapet er det viktigste som har hendt tysktalende mennesker både historisk og i nåtid. Faktisk er grunnleggelsen av Muslim-Fellesskapet av større betydning enn Karl den store, Luther, Bismarck, Hitler og alle de andre. Hvorfor? Fordi tysktalende mennesker, som alle mennesker, vil bli spurt av Allah: Har dere levd i henhold til Allahs vilje? Og fordi tysktalende mennesker, frem til grunnleggelsen av Muslim-Fellesskapet, kunne si: Vi visste ikke nøyaktig hva det betydde å leve i henhold til Allahs vilje. Men nå, etter grunnleggelsen av Muslim-Fellesskapet vil Allah si til dem: ‘Hvorfor visste dere ikke det?  Har jeg ikke oppreist blant dere et samfunn som påbyr det rette og forbyr det gale, og som tror på Allah?’ Til dette kan tysktalende mennesker nå bare kan si to ting: enten: ‘Ja, men vi lyttet ikke til dem’, eller: ‘Ja, men vi hørte dem ikke.’» (Briefe an meine Bruder, s. 47)

Prinsippene for Muslim-Fellesskapet er:

«Å invitere folket i den tysktalende verden til å underkaste seg Allahs vilje, den opphøyde, den ene og eneste Gud.» (Briefe an meine Bruder, s. 49)

«Muslim-Fellesskapet er en kamporganisasjon fordi Allah elsker dem som kjemper på Hans vei, i rekker *… Dette er kjernen i kampen: å forplikte seg, å anstrenge seg og å strebe med alt man er og har.** Når dette gjøres for Allahs skyld, kaller vi det jihad.» (Briefe an meine Bruder, s. 52)

[*Koranen 61:4, «Allah elsker dem som kjemper for Hans sak oppstilt i fylking (rekker, kamporden).»

**Koranen 9:20, «De som kjemper for Allahs sak med sitt liv og eiendom, står høyt på rangstigen hos Allah.» 4:95, «Allah har gitt overlegenhet i rang til dem som kjemper med sin eiendom og sitt liv, fremfor de hjemmesittende.» Gjengitt i Bukhari 4.52.85.]

«Den grunnleggende i den muslimske troserklæringen, shahadaen, er: … et løfte om å handle, et handlingsprogram.» Dette kommer tydelig til uttrykk i ordene «ašhadu‘an – jeg vitner», som går foran de to setningene i shahadaen. «ašhadu’an» betyr ikke bare ordene «Jeg vitner», men det betyr: «Jeg bringer noe ut av meg selv som er i meg, nemlig min tro.» (Briefe an meine Bruder, s. 106)

 «Å ta imot troen og gi den videre hører uløselig sammen – for muslimen kan ikke det ene skilles fra det andre.» A. von Denffer, Brev til mine brødre – På vei mot Muslim-Fellesskapet, Aachen 1982

Tidsskriftet HDI-Info, utgitt av HDI (organisasjonen Haus des Islam, Islams hus) skriver i nr 2/1997: (s 42)

Islam er ikke stagnasjon, men fremskritt, og profeten Muhammed rådet oss til å ta minst ett skritt fremover hver dag. «Å leve islam» betyr å delta og være med å forme , ikke være en «passiv tilskuer», men en «aktiv deltaker» i å bygge en muslimsk ummah i dette landet på slutten av det 20. århundre. Og denne oppgaven som ligger foran oss er monumental, og vi kan bare makte den hvis vi alle deltar. Allahs sendebud fortalte oss tydelig at hver og en av oss er ansvarlig, altså fellesansvarlig, for å bygge islams fremtid i dette landet: menn og kvinner, brødre og søstre, gutter og jenter, tyskere og ikke-tyskere, akademikere og arbeidere – alle må hjelpe til med å takle denne vanskelige oppgaven. ..

Tidsskriftet «Islam her og nå» – utgitt av muslimer i Baden-Württemberg – innleder februarutgaven 1997 med følgende koranvers:

«Bli ikke motløse eller sorgfulle; dere vil seire hvis dere tror.» (3:139)

Under tittelen «Den muslimske kvinnens rolle» står det:

«Enhver som ønsker å behandle oss menneskelig, må være moden, være nesten forut for sin tid, hvis de lever seriøst og bevisst etter islam, en lære som intellektuelt har overvunnet den middelalderske, eurosentriske, egoistiske og arrogante 1900-tallets modernistiske overlegenhetskultur. … Og hva med vår fremtid i Europa? Den kan bli ubehagelig, for etter hvert som vi stiller krav, blir vi stadig mer ubeleilige. Vi setter demokratiet på prøve som aldri før. … Vi har bestemt oss for å leve vår tro her i vårt hjemland og å si ifra; Og om nødvendig, enda høyere enn noen gang før. … Vår respons må tåles! Vi henter vår styrke fra vår tro og også fra det faktum at vi, når det gjelder islam, er enige med våre utdannede muslimske brødre.»

Det tyske kalifatet

«Det kan ikke utelukkes at kalifatet vil bli utropt i Tyskland. Blant alle landene i Vest-Europa har Tyskland blitt det «klassiske» landet der konverteringen av den tyske befolkningen til islam går ganske raskt, slik at man kan forvente en unngåelig endring i den politiske og sosiale strukturen.»

«Fundamentalistene er de sanne muslimene. Mens antallet tilhengere av andre kirkesamfunn og religioner krymper, vokser den muslimske befolkningen raskt.» (s 43)

«Løsningen på alle problemene i denne verden er islam.»

I håp om at «tyske velgere en dag» vil bestemme seg for et «tysk kalifat» gjennom «demokratiske midler», her er oppskriften:

1. 1. Statsdannelse: Islam forplikter muslimer til å opprette en stat basert på islams prinsipper. Denne forpliktelsen stammer fra de tilsvarende reglene i Koranen. For eksempel leser vi i sura 3, vers 110: «Dere er det beste samfunnet som noen gang er skapt for menneskeheten.» Dere påbyr det som er rett, og dere forbyr det som er galt…
   2. Grunnlaget for den islamske staten: Grunnlaget for den islamske staten er troen på Allah… Den islamske styreformen er verken et teokrati, et demokrati eller diktatur, men skiller seg ut som og er preget av sin egen uavhengige stat…
   3. a) Den øverste suverene:

Det er ingen tvil om at den øverste suverene i den islamske staten er Allah…

Avsluttende bemerkninger: Når det gjelder mine egne ambisjoner, vil jeg ydmykt og oppriktig be Allah den allmektige om å få tyskernes hjerter til å banke for islam og la kalifatet oppstå på tysk jord som et lysende eksempel for Europa og resten av verden.» (M.A. Rassoul: Det tyske kalifatet, 1993, s. 137).

«Blant folket som ledes av Allah er det også tyskere, hvis anslåtte antall snart vil nå tre millioner. Hvis islam slår rot i de germanske folkenes land, er det fordi de historisk sett er disponert for islam. For de hadde ingen spesiell plass for tilbedelse av det guddommelige, ingen spesielle bilder, ingen skulptur der det guddommelige ble udødeliggjort. Helligdommer og avguder laget av stein og tre var ukjente for de germanske folkene…» (M.A. Rassoul: Den blonde imamen, 1997, s. 101).

Sheikh Nazin i sin tale ved åpningen av Ramadan i 1996: (s 44)

«En bønn hadde blitt lagt i mitt hjerte, som sa: ‘Å min Herre, jeg ønsker å nedbryte vantro. Min intensjon er å ødelegge Satans rike.’»

I kveld så jeg et tegn på seier. (Lytter: Takbir – Allahu Akbar) Det er, la oss si, fem tusen mennesker her i kveld. At Allah har samlet så mange mennesker på dette stedet for å be Hans Tarawih-bønn er et tegn på at Han vil at dette landet skal omfavne islam. Og vi vet dette fra hva den hellige Murshid Ibn Arabi sa. Og Sheikh Ibn Arabi, måtte Allah helliggjøre hans sjel, tolket og forklarte den hellige profetens ord og sa at på Sayyid Mahdis tid og før ham, kort tid før hans tilsynekomst, ville syv store folk, syv store nasjoner, omfavne islam. Syv store folk. Og de første av disse folkene er tyskerne. (Lytter: Takbir – Allahu Akbar)

 Og dette er gode nyheter, at tyskernes natur, deres indre tilstand, er veldig egnet for islam. At de er veldig åpne for islam. Er et folk ikke stort når det kan bære tre eller fem millioner av dere på hendene?

Hvis noen utfører en tjeneste for et medlem av fellesskapet til Mesteren; Allahs sendebud – fred og velsignelser være med ham – (her var det brukt arabisk transkripsjon: Sayidina Rasulullah, salla Ilahu alayhi wa sallam ), da vil den hellige profeten gå i forbønn for ham og ikke la ham forlate denne verden uten tro. Han vil forlate denne verden som muslim.

Jeg ber for disse menneskene her morgen og kveld, at Allah vil bevege deres hjerter til islam. I hver nasjon er det uvitende mennesker, uvitende mennesker, men i denne nasjonen er flertallet ikke uvitende. De gir oppholdstillatelser og jobber, ser på dere som naboer og hjelper dere i livet deres, og det er en stor tjeneste for den hellige profeten og hans folk. Og på grunn av disse bønnene og på grunn av deres tjeneste for muslimene, beveger hjertet deres seg nærmere sannheten, til tro, dag for dag.

Og de fleste menneskene som er samlet her, er slike som har blitt veiledet, slike som har fått veiledning (huda), og det vil bli flere og flere av dem. Dette stedet vil bli veldig lite, det vil bli for trangt. Neste år trenger dere et mye større lokale enn dette. Og hvis tusen mennesker får plass her, må dette lokalet neste år romme ti tusen. Det vil bli overfylt her, og den nye plassen blir overfylt. Og den vil fortsette å åpne seg stadig mer, og den vil aldri bli mindre overfylt. Islam er på vei oppover.» (Publisert i: «Der Morgenstern, Zeitschrift für die Wege zu den Himmeln» (Morgenstjernen, tidsskrift for veiene til himlene), nr. 2/96)

Oppsummering fra diskusjonen i møtet for tysktalende muslimer 19. mars 1994 i Aachen: (s 45)

«Å etablere et kalifat (i Tyskland) er håpet til enhver muslim. Allah vil lede sin religion, islam, til seier!» Videoopptak

— slutt på kapittel 2.